Holtålen kommune satser på egne ansatte for å løse økonomiske utfordringer

En aldrende befolkning og lavere fødselsrater fører til økt behov for kommunale tjenester samtidig som det er færre hender tilgjengelig til å gjøre jobben. Sammen med strammere kommuneøkonomi har denne utviklingen fått KS (Kommunesektorens organisasjon) til å varsle om en mulig kommunal kollaps.

Samtidig har kommunenes utgifter til konsulter økt. En masteroppgave fra Høgskolen i Innlandet fra 2019 fant «klare indikasjoner på at det har vært en tendens til økning i bruk av konsulenter for norske kommuner fra 2003 til 2018».

Skal man dømme fra medieoppslag i nyere tid, ser det ut til at konsulentbruken ikke har gått nevneverdig ned.

Store beløp brukes på konsulenttjenester

I 2023 kunne man lese i Budstikka [krever abonnement] at Bærum kommune brukte 61 millioner kroner i året på konsulenttjenester.

Vestre Toten kommune leide inn Ernst og Young for å bistå til opprydning etter at ansatte i hjemmetjenesten hadde varslet om en «jobbsituasjon helt ute av kontroll». Regningen endte på 2,5 millioner kroner.

Røyrvik kommune sendte 15 ansatte på lederutviklingskurs hos PwC til en prislapp på 115 000 kroner per ansatt.

Det kan være gode grunner til å bruke penger på å hente kunnskap utenfra, men det kan også være gode grunner til å utvikle kunnskap og kompetanse i egen regi slik at man ved neste korsvei er i stand til å håndtere utfordringer selv.

Bruker ressurser internt i kommunen

Holtålen kommune har rundt 2000 innbyggere og ligger langs elva Gaula sørøst i Trøndelag. Som så mange andre distriktskommuner, står de overfor demografiske og økonomiske utfordringer.

I motsetning til mange andre kommuner har Holtålen valgt å se etter svar på utfordringene blant egne ansatte og deres kunnskap heller enn å leie inn konsulenter til å foreslå løsninger.

Dette skjer gjennom prosjektet «Blanke ark». Prosjektet er initiert av ledelsen i kommunen, og målet er å bruke ressursene arbeidskraft og penger bedre.

Gjennom å «jobbe smartere» skal kommunen greie å opprettholde dagens tjenestenivå i 2025 til tross for at 100 personer i arbeidsfør alder kommer til å gå av med pensjon i løpet av de nærmeste årene.

I tillegg er det et mål å spare 5 millioner kroner på driftsbudsjettet. Siden 2000 har kommunen hatt fire perioder på Robek-lista, senest i 2016.

Alle ansatte må jobbe smartere

Vi besøkte Holtålen kommune for å lære mer om «Blanke ark» våren 2022 og skjønte raskt at prosjektet har mye til felles med deler av tankegodset bak missions, eller målrettede samfunnsoppdrag, som står sentralt i nyere innovasjonslitteratur – se for eksempel Mariana Mazzucattos bok Mission Economy.

Mazzucatto tar til orde for at man må artikulere en stor utfordring som aktører kan mobiliseres til å løse. Hun bruker månelandingen som eksempel.

I kommunen er målet å opprettholde kvaliteten på tjenestene til tross for mindre penger og arbeidskraft. For å greie det, må alle ansatte «jobbe smartere».

Hva smartere er, ble jobbet frem av 13 ulike grupper delt inn etter de ulike sektorene i kommunen. Disse gruppene hadde i oppgave å se etter forbedringer innen sine felt. Forbedringene skulle evalueres etter i hvor stor grad de bidro til å løse utfordringene med mangel på arbeidskraft og penger.

Gruppene fant ut at en sentral del av det å «jobbe smartere» er å bruke kompetansen til fagfolk i kommunen, som sykepleiere og lærere, mer effektivt. Hver gruppe besto av ansatte både fra førstelinjen som kjente den konkrete virkeligheten og ansatte fra ledelsen som kjente på presset om å kutte kostnader.

Målet er å komme frem til bedre løsninger

Tanken er at ved å sette disse ulike formene for kunnskap i dialog med hverandre, kan man komme opp med bedre løsninger og måter å gjøre ting på.

Vårt besøk i Holtålen resulterte i en vitenskapelig artikkel om hvordan tankegodset bak missions også kan anvendes i små kommuner, såkalte mikro-missions. Ikke fordi vi kan vite på forhånd at Holtålen kommer til å lykkes, men fordi vi tror grepene Holtålen gjør med tanke på å utvikle og mobilisere kunnskapen i egen organisasjon, er noe andre kommuner med fordel kan la seg inspirere av.

Dette kan bidra til å minske Kommune-Norge avhengighet av eksterne konsulenter og dermed bidra til å motvirke det Mazzucato og Collington (2023) kaller «uthuling» av offentlig sektors evne til å lære og produsere kunnskap.

Artikkelen vår – Kommunal månelanding: Målrettede samfunnsoppdrag på mikronivå – beskriver og drøfter Holtålens arbeid mer inngående og kan leses (på norsk) i Nordic Journal of Innovation in the Public Sector.

Innlegget ble først publisert av Kommunal Rapport.