Innføring av simulering: Forstå systemet, og vær strategisk

I min masteroppgave «Strategier for implementering av simuleringsbasert trening innen anestesi» har jeg undersøkt hvordan strategisk tilnærming og mål- og resultatstyring kan legge til rette for vellykket implementering av simuleringsbaserte aktiviteter. 

Funnene fra studien har ledet meg og mitt veilederteam inn i sykehusenes styringssystemer i søken etter å forstå hva som gjør at noen lykkes med å innføre denne typen aktiviteter. Innsikten og systemforståelsen skulle jeg gjerne hatt da jeg arbeidet i anestesiavdelingen i håp om å lettere få til endringer og velvilje for nye tanker og ideer.

Funnene viser at tverrfaglig samarbeid og dialog med ledelsen er essensielle faktorer for å overvinne hindringer og sikre bærekraftig drift. Disse strategiene kan inspirere andre avdelinger til å oppnå liknende suksess.

Regelmessig simuleringsbasert trening

Strategisk tilnærming og systematisk innføring ser ut til å ha betydning. I studien har jeg intervjuet fem personer som har sagt noe om dette samt lest referat fra deres møtevirksomhet og skriftlige rapporter. Deres interne samarbeid og fremgangsmåte har inspirert meg. Nå håper jeg det kan inspirere videre og ha overføringsverdi til andre avdelinger der ute.

Informantene i studien har bidratt til innføring av regelmessig simuleringsbasert trening i sin avdeling. Denne læringsmetoden er viden kjent for å styrke kliniske ferdigheter. Informantene er engasjerte fagpersoner med ulike ansvarsområder. De er sykepleiere, leger og ledere, men deler en viktig fellesnevner: De samarbeider og forstår systemet de jobber i.

Informantene har innsikt i mål- og resultatstyring som er førende for sykehusenes økonomi. De vet hvordan systemet fungerer og hva som kan bringe inn nye ressurser. 

Enkelt forklart blir aktivitetene i sykehusene bestilt av en overordnet ledelse. Aktivitetene er nøye vurdert og har en klar målsetting om å bedre pasientomsorgen. For å nå målene tilføres det ressurser til ansatte som skal utføre aktivitetene. Fremgangen eller effekten måles gjennom spesifikke parametere som ansatte overvåker og rapporterer i systemene. Den samlede effekten bør resultere i bedre pasientomsorg. 

Tett dialog med ledelsen

Mange, inkludert meg selv, vil være enige i at verdifulle aspekter ved pasientomsorgen ikke lar seg tilstrekkelig måle på denne måten. Faktum er likevel at den største pengestrømmen følger de aktivitetene som gir målbare forbedringer i pasientbehandlingen.

De jeg har intervjuet, vet alt dette og har dermed tilpasset simuleringen sin til de økonomiske føringene. Gjennom dannelsen av en tverrfaglig simuleringsgruppe har de synliggjort aktivitetens nødvendighet samt utarbeidet en ressursbesparende plan. Gruppen har ikke ventet passivt; de har invitert ledelsen til dialog. 

En ledelse som verdsetter faglig utvikling, er helt avgjørende for å lykkes med implementering av simuleringsbaserte aktiviteter. Denne avdelingen er et eksempel på det. En lydhør og engasjert ledelse kan lettere overbevises om å innføre nye aktiviteter. Det er essensielt fordi det er de som forvalter pengene og dermed ressursene.

Måler effekten av trening

Avdelingen har sammen etablert en felles målsetting for praksisen. Dermed kan planlegging, ressurser og tiltak iverksettes. Ledelsens systematiske tilnærming til de ansattes turnuser har frigjort tid slik at planen blir realistisk og gjennomførbar. Simuleringsgruppen har også sikret at møtediskusjoner blir dokumentert, noe som forplikter begge parter til å opprettholde avtalene. Ledelsen tar eierskap til praksisen og står dermed som formell bestiller.

I avdelingen ser de også betydningen av tilbakemeldinger. Simuleringstreningene evalueres av de ansatte via etablerte skjemaer. På den måten sørger de for at deres stemmer blir hørt og at nødvendige justeringer gjøres underveis. Ansatte tar derfor eierskap til praksisen, noe som opprettholder motivasjonen og engasjementet.

Simuleringsgruppen måler også effekten av treningene slik resultatstyring forutsetter. Det kan være opplevde forbedringer i kliniske ferdigheter og hvordan det direkte forbedrer klinisk praksis. Rapportering av data som viser dette, kan dermed sies å være målbare resultater som bedrer pasientomsorgen. Slike «positive» resultater vil i teorien kunne opprettholde finansieringen av simuleringstjenesten og dermed driften av den.

Tips for å lykkes med implementeringsarbeidet

Basert på min fortolkning har flere strategier vært nyttige i denne avdelingens implementeringsarbeid. Jeg oppfordrer andre til å vurdere dem i lys av sin egen situasjon, men håper prinsippene kan inspirere andre i sitt arbeid.

• Bygg kollegiale allianser for samarbeid, idémyldring og kartlegging. 
• Utarbeid et saksgrunnlag for å belyse aktivitetens betydning. 
• Inviter ledelsen til dialog for å presentere planen og bli enige om mål. 
• Fremhev ressursbehovet for å realisere prosjektet. 
• Sikre ledelsens bestilling for godkjenning og ressurser. 
• Dokumenter fra møtene for å sikre gjensidig forpliktelse. 
• Engasjer alle ansatte for å evaluere og kontinuerlig forbedre. 
• Mål effekten for å vise til resultater på ferdigheter og pasientomsorg. 
• Rapporter oppover for å vise til verdien av investeringen.

Derfor, kjære sykepleierkolleger, oppfordrer jeg dere til å dykke dypere inn i systemet vi alle er en del av. Med kunnskap om mål- og resultatstyring kan faglige aktiviteter som er utformet i tråd med økonomiske føringer, ha større sjanse for å bli godt mottatt i avdelingen.