NSF-tillitsvalgt i Lofoten om Helse Nord-bråket: – Et rigget spill
Hovedtillitsvalgt Ida E. Pedersen er ikke nådig i sin kritikk av forslaget fra en arbeidsgruppe om å legge ned akuttberedskapen ved sykehuset i Lofoten.
Tirsdag i forrige uke la en arbeidsgruppe på oppdrag fra Helse Nord fram et forslag der de blant annet anbefalte å gjøre akuttsykehuset i Lofoten til et distriktsmedisinsk senter. Forslagene fra arbeidsgruppen skal behandles i styret i Helse Nord og deretter sendes på høring.
– Ute etter Lofoten fra starten
– Det fremstår som et rigget spill hvor de har vært ute etter nettopp Lofoten fra starten, sier Ida E. Pedersen til Sykepleien. Hun er hovedtillitsvalgt ved Nordlandssykehuset i Lofoten for Norsk Sykepleierforbund (NSF).
– Prosessen er forhastet, dårlig gjennomført og har en rekke mangler blant annet i forhold til risiko- og sikkerhetsanalysen som er utført, utdyper Pedersen.
Helse Nord svarer lenger ned i artikkelen.
Lang reisevei
Å legge ned akuttberedskapen på sykehuset i Lofoten vil ifølge Pedersen føre til at det tar 4,5 timer å reise hver vei fra Å ytterst i Lofoten og til nærmeste sykehus, Nordlandssykehuset Vesterålen på Stokmarknes.
– Og det i all slags vær og vind. Vi har én eneste vei å kjøre ut av Lofoten, og når broen er stengt, er vi isolert. Da er vi prisgitt om flyene går eller helikopteret kommer seg ned, sier Pedersen.
Hun mener å ha sett gang på gang at «de nye og bedre» helikoptrene ikke kan lande, og at folk ikke får hjelp utenfra.
– Da er det de fantastisk dyktige kollegaene mine på Nordlandssykehuset Lofoten som berger liv. De stabiliserer, opererer og holder liv i våre nære og kjære lenge nok til at hjelpen endelig kan komme frem når været tillater det.
– Grundig selektering rundt fødsel
Per i dag har Lofoten et sykehus med jordmorbemannet fødestue, med gynekolog på vakt. Denne vaktfunksjonen foreslås fjernet av arbeidsgruppen i Helse Nord.
– Slik det er i dag, er det besluttet at det ikke skal gjennomføres keisersnitt her på sykehuset, og det gjøres et grundig og nøye utvalg av hvilke fødende som tilbys å føde på sykehuset i Lofoten, sier Pedersen.
– Til tross for grundig selektering skjer av og til det utenkelige, og akutt keisersnitt må til for å redde livet til både mor og barn. Dette skjer mellom 5–7 ganger i året, og da står det om liv i løpet av minutter, fortsetter hun.
Pedersen sier at ved akutt morkakeløsning og påfølgende blødning vil verken mor eller barn overleve transport til et annet sykehus, verken med ambulanse, fly eller helikopter.
– Overveldende støtte
Helse Nord har anslått at sykehusene i nord mangler rundt 1000 ansatte.
– Etter en uoffisiell gjennomgang i sommer har vi lokalt konkludert med at Nordlandssykehuset i Lofoten står for cirka 1 prosent av disse. Hvordan skal nedleggelse av sykehuset i Lofoten berge den bemanningskrisen Helse Nord selv har skapt på de større sykehusene?
– Hvilke reaksjoner har du fått fra ansatte og pasienter?
– Støtten fra lokalbefolkningen og det lokale næringslivet i denne saken har vært overveldende, og det viser at hele Lofoten støtter sykehuset, og at videre utvikling i regionen er avhengig av den beredskapen og tryggheten vi har i dag.
– Pasientene ser på det som skjer, med bekymring og frykt for fremtiden, svarer Pedersen.
Bussvelt og hytte på havet
– Dere har flere akuttilfeller i turistsesongen. Har du noen tall på dette?
– Økende turisme både på sommer og vinter har ført til høyere tilstrømming av pasienter til sykehuset, og akuttmottaket tar imot opp mot 4000 akuttpasienter i året.
– Økt turisme har også ført til alvorlige ulykker i regionen vår, blant annet en bussvelt med 38 italienske turister og en hytte som fløy på havet med fire turister i, alt innenfor bare noen dager av hverandre. 14 av turistene i bussulykken og alle fire fra hytta som blåste på havet, ble innlagt på sykehuset i Lofoten med mer eller mindre alvorlige skader.
– Her beviste våre fagfolk igjen at de står godt rustet til å ta imot og redde liv når det gjelder som mest.
Flytter ikke fra Lofoten
– Tror du noen av sykepleierne vil flytte på seg om akuttilbudet forsvinner?
– Vi kommer ikke til å flytte fra Lofoten for å løse bemanningskrisen andre steder i nord. Vi har valgt å bosette oss i Lofoten, og det er her vi vil være.
Pedersen tror resultatet kan bli at flere sykepleiere og annet helsepersonell går ut av yrket og finner seg andre jobber.
Frykter utdanningsinstitusjon kan forsvinne
Hun mener også at ved å legge ned akuttberedskapen i Lofoten mister de en utdanningsinstitusjon.
Nordlandssykehuset i Lofoten tar imot og utdanner sykepleierstudenter, spesialsykepleierstudenter, lærlinger og LIS 1.
– Dette forsvinner med akuttberedskapen. Hvem skal ta imot disse studentene? Hvordan kan vi forsvare å legge ned LIS 1-stillinger når det hvert år er cirka 800 nyutdannede leger, hvor halvparten står uten spesialiseringsforløp?
Enormt press på andre sykehus
Nedleggelse av akuttberedskapen og sykehuset i Lofoten vil legge et enormt press på de allerede pressede sykehusene ellers i nord, frykter Pedersen.
– Det blir ikke flere leger, kirurger og sykepleiere av den prosessen Helse Nord nå driver frem. Tvert imot vil det bli færre. Det er de samme kirurgene som skal gjøre kreftoperasjoner og sørge for at fristbruddene i kreftbehandlingen holdes nede, som må ta imot den økte strømmen av akutte pasienter fra Lofoten, sier hun.
Pedersen tror køene vil øke, presset på kirurgene og annet helsepersonell vil øke, og på et tidspunkt vil korthuset klappe sammen.
– Helsepersonell er lei av pisken, lei av å løpe fortere og lei av å stå i et system som ikke ser våre behov som mennesker og som fagpersonell, sier hun.
Avtroppende
Pedersen forteller at hun er avtroppende hovedtillitsvalgt for NSF på Nordlandssykehuset Lofoten.
– Jeg er gravid og har en uke igjen til termin. Jeg kan med hånda på hjertet si jeg er glad jeg har termin nå, mens vi fortsatt har akuttberedskap i Lofoten.
Slik svarer Helse Nord-sjefen
Administrerende direktør Marit Lind er forelagt kritikken fra Pedersen og svarer slik:
– Rapportene fra arbeidsgruppene er anbefalinger som nå tas inn i et større arbeid, som skal ende som en helhetlig plan.
– Vi får mange henvendelser med spørsmål som går på ulike detaljer i de forskjellige rapportene. Vi forstår at mange er opptatt av dette, men for oss er det viktig å understreke at dette er anbefalinger, skriver Lind i en e-post til Sykepleien.
Og legger til:
– Gjennom arbeidet med en helhetlig plan vil Helse Nord RHF vurdere alle forslag til endringer og se disse i en sammenheng. Ved behov vil vi innhente mer data. Det skal også gjennomføres en risiko- og sårbarhetsanalyse før den helhetlige planen skal sendes til styret for behandling, skriver Lind.
Før helgen utsatte Helse Nord fristen for å få på plass en helhetlig plan for endring av sykehusene i Nord-Norge. Fristen utsettes foreløpig med tre uker.
0 Kommentarer