Ny studie viser at det er mulig å bremse utvikling av diabetes type 1

At det er mulig å bremse, og kanskje også forebygge, diabetes type 1, er et internasjonalt gjennombrudd, ifølge en pressemelding fra Universitetet i Oslo.

Det er forskere fra Barneklinikken ved Oslo universitetssykehus og Universitetet i Oslo som står bak de nye funnene, som er publisert i Nature Medicine.

– Resultatene våre viser at virus bidrar i utviklingen av diabetes type 1 hos barn, sier professor emeritus og overlege Knut Dahl-Jørgensen i pressemeldingen.

Sammenheng med enterovirus

Tidligere har forskerne vist at det er en sammenheng mellom diabetes og enterovirus, ved at enterovirus lager en kronisk betennelse i bukspyttkjertelen, der insulin produseres. Nå har de gått videre, og vist at antivirusmedisiner påvirker denne produksjonen.

I en klinisk studie med 96 barn og unge mellom 6 og 16 år fikk halvparten pleconaril og ribavirin, den andre halvparten placebo.

Etter ett år hadde de som hadde fått antivirusmedisiner signifikant høyere verdier av insulin i kroppen enn de som hadde fått placebo.

Ifølge Knut Dahl-Jørgensen viser dette at behandlingen bremser sykdommen.

Han peker på at gevinsten er at sykdommen blir lettere å håndtere. Blodsukkeret kan holde seg jevnere og alvorlige senkomplikasjoner kan på lang sikt kanskje bli færre.

I Norge er det 28 000 mennesker med diabetes type 1, og rundt 3500 er barn og unge.

Trenger flere studier

Lars Krogvold, som er førsteforfatter av artikkelen i Nature Medicine sammen med ph.d.-student Ida Mynarek, sier i pressemeldingen at det er nødvendig med flere studier for å bekrefte resultatene og optimalisere behandlingen. Han og kollegene ønsker å se om antivirusmedisiner kan ha effekt også tidlig i sykdomsprosessen.

– På sikt er målet å bidra til å stoppe diabetes 1, sier Lars Krogvold.

– En vanvittig glede

Det er et team bak studien, og en i teamet er studiesykepleier Trine Roald.

Hun sier det som sykepleier er utrolig spennende å få være med på forskning, uansett resultat.

– Men det er et stort pluss når vi gjør sånne funn, sier hun.

Roald sier det har vært en vanvittig glede å følge barna og ungdommene i de tre årene de deltok i studien.

Det var to grupper barn og unge inkludert i studien, en som ble fulgt opp på Oslo universitetssykehus og en mindre gruppe som ble fulgt opp på sykehus i København. De som ble fulgt opp i Oslo, møtte de fleste gangene Trine Roald og ph.d.-student Ida Mynarek når de kom til kontroll.

Roald legger ikke skjul på at det var krevende å drive en klinisk studie under pandemien.

– Jeg er veldig fornøyd med at vi fikk det til, sier hun.

– Og jeg gir all ære til deltakerne og deres familier. De kom til kontroller, til tross for nedstengning, og påbud om munnbind og hansker, og smittevernregler som gjorde at avtaler måtte flyttes på. Det har vært et styr, men de har vært helt fantastiske.