– Før grua vi oss, nå gleder vi oss til å komme på jobb

Stadiontunet sykehjem i Bodø er et somatisk sykehjem i tre etasjer med pleiekrevende pasienter. Noen få har demens, men den er langt fremskredet. 3–4 av de 56 pasientene kan gå, resten er sengeliggende.

– Her er mye tung pleie. Vi har pasienter med krevende diagnoser som MS eller ALS, og har kompliserte sår som kan ta flere timer å stelle. Noen kan ha behov for komplisert smertelindring som for eksempel epidural, forteller Marianne Solberg.

Hun er tillitsvalgt for Norsk Sykepleierforbund (NSF) ved virksomheten.

– Nettopp fordi vi har så krevende pasienter passer det ekstra godt å ha sykepleierne i stab, sier hun.

Tok sykepleierne ut av pleien

Siden februar/mars i 2022 har de nemlig hatt sykepleiere i stab som ledd i et prosjekt initiert av KS og arbeidstakerorganisasjonene. Det heter Tørn, men i Bodø kommune fikk det navnet OBAK (optimal bruk av kompetanse).

– Vi sa vi kunne gå med på prosjektet hvis vi fikk langvakter hver fjerde helg på 12,5 timer, i stedet for vanlige vakter hver tredje helg pluss en helg hver 12. uke, sier Solberg.

Det fikk de, mens de som ikke ville, har fortsatt i vanlig helgeturnus.

Å ha «sykepleiere i stab» vil si at de har tatt sykepleierne ut av avdelingene og laget en egen sykepleieravdeling med eget kontor som skal serve hele huset. Sykepleierne blir da tatt ut av den ordinære pleiefunksjonen, og har en «på topp»-funksjon der de prioriterer de sykepleiefaglige oppgavene pluss den medisinske oppfølgingen.

Det har ført til at de kan halvere antallet sykepleiere, noe som passer bra, siden de ikke fikk nok sykepleiere til å dekke alle stillingene før.

– Tilbakemeldingene fra ansatte er at de er mye mindre utbrente nå. Det er triveligere å komme på vakt fordi man blir ikke så overbelasta lenger. Før grua vi oss, mens nå gleder vi oss til å komme på jobb.

Forandringene

Før var de to sykepleiere på hver av de tre etasjene, mens nå er de bare én. Før hadde de ansvaret for 19 pasienter, nå har de ansvaret for 56.

– Det høres ut som mer ansvar og arbeid på dere?

– Før gjorde vi flere typer oppgaver, ting som egentlig helsefagarbeiderne kan gjøre, slik som pleie, stell og mating. Nå er det mer sykepleierfaglige oppgaver som å klargjøre medisiner, gi injeksjoner, ta blodprøver, kateterskift, dokumentere, lage ulike tiltaksplaner og gjøre diverse screeninger.

– Er dere alene som sykepleier om ansvaret for de 56 pasientene?

– Nei, det er sjeldent at vi er alene som sykepleier på huset. Det var mer av det før.

– Enda dere var dobbelt så mange sykepleiere før?

– Ja, det var mer fravær før, dessuten fikk vi ikke alle stillingene besatt. Det førte til at jobben ble mer uforutsigbar. Sykepleierne kunne risikere å komme på vakt og plutselig få ansvaret for hele huset. Det var utrolig slitsomt å ikke vite hva som venta oss på jobben.

Solberg synes de har blitt en utrolig fin sykepleiergruppe:

– Tidligere hadde jeg ingen relasjon til de andre sykepleierne på de andre avdelingene. Nå har jeg flere å diskutere pasientutfordringer med, som har andre fagkunnskaper og innfallsvinkler.

Solberg synes det gjør det både hyggeligere og tryggere å gå på jobb.

– Dessuten har det en stor positiv konsekvens for pasientarbeidet, og ikke minst gir vi et mye mer likt tilbud for hele huset.

– Profesjonskampen har blussa opp

Men aldri så godt at det ikke er galt for noe:

– Profesjonskampen mellom helsefagarbeidere og sykepleiere har blussa opp igjen etter at vi tok sykepleierne ut i egen stab, sier Marianne Solberg og forklarer:

– De var misfornøyde med at sykepleierne fikk prøve turnusordning med langvakter i helgene. Det ønsket også helsefagarbeiderne, men fikk ikke samme tilbud. Dessuten førte endringene som ble gjort hos sykepleierne til at helsefagarbeiderne fikk flere oppgaver og mer ansvar.

– Hva har dere gjort for å møte helsefagarbeiderne på kritikken?

– Det blir vår del to i prosjektet som vi skal i gang med nå. Vi har letta sykepleiernes arbeidsoppgaver, nå skal vi lette helsefagarbeidernes.

Servicearbeider og langvakter

Planen er å ansette en servicearbeider som kan ta seg av ting som ikke krever helsefaglig utdanning, som å bestille varer og sette dem på plass.

– Bare én?

– Det er alt kommunen har økonomi til i første omgang.

De vil også se på hvordan det fungerer at helsefagarbeiderne går langvakter i helgene. De har hatt det i to måneder nå, og det skal evalueres.

– Hvorfor er langvakter så vanskelig å få til når dere klarte det for sykepleierne?

– Sykepleiere er ikke i stell, og det er tyngre å være i stell i 12,5 timer enn å gjøre de sykepleiefaglige oppgavene. Vi frykter at det rett og slett kan bli for tungt for dem, med alle de sengeliggende og krevende pasientene.

Samarbeider med helsefagarbeiderne

– Er det ikke en fare for at både sykepleiere og helsefagarbeidere går glipp av viktige beskjeder eller observasjoner fra hverandre når dere ikke lenger har rapporter sammen?

– På hver vakt har en helsefagarbeider ansvarsvakt. Denne går med vakttelefon og kommer til sykepleierkontoret i begynnelsen av hver vakt med oppgaver til oss og ting vi bør vite. Dessuten er vi jo i hver etasje på jobb og får med oss det som skjer.

– Får dere noen ekstra midler til dette prosjektet?

– Nei, dette er noe vi gjør for vår egen del. Vi kan ikke sitte og vente på at noe skal skje ovenfra.