– Psykisk helsevern utgjør 28 prosent av alle sakene våre

2022 har vært et travelt år for de 15 pasient- og brukerombudene. Hele 17 368 henvendelser ble håndtert, noe som er ny rekord, ifølge årsrapporten som ble publisert i dag.

– Fastlegeordningen og psykisk helse er det flest tar opp, sier Jannicke Bruvik til Sykepleien.

Hun er Nasjonalt koordinerende pasient- og brukerombud.

– Psykisk helse må prioriteres

Henvendelser som gjelder psykisk helse, har økt med 55 prosent de siste fem årene.

– Det er oppsiktsvekkende. I 2018 hadde vi 1485 henvendelser, i fjor var tallet 2308, sier hun.

28 prosent av alle sakene pasientombudene får fra spesialisthelsetjenesten, handler om psykisk helse.

– Selv om det fortsatt er fastlegeordningen flest kontakter oss om, er henvendelser rundt psykisk helsehjelp feltet med størst økning totalt – uavhengig av hvorfor vi blir kontaktet, sier Bruvik.

Det er også flere innen psykisk helse som klager på at de ikke får de tjenestene de mener de har krav på, sammenliknet med de andre fagfeltene i spesialisthelsetjenesten, ifølge ombudet.

Pasienter får ulik behandling

Ombudet er bekymret.

– Pasienter blir henvist til spesialisthelsetjenesten, men får avslag fordi dette er noe helsetjenesten mener de skal få dekket lokalt. Problemet er at små kommuner sliter med å gi det tilbudet pasientene trenger, sier hun og utdyper:

– Spesialisthelsetjenesten vet ikke hvilke type tilbud de forskjellige kommunene har. Hvis ikke kommunen kan tilby behandling, så får ikke pasientene behandlingen de har krav på. Det betyr at det ikke alle får den hjelpen de trenger der de bor, sier hun.

Bruvik legger til at dette gjelder generelt, men spesielt for psykisk helsevern.

– Det er altfor store variasjoner i hvilket tilbud som finnes ute i kommunene, og det er markant ulikhet mellom by og land, sier Bruvik.

– Underlig saksbehandling

Ombudet forteller at en god del kommuner driver det hun kaller «underlig» saksbehandling.

– Hva mener du?

– Pasienter og brukere opplever å få muntlig avvisning, eller noe som er verken eller, sier hun og utdyper:

– De får for eksempel tilbud om noe annet. Det gjør det vanskelig å klage på noe du ikke har bedt om, og er et brudd på saksbehandlingsreglementet. For pasientene gjør det deres situasjon ekstra vanskelig, sier hun.

Utbredt klagefrykt

I små kommuner er det et annet fenomen som ombudene stadig støter på.

– Vi snakker mye om det her på kontoret – klagefrykt. Vi ser at jo mindre kommunen er, jo større er frykten for at en klage skal gå ut over pasientene. Altså at helsepersonell eller saksbehandler kan straffe pasienten.

Bruvik sier de prøver å berolige både pasienter og pårørende.

– Vi ser at det er svært sjelden at en klage går ut over tilbudet til pasienter eller brukere. Helsepersonell er profesjonelle og driver ikke med hevn. Selv om vi sier dette, er frykten der, så jeg vet ikke om det hjelper, sier hun.

To av ti henvendelser gjelder fastlegen

Bruvik sier at henvendelser som gjelder fastlegeordningen har økt med 44 prosent de siste fem årene og utgjør en femtedel av alle Pasient- og brukerombudets saker totalt.

– Fastlegekrisen er en pasientsikkerhetsrisiko som vi lever med fordi fastlegeordningen ikke fungerer lenger. Vår bekymring har økt i takt med utviklingen, som kun har gått i feil retning, sier Bruvik.

Hele 3329 henvendelser om fastlegeordningen kom inn i 2022.

Brennpunkt-dokumentar

– Har dere merket økning i henvendelser etter Brennpunkt-dokumentaren?

– Ja. Det har vært en økning, bekrefter Bruvik.

– Ble du overrasket over hva du så?

– Nei. Den gjenspeiler mye av det vi ser og hører om.

– Jeg er kanskje mer betenkt rundt filmingen av demente. Selv om hun sa ja, kunne du se at hun etter hvert glemte at hun ble filmet. Hadde hun syntes det var greit å bli fremstilt slik for ti år siden da hun var frisk? undrer Bruvik.