fbpx Tiår med satsing på psykisk helsevern med nedslående resultater Hopp til hovedinnhold

Tiår med satsing på psykisk helsevern med nedslående resultater

2018-OPTIMISME: Åshild Bruun-Gundersen (Frp), Carl Erik Grimstad (V) og Sveinung Stensland (H) på Stortinget da de ble intervjuet av VG de om at siste midlene for å sikre regjeringens opptrappingsplan for psykisk syke ble bevilget. Foto: Trond Solberg / VG

Opptrappingsplaner, den gylne regel og pakkeforløp. Planene for å styrke psykisk helsetilbud har kommet og feilet.

Alle er enige om at psykisk helsetilbudet ikke er godt nok. I valgkampen kommer intensjonene om forbedringer, men historien om velmente tiltak er blitt en flere tiår gammel dyster historie.

Sykepleiens redaktør Anne Hafstad påpekte dette i lederartikkelen – Ærlig talt dette kan ikke fortsette.

Sykepleiens artikkel om temaet på sykepleien.no forteller at psykisk syke dør opptil 20 år for tidlig. Mange av de tapte leveårene skyldes somatiske tilstander som kunne vært forebygget og behandlet.

Stortingsmelding i 1997

Allerede i 1997 kom stortingsmeldingen «Åpenhet og helhet – Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene». Da var det Thorbjørn Jagland (Ap) som var statsminister. Gudmund Hernes var helseminister.

Her sto blant annet dette: 

«Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud.»

Opptrappingsplan 1998

Allerede i 1998 kom en opptrappingsplan for psykisk helse for årene 1999–2006. Nå hadde Kjell Magne Bondevik overtatt roret med den såkalte Bondevik 2-regjeringen. 

Selv har Bondevik fortalt om egne psykiske problemer og sykemelding som følge av dette i 1998, blant annet i VG.

I opptrappingsplanen står det blant annet dette: 

«Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Et viktig siktemål med planen er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.»

2004 – «den gylne regel», første forsøk

I 2014 innføres «Den gylne regel» av helseminister Ansgar Gabrielsen (H). Regelen slår fast at budsjettene til rus- og psykiatribehandling skal vokse raskere enn behandling av somatiske helseplager.

Erna Solberg (H) er i gang med sin første periode som statsminister.

2010 – tommel ned for opptrappingsplanen

Forskningsrådets evaluering av opptrappingsplanen 2001–2009 ble gjort kjent, med blant annet denne dommen:

«Døgnplassantallet ved sykehusene ligger under det mål som ble satt i Opptrappingsplanen. Nedbyggingen av psykiatriske sykehjemsplasser har gått ve­sentlig raskere enn forutsatt.»

2014 – nytt forsøk med «den gylne regel» …

Helseminister Bent Høie (H) gjeninnfører den gylne regel med mål om høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå.

2018 - … og det gikk slik

En rapport fra Helsedirektoratet for perioden 2013–2017 viser at kostnadsveksten i somatikken har vært på 10 prosent, mens den i psykisk helsevern bare har vært på 2 prosent i spesialisthelsetjenesten.

– Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur, sa helseminister Bent Høie (H) i Dagens Medisin om resultatet av rapporten.

2019 – pakkeforløpet kommer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus blir innført.

Denne ferske artikkelen i Sykepleien tyder på at det ikke fungerer som planlagt: To Sintef-rapporter viser liten effekt av pakkeforløpene for psykisk helse og rus.

2020 – BUP blir evaluert

Barnevernet evaluerer BUP og konkluderer med at dagens psykiske helsevern ikke er rigget godt nok for å oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp.

«Barne­ombudet ser alvorlig på at tidligere funn ikke er tilstrekkelig fulgt opp, og at vi finner mange av de samme utfordringene i 2020,» er en av konklusjonene.

– Det er ekstremt mange av drivkreftene i helsetjenesten som prioriterer somatisk helse. Det styrer veldig mye, sa helseminister Bent Høie (H) i Sykepleiens artikkel om saken.

2021 – slakt fra Riksrevisjonen

«De regionale helseforetakene har ikke klart å nå målet [om den gylne regel] på seks år. Allikevel har ikke Helse- og omsorgsdepartementet brukt andre virkemidler enn å følge opp måloppnåelsen gjennom foretakenes rapportering i årlig melding og foretaksmøtene mellom departementet og foretakene.»

Dette skriver Riksrevisjonen i sin rapport fra en undersøkelse av psykiske helsetjenester som kom i juni. Konklusjonen er altså at utviklingen er sterkt kritikkverdig.

I rapporten påpeker Riksrevisjonen blant annet at:

  • mennesker med psykiske helseutfordringer risikerer å ikke få hjelp når de trenger det og heller ikke den anbefalte behandlingen
  • ungdom med rus- og psykiske problemer får ikke et godt nok behandlingstilbud
  • mange poliklinikker innen psykisk helsevern har ikke nok ressurser, nok kompetanse, et fleksibelt nok behandlingstilbud eller nok tid til koordinering og samarbeid

Les mer om rapporten her: 

Enighet i Arendal

Onsdag 18. august ble situasjonen i psykisk helsevern diskutert av politikere i Arendal.

Les om diskusjonen her: 

Alvorlige psykiske lidelser rammer hele kroppen

Psykiske lidelser rammer hele kroppen
Illustrasjon: Monica Hilsen

Alvorlig psykisk syke dør 10–15 år før tiden av somatiske sykdommer. Hvorfor er det slik, og hva kan sykepleiere gjøre med det?

Mennesker med alvorlige psykiske lidelser og/eller rusmiddelproblemer dør 15–20 år tidligere enn resten av befolkningen, i gjennomsnitt.

Tallet bygger på en svensk undersøkelse fra 2013. (Se graf under.)

Andelen som dør av selvmord og ulykker, er høy. Tar man disse dødsfallene ut, viser beregningen at alvorlig psykisk syke får livene sine forkortet med 10–15 år på grunn av somatiske sykdommer som kunne vært forebygget eller behandlet.

Den vanligste dødsårsaken hos alvorlig psykisk syke som dør av somatiske sykdommer, er hjerte- og karsykdom.

– Særlig innenfor schizofrene og bipolare lidelser

– Det er særlig innenfor schizofrene og bipolare lidelser man ser denne overdødeligheten, og den er litt høyere for menn enn for kvinner, påpeker Petter Andreas Ringen.

Han er psykiater ved klinikk for psykisk helse og avhengighet ved Oslo universitetssykehus (OUS) og professor ved enhet for voksenpsykiatri ved Universitetet i Oslo.

SVENSKE TALL: Grafen viser antall tapte leveår for personer med schizofreni og bipolare lidelser av «naturlige årsaker», det vil si at ulykker og selvmord ikke er medregnet. – Det er ikke grunn til å tro at tallene er veldig annerledes i Norge, sier Petter Andreas Ringen.  

 

Flere årsaker

Årsakene til den høye overdødeligheten kan være flere.

– Bildet er komplekst. Vi har ikke vist at overdødeligheten øker med bruk av antipsykotika. Det handler om en interaksjon mellom genetikk, livsstil og medikamenter. Personer med schizofreni har en enorm overforekomst av røyking. De har dårligere egenomsorg og er mindre hjelpesøkende, og i tillegg leverer vi dårligere helsetjenester til denne gruppen, sier Ringen.

I kapittelet om somatisk helse og levevaner i pakkeforløpet for psykisk helse og rus, som Ringen hadde fagansvaret for, er disse årsakene til overdødeligheten hos alvorlig psykisk syke listet opp:

  • genetisk sårbarhet knyttet til psykisk lidelse
  • levevaner:
    – røyking
    – skadelig bruk av alkohol og andre rusmidler
    – usunt kosthold
    – inaktiv livsstil
    – søvnproblemer
  • psykososialt stress og ensomhet
  • bivirkninger av legemidler
  • infeksjoner og andre sykdomstilstander forårsaket av rusmiddelbruk
  • manglende diagnostisering og forsinket behandling

– Rammer hele kroppen

– Skillet mellom kroppslig og psykisk sykdom er nok kunstig. Alle psykiske lidelser kan gi kroppslige manifestasjoner. Noen ganger kan de debutere med kroppslige eller nevrologiske symptomer. For eksempel smerter, lammelser, apati og forvirring, sier Ringen.

I 2019 holdt han og lederen i Norsk psykiatrisk forening, Ulrik Fredrik Malt, hvert sitt foredrag der de snakket om overdødeligheten hos dem med schizofrene lidelser, i regi av Hjernerådet.

Malt presenterte en lang liste over hvilke kroppslige symptomer de med schizofrene lidelser kan ha, som ikke er relatert til medisineringen.

Han nevnte blant annet nevrologiske forstyrrelser, hormonelle endringer, endringer i lungefunksjon, funksjonsforstyrrelser i tarmen, økt risiko for autoimmune sykdommer, forstyrrelser i elektrolyttnivået, metabolismen, menstruasjonen og døgnrytmen, redusert sårtilheling, forstyrret lysrefleks i øynene og endret mat- og vanninntak. I tillegg er nevroendokrine nettverk som knytter sammen sensoriske, hormonelle og homøostatiske signaler til en rekke sosiale atferdsvariabler, endret.

– Schizofreni er en utviklingsforstyrrelse i sentralnervesystemet, men den rammer hele kroppen, konkluderte Malt.

– Denne listen er ikke kontroversiell, men noe av det er veldig sjelden, kommenterer Ringen til Sykepleien.

80 prosent arvelig

Han forklarer at det er rundt 80 prosent arv bak schizofrene og bipolare lidelser.

– Vi har funnet at man sammen med en genetisk sårbarhet for en psykisk lidelse også kan arve en genetisk sårbarhet for en somatisk risikotilstand, sier han.

For eksempel har risikogener for schizofreni forbindelser med immunforsvaret i hele kroppen.

– Når vi legger dette sammen med den voldsomme somatiske oversykeligheten ved psykiske lidelser, kan vi si at dette dreier seg om «systemsykdommer» som har med hele kroppen å gjøre, sier Ringen.

Immunsystemets rolle

Ved Universitetet i Oslo har Norsk senter for forskning på mentale lidelser (Norment) vist en sammenheng mellom økt aktivitet i immunsystemet og psykiske lidelser.

– Hva kommer først: økt aktivitet i immunsystemet eller psykisk lidelse?

Vi spør Nils Eiel Steen. Han leder forskergruppen Biologisk psykiatri ved Norment og er overlege ved Oslo universitetssykehus, seksjon for psykoseforskning og førsteamanuensis ved Universitetet i Oslo.

– Mye tyder på at immunsystemet er underliggende og kommer først, vi har blant annet genetiske funn som tyder på det. Vi ser at både økt antall infeksjoner og autoimmune sykdommer gir økt risiko for schizofreni. Men funnene spriker en del. For revmatoid artritt ser det ut til å være motsatt, altså at de med revmatoid artritt har lavere risiko for å lide av schizofreni enn gjennomsnittsbefolkningen. Hva som er mekanismene her, er uklart, så det forsker vi på, sier han.

Status quo for risikofaktorene for hjerte- og karsykdom

At risikoen for hjerte- og karsykdom er høyere for personer med schizofreni, bipolar lidelse og alvorlig depresjon enn hos gjennomsnittsbefolkningen, har vi visst i mange år.

Likevel har det ikke bedret seg noe særlig:

Norment har også undersøkt om det har vært noen endring i risikoforekomsten for hjerte- og karsykdom hos dem med schizofreni og bipolare lidelser fra 2002 til 2017.

Forskerne så på vekt, lipider, blodtrykk og røyking.

– Det var ingen endring hos dem med schizofreni. For dem med bipolare lidelser har det skjedd en svak bedring. Hos gjennomsnittsbefolkningen har forekomsten av risikofaktorene gått ned, med unntak for vekt, sier Nils Eiel Steen.

– Hva betyr dette?

– Det ser ut til at somatiske lidelser hos pasienter med schizofreni eller bipolare lidelser ikke blir fanget opp av helsevesenet i like stor grad som hos gjennomsnittsbefolkningen. I tillegg får de dårligere behandling.

– Hva kan sykepleiere gjøre med det?

– De må sørge for å øke monitoreringen av vekt, kolesterol, blodtrykk og blodsukker og aktivt jobbe med intervensjoner for økt fysisk aktivitet og røykeslutt hos denne pasientgruppen, sier Steen.

Genene og vekten

Norment var tidlig ute med å vise at antipsykotika kan ha en ugunstig effekt på lipider (fettstoffer i blodet) og hormoner som kan gi økt insulinresistens, uavhengig av vektøkning.

– Det betyr at man også må følge med på lipider og glukose hos pasienter som står på disse medisinene, selv om de ikke har en klar vektøkning, sier Steen.

Norment har videre vist at det er en genetisk kopling mellom BMI, schizofreni, bipolare lidelser og unipolar depresjon (alvorlig tilbakevendende depresjon). Økt BMI ble sett ved bipolare lidelser og mest ved unipolar depresjon. Men for schizofreni var det en negativ sammenheng.

– Pasienter med schizofreni har altså en viss genetisk tilbøyelighet til å ha lav BMI. Det kan jo tyde på at medisiner og livsstil har stor betydning for utviklingen av overvekt hos denne gruppen, sier Steen.

Barndomstraumenes betydning

Norment har også vist at barndomstraumer er viktig for den kommende fysiske helsen i voksen alder. Tidlige traumer disponerer for økt vekt eller sentral fedme (magefett). Forskerne mener årsaken til det er at tidlige traumer kan gi svekket kognitiv kontroll, som kan påvirke evnen til emosjonell regulering. En typisk måte å regulere emosjonelt stress på er ved økt spising.

– Hva kan sykepleiere gjøre med det?

– De bør være oppmerksomme på pasienter som driver med emosjonell spising for å takle følelsene. Da bør pasientene få hjelp til å lære alternative stressmestringsstrategier. Våre funn tyder på at kognitiv trening vil kunne bidra til å styrke god helseatferd hos folk med alvorlige psykiske lidelser, tipser Steen.

Norment har videre vist at barndomstraumer ser ut til å fremskynde aldringsprosessen hos personer med alvorlige psykiske lidelser.

Forskerne så på 1024 voksne personer, 373 med schizofreni, 249 med bipolare lidelser og 402 friske. Så koplet de dette opp mot hvorvidt personene hadde vært utsatt for seksuelle, fysiske eller emosjonelle traumer som barn. De så også på lengden av telomerene til samtlige deltakere.

Telomerer er de beskyttende endestykkene på kromosomene som blir kortere jo eldre vi blir.

– Det viste seg at de som hadde en psykisk lidelse, hadde kortere telomerer enn de som var friske, og de psykisk syke som hadde vært utsatt for traume i barndommen, hadde enda kortere telomerer, sier Steen.

De vanligste fysiske symptomene

– Hvilke er de viktigste og vanligste fysiske symptomene pasienter med alvorlige psykiske lidelser kan få, som ikke har noe å gjøre med medisineringen?

Vi spør Petter Andreas Ringen.

– Man kan ikke uten videre fastslå hva årsaken kan være, men det sykepleiere særlig skal være obs på, som ikke trenger å være bivirkningsrelatert, er fedme, dårlig blodsukkerregulering, hyperkolesterolemi og hypertensjon. Dette vil jo øke risikoen for hjerte- og karsykdommer, som er det denne gruppen pasienter dør aller mest for tidlig av, sier han.

Kols er også en kjempeutfordring.

– Det er flere tegn og symptomer på det som sykepleiere bør lære seg. De må bruke sitt kliniske blikk. Man bør også ha lav terskel for å sende disse pasientene til spirometri-undersøkelse, råder Ringen.

Måle livvidde og vekt

– Hva er det viktigste sykepleierne skal spørre om og sjekke?

– Kartlegg levevanene. Spør om kosthold, fysisk aktivitet, tobakksbruk og alkohol- og rusbruk. Vekt og livvidde er viktige mål, og kolesteroltest og blodtrykksmåling anbefales en gang i året hos denne pasientgruppen. Du skal ha veldig høyt blodtrykk før du får symptomer.

Ringen sier han har møtt sykepleiere som føler det er stigmatiserende å mål vekt og livvidde på denne pasientgruppen.

– Noen steder henger det nok igjen en gammel kultur med fredagskos hver dag med vafler og boller. Man må få kose seg, liksom. Men det er en balanse der. Sykepleiere kan ha respekt for at forhold rundt kroppen kan være sensitive, men likevel klare å formidle at det er en naturlig del av omsorgen å måle vekt og livvidde.

OSLO 1972: Streik blir den ventede sykepleier-reaksjon på statsminister Trygve Brattclis tilbud til Sykepleieraksjonen 1972. Han vil ikke imøtekomme sykepleiernes krav om tre lønnsklassers opprykk, men vil bl. a. foreslå skattepolitiske tiltak. Her aksjonskomiteen f.v. Anne-Lise Bergenheim, Bjørg Wendelborg, Aud Vinje, Christine Thorstensen, Eva Heyerdahl og Anne-Marie Grøygaard, som holder uravsteming pr. telefon til landets sykehus. det er ventet at de ikke vil godta dette. Foto: Vidar Knai / NTB / Scanpi

Sykepleiens historiske arkiv

Sykepleien har dekket sykepleiernes hverdag helt siden 1912.

Finn ditt gullkorn blant 90 000 sider.