Tiår med satsing på psykisk helsevern med nedslående resultater

Alle er enige om at psykisk helsetilbudet ikke er godt nok. I valgkampen kommer intensjonene om forbedringer, men historien om velmente tiltak er blitt en flere tiår gammel dyster historie.

Sykepleiens redaktør Anne Hafstad påpekte dette i lederartikkelen – Ærlig talt dette kan ikke fortsette.

Sykepleiens artikkel om temaet på sykepleien.no forteller at psykisk syke dør opptil 20 år for tidlig. Mange av de tapte leveårene skyldes somatiske tilstander som kunne vært forebygget og behandlet.

Stortingsmelding i 1997

Allerede i 1997 kom stortingsmeldingen «Åpenhet og helhet – Om psykiske lidelser og tjenestetilbudene». Da var det Thorbjørn Jagland (Ap) som var statsminister. Gudmund Hernes var helseminister.

Her sto blant annet dette: 

«Pasientene får ikke all den hjelpen de trenger, personellet føler ikke at de får gjort en god nok jobb, og myndighetene makter ikke å gi befolkningen et fullverdig tilbud.»

Opptrappingsplan 1998

Allerede i 1998 kom en opptrappingsplan for psykisk helse for årene 1999–2006. Nå hadde Kjell Magne Bondevik overtatt roret med den såkalte Bondevik 2-regjeringen. 

Selv har Bondevik fortalt om egne psykiske problemer og sykemelding som følge av dette i 1998, blant annet i VG.

I opptrappingsplanen står det blant annet dette: 

«Opptrappingsplanen legger opp til en styrking av alle ledd i tiltakskjeden. Målet er å skape et helhetlig og sammenhengende behandlingsnettverk, der brukerperspektivet hele tiden skal stå i fokus. Et viktig siktemål med planen er å legge til rette for en planmessig utbygging av tilbudet til mennesker med psykiske lidelser.»

2004 – «den gylne regel», første forsøk

I 2014 innføres «Den gylne regel» av helseminister Ansgar Gabrielsen (H). Regelen slår fast at budsjettene til rus- og psykiatribehandling skal vokse raskere enn behandling av somatiske helseplager.

Erna Solberg (H) er i gang med sin første periode som statsminister.

2010 – tommel ned for opptrappingsplanen

Forskningsrådets evaluering av opptrappingsplanen 2001–2009 ble gjort kjent, med blant annet denne dommen:

«Døgnplassantallet ved sykehusene ligger under det mål som ble satt i Opptrappingsplanen. Nedbyggingen av psykiatriske sykehjemsplasser har gått ve­sentlig raskere enn forutsatt.»

2014 – nytt forsøk med «den gylne regel» …

Helseminister Bent Høie (H) gjeninnfører den gylne regel med mål om høyere vekst innen psykisk helsevern og rusbehandling enn for somatikk på regionnivå.

2018 - … og det gikk slik

En rapport fra Helsedirektoratet for perioden 2013–2017 viser at kostnadsveksten i somatikken har vært på 10 prosent, mens den i psykisk helsevern bare har vært på 2 prosent i spesialisthelsetjenesten.

– Jeg er ikke bare misfornøyd. Jeg er skikkelig sur, sa helseminister Bent Høie (H) i Dagens Medisin om resultatet av rapporten.

2019 – pakkeforløpet kommer

Pakkeforløp for psykisk helse og rus blir innført.

Denne ferske artikkelen i Sykepleien tyder på at det ikke fungerer som planlagt: To Sintef-rapporter viser liten effekt av pakkeforløpene for psykisk helse og rus.

2020 – BUP blir evaluert

Barnevernet evaluerer BUP og konkluderer med at dagens psykiske helsevern ikke er rigget godt nok for å oppfylle barns rett til best mulig helsehjelp.

«Barne­ombudet ser alvorlig på at tidligere funn ikke er tilstrekkelig fulgt opp, og at vi finner mange av de samme utfordringene i 2020,» er en av konklusjonene.

– Det er ekstremt mange av drivkreftene i helsetjenesten som prioriterer somatisk helse. Det styrer veldig mye, sa helseminister Bent Høie (H) i Sykepleiens artikkel om saken.

2021 – slakt fra Riksrevisjonen

«De regionale helseforetakene har ikke klart å nå målet [om den gylne regel] på seks år. Allikevel har ikke Helse- og omsorgsdepartementet brukt andre virkemidler enn å følge opp måloppnåelsen gjennom foretakenes rapportering i årlig melding og foretaksmøtene mellom departementet og foretakene.»

Dette skriver Riksrevisjonen i sin rapport fra en undersøkelse av psykiske helsetjenester som kom i juni. Konklusjonen er altså at utviklingen er sterkt kritikkverdig.

I rapporten påpeker Riksrevisjonen blant annet at:

• mennesker med psykiske helseutfordringer risikerer å ikke få hjelp når de trenger det og heller ikke den anbefalte behandlingen
• ungdom med rus- og psykiske problemer får ikke et godt nok behandlingstilbud
• mange poliklinikker innen psykisk helsevern har ikke nok ressurser, nok kompetanse, et fleksibelt nok behandlingstilbud eller nok tid til koordinering og samarbeid

Les mer om rapporten her: 

Enighet i Arendal

Onsdag 18. august ble situasjonen i psykisk helsevern diskutert av politikere i Arendal.

Les om diskusjonen her: