Etter den to år lange fyllekulen må vi naturlig nok stramme inn

Oslo universitetssykehus (OUS) er et pengesluk, og under koronaen var det åpne kraner på pengesekken. Etter den to år lange fyllekulen må vi naturlig nok stramme inn.

På kveldsvakt her forleden hang et oppslag på tavla på gastromedisin på Ullevål. Der het det at vi er i en svært krevende økonomisk situasjon med et negativt avvik på 550 millioner kroner. Pasientaktiviteten er lavere enn før koronaen, men ressursbruken like høy.

Under tittelen Prosess sto det at det nå vil strammes inn på portørtjenesten. Den er ikke bærekraftig. Portørene, sto det, skal derfor ikke lenger bedrive bagasjeforflytning. De skal ikke hente eller bringe senger, vil ikke lenger levere blod og annet fra Radiumhospitalet og Aker, heller medisiner og blodprøver internt på OUS. Alt dette, sto det, skal nå besørges av leverende/bestillende enhet.

Råtner på rot

Skrivet understreket at innstramningen kun rammet ikke-direkte pasientrettede tjenester. Det som ikke sto, var at den leverende/bestillende enhet jo må sies å levere direkte pasientrettede tjenester.

Det er nemlig oss – sykepleierne og helsefagarbeiderne – som enn så lenge anses som bærekraftige. Rent faktisk betød det at en av oss den kvelden måtte løpe bort til barneinfeksjon – det er på den andre siden av Ullevål – for å hente livsviktig antibiotika til en pasient. Det vil også bety at vi kvelds- og nattetid må beinfly med blodprøver over til Avdeling for medisinsk biokjemi – gudene vet hvor det ligger – når rørposten ikke fungerer.

Det skjer titt og ofte. Rørposten er ganske skral, og det synes ikke som om noen har tenkt å fikse den før Ullevål råtner på rot.

Synes ikke å forstå regnestykket

Apropos blodprøver. Heller ikke bioingeniørene er bærekraftige. Da koronaen brøt ut, fikk vi beskjed om at det skulle gjøres på post. Underforstått av sykepleiere og helsefagarbeidere. Følgen er at vi nå er én ekstra innleid på natt, blant annet fordi morgenrunden med blodprøver naturlig nok er tidkrevende.

Det er et regnestykke noen der oppe i systemet ikke synes å forstå. Strammer de inn et sted, så tyter det ut et annet sted og ender som regel opp hos oss, pleiepersonalet.

Det er Oslo sykehusservice (OSS) som står bak portørinnstramningen, gjort av en ganske voluminøs arbeidsgruppe. Deres visjon er at «OSS er ledende på støttetjenester til sykehus». Hensikten er at klinikkene ikke skal bruke unødvendig tid på administrasjon og støttefunksjoner.

Topptungt og uoversiktlig

Bent Høie brukte den samme logikken da han etter nesten to år som helseminister hadde ansatt 608 nye helsebyråkrater, én ny hver eneste dag. Målet med de 608 var ifølge ham selv å avbyråkratisere helsevesenet blant annet gjennom e-helse. Det sies å være Helse-Norges største skandale og i seg selv et milliardsluk.

For tro ikke ett sekund at de utallige arbeidsgruppene som nå nedsettes for å hanke inn 550 millioner, vil finne på å reflektere over sin egen bærekraft. Det siste administrasjonen administrerer bort, er seg selv. Europas største sykehus er nå så topptungt og uoversiktlig at vi snart velter og synker. Bokstavelig talt.

Neste år går OUS visstnok konkurs. Da er heller ikke vi – som serverer såkalt direkte pasientrettede tjenester – bærekraftige.