Er vi på vei mot å miste vår sykepleieridentitet?

Norges første sykepleierutdanning startet i 1868 ved Diakonissehuset i Oslo,ogfra 1890-tallet startet det opp flere andre sykepleierutdanninger rundt om i landet. Stort sett varte utdanningen mellom ett og to år.

Etter hvert utviklet utdanningen seg til å bli et treårig studium med seriøse ambisjonsløft og ble i 2003 et bachelorfag på høyskole- og universitetsnivå. Viktigheten av sykepleie som fag ble satt i et system, og vi har sett at kravene og forventningene til sykepleierne har blitt høyere og viktigere gjennom årenes løp.

Nå er det også en debatt om sykepleierne skal overta noen av fastlegenes oppgaver for å avlaste dem, noe som krever mye mer av fagene i utdanningen og kunnskapsnivået til sykepleierne.

På samme tid som denne debatten pågår, ser man til stadighet at det utlyses sykepleierstillinger hvor det ofte kan stå sykepleier/vernepleier, eller at det også står at vernepleiere også kan ansettes i sykepleierstillingen. Her kommer min undring inn.

To ulike utdanninger

Vi vet at sykepleierutdanningen og vernepleierutdanningen er to ulike utdanninger som har ulikt faglig innhold og ulikt utgangspunkt. Sykepleierutdanningene er helsefaglig rettet, mens vernepleierutdanningen er helse -og sosialrettet. Det betyr at sykepleien har oppmerksomheten rettet inn mot det helsefaglige og at det er fokus på sykepleiefaglig grunnlagstenkning hvor sykepleien tar utgangspunkt i sykepleieteorier.

Sykepleiefagene og grunnlagstenkningen står sterkt samtidig som den støttes tungt opp med de naturvitenskapelige emnene. Vernepleierutdanningene er rettet noe inn mot de helsefaglige fagene og sterkt inn mot de sosiale fagene. I tillegg til stor forskjell på vektlegging av fagene er det stor forskjell på kravene.

Kravet om null feil på medikamentregning er et krav i begge utdanningene, men i tillegg er det hos sykepleieutdanningene et praktisk arbeidskrav i legemiddelhåndtering. I 2017 ble det av NOKUT innført nasjonal eksamen i anatomi/fysiologi/ biokjemi fordi det var et stort behov for mer, bedre og lik kunnskap i dette faget blant sykepleierstudentene. Heller ikke dette er et krav ved vernepleieutdanningen.

På tide å ta tilbake profesjonene

Ut ifra fagene og det ulike kunnskapsgrunnlaget til disse to utdanningene skal det egentlig ikke være mulig at en sykepleier overtar profesjonsoppgaver fra en vernepleier, eller at en vernepleier overtar profesjonsoppgaver fra en sykepleier. Det som er bekymringsverdig, er at på tross av at utdanningsforløpet og kunnskapen til de to yrkesgruppene er så ulik likestilles disse to yrkesgruppene i stillingsannonser.

Min bekymring og mitt spørsmål er hvordan sykepleierutdanningen og vernepleierutdanningen kan sidestilles i utlysningstekster hvor det søkes primært etter sykepleiere? Hvilke kvalifikasjoner er det arbeidsgiver trenger når det i en utlysningstekst blir søkt etter sykepleier/vernepleier? Er det slik at linjene mellom disse to utdanningene blir visket ut og at vi ikke lengre har behov for de to ulike yrkene? Ingen av yrkesgruppene er i stand til å fylle den andres rolle, men dette er noe som arbeidsgiverne enten ikke tenker på, eller ikke tar i betraktning når det ansettes.

Skal de to ulike yrkene sidestilles, bør vel da de samme kravene og de samme fagene innføres? Eller stiller arbeidsgiver seg likegyldig til hvilke behandlinger og type pleie og omsorg som skal gis.

Hvis det er slik at arbeidsgivere ikke ser de ulike kunnskapene disse to yrkesgruppene besitter – og ikke vet forskjell på en sykepleier og en vernepleiers fagkunnskaper – tenker jeg at det er på tide at de to yrkesgruppene tar tilbake sine profesjoner, setter grenser og definerer hvem de er og hvilket kunnskapsgrunnlag de har. Hvis ikke ender vi opp med et samfunn som ikke kan levere de ulike komplekse tjenestene til de ulike pasientgruppene i samfunnet. Dette tenker jeg er bekymringsverdig og bør løftes i en større debatt.