Færre sykepleierstudenter – dette vil helsepolitikerne gjøre

Tallene fra Samordna opptak offentliggjort denne uken viser at det er nærmere 3000 færre søkere i 2022 sammenliknet med 2021. Dette er det laveste søkertallet til sykepleierstudiet siden 2013, en nedgang på 22 prosent fra i fjor.

– Det som bekymrer oss mest, er at nedgangen i antallet sykepleierstudenter er signifikant høyere enn for andre studiegrupper, kommenterte andre nestleder i Norsk Sykepleierforbund, Kai Øivind Brenden.

– Viktig å gjennomføre studiet

Høyre skulle selvsagt sett at søkertallene holdt seg stabilt høye, men innser at søkertall svinger.

– Jeg er glad for at sykepleierutdanningen fortsatt er populær, og at det er mange tusen flere søkere enn studieplasser. Det er viktig for å sikre gode og kvalifiserte sykepleiere, skriver Tone Wilhelmsen Trøen, helsepolitisk talsperson for Høyre, i en e-post. Trøen er utdannet sykepleier.

– At mange søker seg til sykepleierstudiet, er en viktig målestokk på om yrket virker attraktivt. Men like viktig som antall søkere er å sikre at studentene gjennomfører studiet og kommer seg ut i jobb som sykepleiere. Arbeidet med å få flere studenter til å fullføre må også prioriteres, skriver Trøen.

– Viktig likestillingssak

– Hva mener Høyre må gjøres for å gjøre yrket mer attraktivt?

– Skal det være attraktivt å stå i jobb som sykepleier, må en kunne jobbe i fast og full stilling. I en sektor med over 70 prosent kvinner er dette en viktig likestillingssak. I dag er deltidsandelen og sykefraværet høyt, noe som medfører at det er stort arbeidspress og mye stress for sykepleiere på jobb. Arbeidet med heltidskultur og gode arbeidsmiljø må fortsette med full styrke, mener Trøen.

– 50 millioner til reiseutgifter

Arbeiderpartiet er urolig for lavere søkertall, men håper deres politikk kan ha en positiv innvirkning på søkertallene.

– For det første er sykepleierstudiet et studie med mye praksis. For de som må reise langt, så betyr det ofte store ekstra utgifter til bo og reise. Derfor har vi nå innvilget 50 millioner for å dekke utgifter til reise og boplass til helse- og sosialfagstudenter som får praksis langt fra campus, skriver Åse Kristin Ask Bakken. Hun er stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet og utdannet sykepleier.

Bakken og Arbeiderpartiet er i likhet med Høyre opptatt av heltidskultur.

– Vi styrker heltidskulturen. Vi innfører lovfestet rett til heltid for alle yrkesgrupper, og vet at dette er spesielt viktig for ansatte i helse- og omsorgssektoren, skriver hun.

For eldreomsorgen har Arbeiderpartiet en helt egen opptrappingsplan for heltid.

– I tillegg fjerner vi den generelle adgangen til midlertidige ansettelser, skriver Bakken.

– Se på arbeidsfordelingen

– Vi har og satt ned en helsepersonellkommisjon som skal se enda nærmere på hvordan vi kan sikre nok fagfolk med riktig kompetanse i helse- og omsorgstjenesten mot 2040.

– Her skal vi blant annet se på hvordan vi sørger for riktig arbeidsfordeling av de forskjellige oppgavene på et sykehus. Er det noe legene gjør, som sykepleierne kan gjøre? Er det noe sykepleierne gjør, som helsefagarbeiderne kan gjøre? skriver Bakken til Sykepleien.

– Relevante praksisplasser

Leder for Norsk Sykepleieforbunds studenter, Sigrid Husøy Larsen, sier til Sykepleien at tiltaket med å få dekket bo- og reiseutgifter til praksis treffer rett. Det sikrer studentenes mulighet til å gjennomføre studiet på normert tid. Men mangelen på praksisplasser er fortsatt høy.

– Er dette tiltaket nok til å øke antallet søkere?

– Nei, tidligere i år kom studiebarometeret, hvor sykepleier- og grunnskolelærerutdanningen havnet på bunn. Studiet må gjøres mer attraktivt. Hvis dette er en trend, får vi ikke godt kvalifiserte søkere i fremtiden, sier Husøy Larsen.

– Sammensatte tiltak

Lederen i NSF Student ramser opp følgende prioriterte tiltak, som alle krever høyere finansiering av sykepleierutdanningen:

• Veiledningskompetansene til sykepleierne ute i praksisfeltet.
• Ansette flere lærere og gi utdanningene økt kvalitet.
• Nok relevante praksisplasser – her kan en overbooking føre til at flere må ut på lite relevante praksisplasser og dårlig oppfølging.

– Skrekkeksempelet er den som fikk kirurgipraksis i hjemmetjenesten, forteller Husøy Larsen.