– Helsepersonell snakker for lite om jod til gravide og ammende

I 2016 kom rapporten «Risiko for jodmangel i Norge» utgitt av Nasjonalt råd for ernæring etter bestilling fra Helsedirektoratet. Rapporten avdekket en alvorlig situasjon der over halvparten av landets gravide ikke får i seg nok av mineralet jod. Jod bidrar til normal utvikling av sentralnervesystemet hos fosteret, og det er derfor viktig at mor får i seg nok.

Rapporten inkluderte blant annet studier fra Norge som ikke bare viste et lavt inntak blant gravide, men også uheldige effekter av selv mild til moderat jodmangel på barnets utvikling. Studier viser at også ammende ikke får i seg nok.

Konsekvenser av selv mild til moderat jodmangel hos mor har i noen studier blitt forbundet med negativ effekt på kognitiv utvikling, språkutvikling og motorisk utvikling hos barnet ved ulike aldre.

Fortsatt jodmangel blant gravide

I 2017 lanserte Opplysningskontoret for Meieriprodukter (Melk.no) Jodkalkulatoren. Det er et brukervennlig, digitalt matvarefrekvensskjema der brukeren svarer på om lag 13 enkle spørsmål om deres inntak av jodrike matvarer. Det er få kilder til jod i det norske kostholdet, og melk, meieriprodukter og hvit fisk står for det meste av inntaket.

Ved å spørre om vanlig inntak av matvarene som bidrar med mest jod kan man få en relativt god pekepinn på om testtakeren får i seg nok jod i henhold til anbefalinger for deres gruppe eller ikke.

Resultater fra Jodkalkulatoren fra 2017–2021 ble nylig publisert i Norsk tidsskrift for ernæring. Resultatene viste at blant de 145 915 personene som har fullført kalkulatoren i tidsrommet får hele 63,9 prosent et resultat som indikerer at de ikke får i seg nok jod. Blant disse var andelen høyest blant ammende, hvor hele 71,9 prosent ikke får i seg nok.

Og det er kanskje ikke så rart at mange nordmenn fortsatt ikke får i seg nok jod når det snakkes så lite om det. Man kan ikke forvente at unge kvinner som planlegger graviditet skal vite at det er lurt å ta jod allerede før man blir gravid, eller at gravide skal vite at det er lurt å drikke melk og spise hvit fisk for å få i seg nok. Det må de lære et sted. For bare 24 år siden gikk ikke mange rundt og tenkte på at folat var viktig for gravide heller.

Kvinner trenger informasjon fra helsepersonell

Folat er et godt eksempel på at informasjonsarbeid nytter. En landsrepresentativ undersøkelse utført av Norstat på vegne av Opplysningskontoret i april 2022 viste at kjennskapen til folat er høy blant gravide (upubliserte data). Totalt 91 prosent svarte at de visste at folat var viktig når man var gravid. Men kjennskapen til jod? Den var til sammenlikning på 53 prosent.

Totalt oppga 83 prosent av de som hadde fått barn i løpet av de siste tre årene, at de hadde fått informasjon om at folat er viktig i svangerskapet av fastlege, jordmor eller helsesykepleier. For jod var tallet 34 prosent. Det er uholdbart at kvinner ikke får informasjon om jod når vi vet at så mange ikke får i seg nok.

En av hovedgrunnene til jodmangelen vi ser i dag, er at vi stadig drikker mindre melk og spiser mindre fisk. I de norske kostrådene utgitt av Helsedirektoratet anbefales det å ha et daglig inntak av magre meieriprodukter. Dette kostrådet er videre spesifisert til 3 om dagen: «Med et daglig inntak menes 3 porsjoner magre meieriprodukter hver dag. For å dekke jodinntaket bør 2 av 3 være melk, syrnet melk eller yoghurt». I tillegg finnes det et kostråd på fisk; spis fisk 2–3 ganger i uken og som pålegg. Dette er dog ikke spesifisert til å gjelde hvit fisk.

Ved å stille gravide eller ammende det enkle spørsmålet «Drikker du melk og spiser du fisk?» under oppfølgingen hos lege eller helsestasjon vil man kunne få en god pekepinn på om kvinnene kan være i faresonen for å få for lite jod, ettersom det er så få kilder til mineralet. Da kan man også samtidig informere om hvordan man kan få i seg nok.

Det å minne gravide om kostrådet om 3 om dagen og for fisk, og generelt det å følge de offentlige kostrådene, har dessuten mange flere fordeler enn bare jod. Både meieriprodukter og fisk er næringstette matvarer, og et kosthold i tråd med kostrådene vil ha gunstige effekter både for mor og barn.

Bør inn i svangerskapsomsorgen

Kan man ikke bare anbefale alle å ta kosttilskudd? Dersom mor ikke ønsker å øke inntaket av melk eller fisk bør selvfølgelig kosttilskudd anbefales i tråd med Helsedirektoratets anbefalinger. Men å automatisk anbefale dette fremfor å snakke om viktigheten av å spise mest mulig i tråd med kostrådene, vil være en fallitterklæring.

Å stadig bøte på mangler for vitaminer og mineraler i kostholdet med tilskudd, istedenfor å fremsnakke maten, er ikke veien å gå.

Informasjon om jod løser ikke hele jodproblemet, men bør være en selvsagt del av svangerskapsomsorgen. I vår undersøkelse svarte 74 prosent at de økte inntaket av meieriprodukter etter å ha fått informasjon fra helsepersonell om at det var en viktig kilde til jod, og 75 prosent svarte det samme for fisk/egg.

Tydelig og tilpasset informasjon om jod til unge kvinner før, under og etter graviditet er viktig folkehelsearbeid og vil nå alle, både med lav og høy utdanning – både de som spiser sunt og de som spiser mindre sunt. Det er på tide at dette mulighetsrommet brukes enda bedre.