Tidligere koronasyke kan få utsatt operasjonen

​Årsaken er at enkelte personer som har gjennomgått korona bør vente med operasjon og undersøkelse i narkose i inntil tre måneder fra man har hatt korona.

Dette er fordi internasjonale studier har vist høyere dødelighet etter anestesi for personer som nylig har vært smittet med koronavirus.

Har ikke eksakte tall

På hjemmesiden ber Sykehuset Telemark om at pasienter som skal til operasjon eller undersøkelse tar kontakt dersom de har vært koronasyke i løpet av de siste tre månedene.

Sjef for anestesilegene ved sykehuset, Tron Simen Doskrød, skriver til Sykepleien at de ikke har eksakte tall på hvor mange pasienter det gjelder.

– Det er som ellers i Norge – mange telemarkinger har gjennomgått covidsykdom de siste ukene. Noen av disse dukker selvsagt opp på våre operasjonslister.

Og videre:

– Vi er opptatt av å få ut informasjon tidlig, slik at pasientene våre unngår strykninger i siste liten, og ikke minst slik at vi kan få gitt nye operasjonstider så snart som mulig, skriver Doskrød.

Fire ukers ventetid

– Hvilke operasjoner og pasienter må vente på grunn av tidligere koronasykdom?

– Pasienter som skal til planlagt, «ikke-tidskritisk» kirurgi må vente fire uker etter gjennomgått covidsykdom. Dersom forløpet har vært alvorlig, og pasientene fortsatt er preget av sin covidsykdom, gjøres det individuelle vurderinger som vanligvis fører til ytterligere noe ventetid for at inngrepet skal kunne gjennomføres på en trygg og forsvarlig måte.

Gjelder ikke ved øyeblikkelig hjelp

Doksrød understreker at kirurgi i forbindelse med øyeblikkelig hjelp og tidskritisk kirurgi (for eksempel kreftkirurgi) ikke omfattes av dette.

Han opplyser at det er gjort flere større studier, hovedsakelig på deltavarianten av koronaviruset. 

– Det har vært noe diskusjon i forhold til eksakt hvor lenge man skal vente etter gjennomgått covidsykdom, skriver han.

– Med de erfaringer vi har med omikronvarianten av viruset har vi landet på fire uker, men vi gjør selvsagt individuelle vurderinger der forløpet har vært alvorlig eller pasientene har restsymptomer.

Veileder fra OUS – ikke fra Helsedirektoratet

Oslo universitetssykehus (OUS) har sendt ut en veileder, som Sykehuset Telemark benytter seg av. Den heter «Kirurgi etter gjennomgått covid-19», og ble godkjent i starten av februar i år.

Helsedirektoratet er ikke involvert i veilederen. Fagmiljøene ved sykehusene har utarbeidet dette selv.

– Helsedirektoratet har generelt vært veldig sent ute med retningslinjer under pandemien, om i det hele tatt, og når de først dukker opp er det gjerne i form av «råd» basert på konsensus heller enn kunnskapsbaserte retningslinjer, skriver overlege Jon Henrik Laake, leder for Norsk anestesiologisk forening, til Sykepleien.

– Derfor har fagmiljøene ved ulike sykehus vært nødt til å håndtere dette selv. Man har da gjerne tatt utgangspunkt i retningslinjer utviklet i land med større erfaringsgrunnlag enn i Norge. I OUS’ veileder fremgår det eksplisitt hvilken litteratur denne bygger på, skriver Laake.

Sykepleien har kontaktet Helsedirektoratet og gitt dem mulighet til å svare på Laakes kritikk, men rett person var ikke tilgjengelig i dag, fredag.

Hovedfunnene

I veilederen fra OUS står det at bakgrunnen for anbefalingen er studier fra «COVIDSurgCollaborative and GlobalSurgCollaborative».

Hovedfunn tilsier at man sju uker etter gjennomgått covid-19 har samme postoperative mortalitet som de operative pasientene som ikke har gjennomgått covid-19, ifølge veilederen.

Generelt øker postoperativ mortalitet ved pågående restsymptomer, mens den er lavere hos de som hadde asymptomatisk covid-19 sykdom. Anamnese vedrørende omfang av symptomer både under den gjennomgåtte covid-19 sykdommen og restsymptomer på tiden ved eventuell kirurgi synes derfor viktig, står det i veilederen.

Økt ventetid individuelt – ikke for gjennomsnittet

Medisinsk direktør ved Oslo universitetssykehus, Hilde Myhren, mener det er lite trolig at dette vil være av et slikt omfang at det betyr noe for gjennomsnittlig ventetid.

– Det vil kunne påvirke ventetiden for den enkelte. Dersom pasienten risikerer prognosetap ved å måtte vente på grunn av gjennomført korona vil dette vurderes særskilt. Det er risiko ved narkose og det kirurgiske inngrepet når det er kort tid siden koronasykdom. Denne risikoen forsøker vi å unngå dersom ventetiden ikke er negativ for pasienten.

– På gruppenivå er det lite trolig at dette vil være av et slik omfang at det betyr noe for gjennomsnittlig ventetid, skriver Myhren i en e-post.

En million syke

Det er nær en million nordmenn som er registrert smittet de siste tre månedene, ifølge Folkehelseinstituttets (FHI) tall. I tillegg er det mange som ikke er registrert under denne perioden. Slik har utviklingen i smitten blitt registrert av FHI: