Katrine Karlsen vant over Lyngen kommune

Katrine Karlsen hadde jobbet som sykepleier i et og et halvt år ved Lyngen legekontor da kommunen utlyste en 80 prosent sykepleierstilling der.

Hun søkte, men en annen sykepleier med lengre ansiennitet i kommunen fikk jobben, selv om Karlsen mente hun hadde fortrinnsrett til stillingen og i tillegg var den eneste sykepleieren som oppfylte alle kravene som sto i utlysningsteksten.

Ikke tilkallingsvikar eller vikar

Ulike kontrakter hadde avløst hverandre i Karlsens arbeidsforhold, men felles for dem alle var at hun ble kalt tilkallingsvikar eller vikar i kontraktene, selv om hun verken ble tilkalt eller vikarierte for en spesiell person.

«Retten anser at det ikke var noen realitet i Karlsens kontrakt som tilkallingsvikar», står det i dommen. Videre anser retten at man her har stått overfor et arbeidsforhold som for en stor del av perioden ikke bærer noen sentrale kjennetegn på et vikariat.

«Katrine Karlsen hadde etter dette fortrinnsrett til stillingen som sykepleier ved Lyngen legekontor etter arbeidsmiljølovens § 14-2», heter det i dommen.

Retten mener lederne manglet kunnskap

Retten finner det ikke sannsynliggjort at kommunen bevisst har forsøkt å omgå stillingsvernet og reglene om fortrinnsrett, men mener at tilsynelatende hadde verken kommunalsjefen for helse og omsorg, personallederen eller avdelingslederen kunnskap om ulike midlertidige ansettelsesformer, slik de er regulert i arbeidsmiljøloven, og heller ikke hvilke rettigheter som er knyttet til vikariater og øvrige midlertidige arbeidsforhold.

NSF ga ingen tilbud om juridisk bistand

Da Katrine Karlsen kontaktet Norsk Sykepleierforbund (NSF) sitt fylkeskontor i Troms og Finnmark om hjelp, fikk hun rådgivning per telefon og mail.

– Jeg fikk råd om hvordan man starter en klageprosess og ble rådet å gå via nærmeste tillitsvalgte lokalt. Men det var ikke aktuelt for meg, fordi jeg anså henne som inhabil.

Hun ble ikke tilbudt juridisk bistand.

– Hva synes du om det?

– Jeg synes egentlig ikke det var greit at de bare kunne tilby seg å være ballspiller med meg og er litt lei meg for at de ikke kunne gi meg juridisk bistand, men jeg er ikke bitter på noen måte.

 – Virker så problemfritt og enkelt

Karlsen forteller at hun har snakket med mange sykepleiere som også har erfart at det kan være vanskelig å få hjelp fra NSF når det virkelig røyner på.

– På nettsidene til NSF virker det så problemfritt og enkelt. Det står at de følger deg helt til topps i rettsapparatet om det kreves. Jeg synes kanskje de kan forandre ordlyden litt.

Nestleder i NSF, Silje Naustvik, minner om at NSF bistår årlig over 500 medlemmer med juridisk bistand, og det er om lag 250 medlemmer som hvert år får hjelp med yrkesskadesaker.

Hun forklarer videre:

 – Alle henvendelser skal starte med kontakt hos tillitsvalgt og siden fylkesnivå, før de eventuelt havner hos vår sentrale forhandlingsavdeling om de ikke finner en løsning. 

 – Likevel vil det dessverre være enkelttilfeller hvor medlemmer opplever at de ikke har fått den hjelpen de behøver, eller ikke er fornøyd med resultatet, og slike saker må vi ta lærdom av.

Fortrinnsrett ble ikke diskutert

Under rettssaken kom det frem at kommunens hovedtillitsvalgte for NSF ikke hadde nevnt mulig fortrinnsrett i ansettelsesutvalget, og ingen hadde diskutert det. Den hovedtillitsvalgte ønsker ikke å kommentere dette i Sykepleien.

– Både lederne i kommunene og NSFs hovedtillitsvalgte bør kjenne til reglene om fortrinnsrett. Kommunene er jo også pliktige til å ha årlige gjennomganger av vikarkontraktene sine. Her bør både ledere og tillitsvalgte se sitt ansvar, sier Karlsen.

Karlsen understreker at hun ikke er sur:

– Vi skal jobbe sammen og må se fremover. Dette skal vi lære av alle sammen, avslutter hun.

NSF gratulerer

 – Nå vant jo Karlsen. Viser ikke det at hun skulle vært tilbudt juridisk bistand fra NSF?

Sykepleien spør ledelsen i NSF og får svar på e-post fra fylkesleder av NSF Troms og Finnmark, Lena Røsæg Olsen:

– Innledningsvis vil jeg gratulere Karlsen med seier i tingretten. Dette er en viktig seier både for henne og for andre i arbeidslivet. Som arbeidstakere er vi avhengige av at arbeidsgivere har kompetanse og gode rutiner i forbindelse med ansettelsessaker, skriver hun og fortsetter:

– Rådgiverne i NSF, og også på kontoret i Troms og Finnmark, er de første medlemmene møter når de kontakter fylkeskontorene. Rådgiverne har kompetanse i å gi bistand og rådgi medlemmene ut ifra gjeldende lovverk.

– I ansettelsessaker er klageinstansen sivilombudet, og vårt råd i slike saker vil være å starte der. Vi har dessverre ikke kunnet følge saken opp videre da Karlsen valgte å melde seg ut av NSF. Det ble derfor ikke aktuelt å vurdere juridisk bistand, skriver Olsen.

– Er ikke reglene rundt fortrinnsrett til en stilling noe en hovedtillitsvalgte i NSF bør kunne?

– Bestemmelsen i lovverket rundt fortrinnsrett er komplekst. Uten at vi kjenner detaljene i denne saken kan det være fortrinnsrett burde vært adressert, men det er arbeidsgiver som har full styringsrett og ansvaret for at reglene blir fulgt i en ansettelse, skriver Olsen.

Erstatning

Lyngen kommune må betale erstatning til Katrine Karlsen på 136 237 kroner, samt erstatning for sakskostnader til Karlsen på 258 000 kroner.

– Vi er veldig fornøyde med dommen. Den er etter vårt syn veldig grundig og riktig. Det var godt for klienten å få medhold, sier Karlsens advokat, Helene Johansen.

Kommunen anker ikke

– Lyngen kommune har nettopp mottatt dommen og tar den til etterretning, sier rådmann Frode Karlsen til Sykepleien.

– Vi har ikke til hensikt å anke dommen, men vil gå gjennom den i detalj for å identifisere rutiner som ikke er gode nok og trenger en gjennomgang. Sistnevnte blir meget viktig for oss slik at vi unngår slike saker i fremtiden, sier han.

Kort tid etter at dommen kom, ringte Lyngens ordfører Dan Håvard Johnsen til Katrine Karlsen. Han gratulerte med seier og beklaget på vegne av kommunen.

– Ikke alene om praksisen vi har hatt

Ordføreren uttalte til Nordlys etter at dommen ble kjent:

– Katrine har kjørt en sak som får store konsekvenser for ansettelsesforhold i en haug med kommuner. Det er veldig positivt for arbeidstakere. Vi er ikke alene om den praksisen vi har hatt, slik jeg har forstått det. Det er nok en rekke kommuner som må se på sine ansettelsesprosesser hvis denne dommen blir rettskraftig.

Kjenner du til liknende eksempler hvor arbeidsgiver kanskje bruker vikarkontrakter feil?
Tips eivor.hofstad@sykepleien.no