fbpx Arbeidsrettssaken i Lyngen: Striden står om fortrinnsrett Hopp til hovedinnhold

Arbeidsrettssaken i Lyngen: Striden står om fortrinnsrett

bildet viser katrine karlsen og lovparagraf

Brukte Lyngen kommune tilkallingskontrakter ulovlig? I så fall hadde antakelig Katrine Karlsen fortrinnsrett til stillingen som sykepleier ved Lyngen legekontor og kan tilkjennes erstatning. Dom i saken kommer innen 14 dager.

Sykepleien skrev onsdag om Katrine Karlsen som vikarierte ved Lyngen legekontor i over et og et halvt år uten å få jobben som sykepleier da den ble utlyst. Hun saksøkte kommunen for brudd på fortrinnsrett.

Hvis retten kommer til at Lyngen kommune har brukt tilkallingsvikarkontraktene ulovlig, skulle Katrine Karlsen hatt fortrinnsrett da en sykepleierstilling ble utlyst i januar i fjor.

Den liknet til forveksling på stillingen hun hadde besatt som tilkallingsvikar og vikar i over et og et halvt år.

I så fall kan hun bli tilkjent erstatning på 106 237 kroner pluss oppreisningserstatning og saksomkostninger.

Nord-Troms og Senja tingrett behandlet saken 12. og 13. januar og har 14 dager på seg til å avsi dom i saken.

Ønsket seg dagjobb

bildet viser Katrine Karlsen

Jobben det var snakk om var en 80 prosent dagstilling, en attraktiv stilling siden man slipper å jobbe turnus. Det kom inn sju søkere, fem av dem hadde et fast tilsettingsforhold som sykepleier andre steder i kommunen.

Fra før har Karlsen en sønn i barneskolealder og i februar venter hun sitt andre barn med den nye samboeren som jobber turnus og er borte i lange perioder om gangen. Derfor har hun bestemt seg for at turnusarbeid er utelukket for henne.

Fakta
Utdrag av Arbeidsmiljøloven § 14-2. Fortrinnsrett til ny ansettelse

(1) Arbeidstaker som er sagt opp på grunn av virksomhetens forhold har fortrinnsrett til ny ansettelse i samme virksomhet, med mindre det gjelder en stilling arbeidstakeren ikke er kvalifisert for.

(2) Fortrinnsretten gjelder også arbeidstaker som er midlertidig ansatt og som på grunn av virksomhetens forhold ikke får fortsatt ansettelse. Dette gjelder likevel ikke arbeidstaker som er midlertidig ansatt i vikariat etter § 14-9 andre ledd bokstav b. Fortrinnsretten gjelder dessuten for arbeidstaker som har akseptert tilbud om redusert stilling i stedet for oppsigelse.

(3) Fortrinnsretten gjelder for arbeidstaker som har vært ansatt i virksomheten i til sammen minst 12 måneder i de to siste år.

Bakgrunn for saken

Da en fastlege med privatpraksis i kommunen døde sommeren 2019, ble over 600 av hans pasienter overført til Lyngen legekontor. Det var også tilknyttet en sykepleier til hans praksis. Hva som ville skje med fastlegehjemmelen var lenge uavklart.

Høsten 2020 ble det klart at legestillingen skulle organiseres ved legekontoret og at midler til en sykepleierstilling ville følge med hjemmelen, men først i november 2021 ble en ny fastlege ansatt.

For å avhjelpe på de mange økte oppgavene som fulgte i perioden hvor alt dette skulle avklares, ble Karlsen ansatt i en midlertidig stilling som tilkallingsvikar fra høsten 2019 etter først å ha vært ferievikar sommeren 2019.

Ulike kontrakter avløste hverandre, men felles for dem alle var at hun ble kalt tilkallingsvikar eller vikar. Hun jobbet tilsvarende 40 prosent til å begynne med, så 50 prosent og etter hvert 85,33 prosent på det meste, siden også koronapandemien ga økte oppgaver til legekontoret og hun fikk en vikarstilling parallelt med tilkallingsvikarstillingen.

Tilkallingsvikar uten å bli tilkalt

Karlsen mener hun bare ble kalt tilkallingsvikar på papiret.

– I realiteten var Karlsen ikke vikar for noen. Hun var ansatt som følge av et varig arbeidskraftbehov som ikke skyldtes fravær av andre ansatte, hevdet advokaten hennes, Helene Johnsen fra advokatfirmaet Haagensen og Bakkelund AS, da saken gikk for Nord-Troms og Senja tingrett 12. og 13. januar.

Advokaten påpekte at arbeidsplanene ble satt opp med Karlsens vakter åtte-ni uker i forveien og at det ikke var noen sammenheng mellom fraværet til de andre på legekontoret og når Karlsen var på jobb.

Vaktene hennes ble satt opp fast to dager i uken til å begynne med. Etter hvert ble det to dager den ene og tre dager den andre uken.

Karlsen var også den eneste sykepleieren på legekontoret, foruten avdelingslederen. Det var heller ikke lenger behov for Karlsen eller andre vikarer når ny sykepleier ble ansatt i den omstridte stillingen i februar 2021.

– Dette viser at den nye stillingen ikke var ny, men i hovedsak besto av den stillingen Karlsen hadde hatt frem til februar 2021, var advokatens påstand.

Fakta
Utdrag av Arbeidsmiljølovens § 14-9. Fast og midlertidig ansettelse

(1) Arbeidstaker skal ansettes fast. Med fast ansettelse menes i denne lov at ansettelsen er løpende og tidsubegrenset, at lovens regler om opphør av arbeidsforhold gjelder, og at arbeidstaker sikres forutsigbarhet for arbeid i form av et reelt stillingsomfang.

(2) Avtale om midlertidig ansettelse kan likevel inngås

a) når arbeidet er av midlertidig karakter

b) for arbeid i stedet for en annen eller andre (vikariat)

f) for en periode på inntil tolv måneder. Slike avtaler kan omfatte inntil 15 prosent av arbeidstakerne i virksomheten, avrundet oppover, likevel slik at det kan inngås avtale med minst én arbeidstaker.

Arbeidsgiver skal minst en gang per år drøfte bruken av midlertidig ansettelse etter bestemmelsene i dette ledd med de tillitsvalgte, blant annet grunnlaget for og omfanget av slike ansettelser, samt konsekvenser for arbeidsmiljøet.

Kommunen mener kontraktene var lovlige

Kommunen på sin side, ved advokat Elen Schmedling Gimnæs fra KS Advokatene, hevdet Karlsen var lovlig midlertidig ansatt som både tilkallingsvikar og vikar, og dermed ikke hadde fortrinnsrett da sykepleierstillingen ble utlyst.

– Vanligvis er et vikariat for en eller flere bestemte personer som er fraværende. Men det er ikke en betingelse at vikariatet kun er knyttet til fravær for en eller bestemte personer. Det kan også være for å dekke fraværet for ikke navngitte personer eller for en ubegrenset krets av mennesker, altså et generelt behov, sa Gimnæs.

Hun understreket at det kan av og til være arbeidsavtaler som befinner seg i grenseland mellom de to bokstavene i arbeidsmiljølovens §14,9. Altså mellom a (arbeid av midlertidig karakter) og b (vikariat).

Personallederen i Lyngen fortalte at de hadde utviklet noen kontraktsmaler for kommunen, og tilkallingsvikar-malene blir brukt for alle som jobber som vikarer.

– Alle på timelønn får tilkallingsvaktkontrakt. De brukes normalt for et år, sa han.

Utlysningstekst og ansettelsesprosess

Karlsen hevder hun utfylte alle kvalifikasjonskrav i utlysningsteksten til sykepleierstillingen som kom i januar 2021.

I teksten sto det blant annet:

«Vi søker sykepleier som har erfaring fra arbeid ved legekontor og vurdering av telefonhenvendelser.»

Sykepleieren som ble ansatt i stillingen manglet erfaring fra legekontor, men hadde til gjengjeld lengre ansiennitet enn Karlsen som sykepleier.

– Det var ikke ansiennitet som avgjorde valget, men en totalvurdering av kompetanse og erfaring, sa avdelingslederen.

– Hun var den beste sykepleiefaglige kandidaten, sa helse- og omsorgssjefen og påpekte også at hun hadde god trening i å vurdere telefonhenvendelser.

– Dere burde kanskje hatt «eller» i stedet for «og» i utlysningsteksten, foreslo dommeren og pekte på bindeleddet mellom «erfaring ved legekontor» OG «vurdering av telefonhenvendelser».

– Nevnte den hovedtillitsvalgte fra NSF mulig fortrinnsrett for Karlsen, spurte en av meddommerne avdelingslederen.

– Nei, vi diskuterte ikke det, svarte hun.

– Fortrinnsrett var overhodet ikke et tema siden hun som ble ansatt hadde så lang erfaring, sa helse- og omsorgssjefen dagen før.

Arbeidsmiljøutfordringer

Personallederen i kommunen var også med på intervjuene. På spørsmål fra kommunens advokat om hvilket inntrykk han fikk av Katrine Karlsen under intervjuet, svarte han at hun fremsto som en person som var vanskelig å lede fordi hun aksepterte ikke konklusjoner fra leder.

– Hvordan merket du det, ønsket Karlsens advokat å vite.

– På det hun svarte på spørsmålene, svarte han.

– Kan du konkretisere det mer, undret dommeren?

– Nei, jeg klarer ikke det, svarte personallederen.

Det ble flere ganger under rettssaken påpekt at legekontoret har hatt arbeidsmiljøutfordringer i mange år, og kommunen har adressert det blant annet ved at bedriftshelsetjenesten nå er involvert. Katrine Karlsen skal ha hatt en tilbaketrukket rolle i konfliktene, og var godt likt av alle de ansatte.

Men den 12. oktober 2020 skrev hun et brev til kommunen der hun argumenterte for fast stilling ved legekontoret. Der tok hun også opp arbeidsforholdene og konfliktene:

«En upraktisk og forvirrende lederstruktur ved legekontoret har skapt splittelse», skrev hun.

– Det er uklart hvordan dette brevet ble tatt imot, sa advokat Johnsen.

– Hele kontoret reagerte

Helsesekretæren som vitnet på dag en i rettssaken sa både hun og kollegene hadde forstått det slik at avdelingslederen ønsket Karlsen i jobben. Sekretæren hevdet at avdelingslederen hadde sagt det skulle ordne seg fordi det var hun som skrev utlysningsteksten.

Denne versjonen ble også bekreftet av Karlsen og av en annen helsesekretær på dag to i rettssaken. Men avdelingslederen selv kjente seg ikke igjen i det, og fikk støtte fra kommuneoverlegen som i møter med helsesekretærene hadde forstått at de på forhånd var sinte på avdelingslederen fordi hun ikke kunne love at Karlsen skulle få jobben.

Da avdelingsleder hadde orientert om hvem som fikk jobben, hadde reaksjonene vært voldsomme blant noen av de ansatte på legekontoret.

– Vi ble like skuffa som Karlsen over at hun ikke fikk jobben. Hele kontoret reagerte, sa den ene helsesekretæren.

Flesteparten av legene og helsesekretærene ved legekontoret skrev så et brev til kommunen der de punkt for punkt tok for seg kravene til stillingen og påpekte hvordan de syntes Karlsen utfylte punktene. De mente ansettelsen av en som ikke hadde erfaring fra legekontoret satt legekontoret tilbake i tid, fordi de må bruke mye tid og ressurser på opplæring. Men de fikk ikke noe svar.

– Vi mottok støtteskrivet til orientering, ikke til vurdering, sa helse- og omsorgssjefen, da hun ga partsforklaring på vegne av Lyngen kommune.

Takket nei til turnus-tilbud

Som et forsøk på å komme Katrine Karlsen i møte da hun stevnet kommunen i mai 2021, ga kommunen henne et jobbtilbud om turnusstilling ved korttidsavdelingen på sykehjemmet.

Det takket hun nei til. Det gjorde hun også da et nytt tilbud kom i høst.

– Der har det vært mangel på personell i mange år, og tilbudene skal bare gi et skinn av å komme saksøker i møte, sa Karlsens advokat, Helene Johnsen.

– Mange andre i kommunen håndterer omsorgsoppgaver og turnusarbeid, så vi mener det er reelle tilbud, sa advokat Gimnæs.

0 Kommentarer