– Helseminister Kjerkol, det haster med tiltak

Å brette opp ermene er en selvfølge når det er krise på jobb, tenker legen. Lite visste legen at krisen skulle vare i ett år og ni måneder.

Jordmoren tar ekstravakter og prioriterer fødende foran sin egen familien. Hun stiller opp når det er behov for henne. Jordmoren tenkte nok heller ikke, i mars 2020, at krisen skulle vare i nesten to år.

Intensivsykepleieren har ikke vært sammen med noen utenfor sin egen lille familie fordi han er redd for at han skal ta med smitte på jobb. Det er en liten forsakelse å ikke være sosial, men snart to år uten venner og familie er lang tid. 

Hvordan holder vi ut?

Legene, biokjemikere, barnepleiere, helsefagarbeidere, radiologer, ergoterapeuter, ambulansearbeidere og fysioterapeuter … det er mange som har levd i en ekstraordinær situasjon i lang tid. 

Vi har alle har kjempet for å få pasienter og brukere gjennom krisen. Men krisen har vart lenge. Hvordan holder de ut – alle de som passer våre syke og som hele tiden gir litt ekstra for at hjulene skal gå rundt? 

Vi må bli sett og hørt

Smittetallene øker nå i Trøndelag, og flere enn aldri før er innlagt på St. Olavs hospital.

Jeg tenker på alle dem som gjør en uendelig stor forskjell. Leger og sykepleiere, som i utgangspunktet er slitne og lengter etter en normal hverdag, står atter en gang i front og tar oss gjennom en ny krise. 

Jeg er bekymret for vårt helsepersonell. De har stått i en ekstraordinær situasjon i altfor lang tid. Nå må de bli sett, hørt og løftet opp og frem for den jobben de gjør. 

Helseminister Kjerkol, det haster med tiltak! Lønnen må opp, og arbeidspresset må ned.

Jeg håper alle holder seg friske.