Skal studere hvordan helsepersonell i frontlinjen har det psykisk

– Opplevd tvang har ikke nødvendigvis noe med fysisk press å gjøre, men handler også om yrkespress og pliktfølelse. For eksempel at man jobber i en smitteutsatt posisjon til tross for at det er rasjonert på smittevernutstyr, forklarer Hege Kristine N. Dahlen, forskningsassistent med bachelor i psykologi, ved NTNU i Trondheim.

Best mulig hjelp

Hun gjetter at en del helsepersonell som har jobbet med bekreftede eller mistenkte covid-19-pasienter det siste året, har opplevd nettopp en slik type tvang. På engelsk kaller de det for «perceived coercion».

– Forskning fra SARS-epidemien for 17 år siden har vist hvor viktig det er at hjelpen tilpasses behovene til helsepersonellet, sier Dahlen og utdyper:

– For noen kan stresset med å jobbe i førstelinjen resultere i en form for traume når man står i det over så lang tid. Vi tenker at resultatene fra studien vil hjelpe oss til å kunne si noe om hva som forebygger psykisk slitasje hos helsepersonell.

Blant annet ønsker forskerne å finne ut hva helsepersonellet har stått i, for å kunne bidra til å utvikle bedre tiltak på arbeidsplassen for helsepersonell i krisesituasjoner.

Samarbeid mellom tre land

Med «vi» mener hun forskningsteam fra Italia, Storbritannia og Norge. De gjør en spørreundersøkelse både blant den vanlige befolkningen, men også blant helsepersonell i de tre landene.

Som forskningsassistent jobber Dahlen med rekruttering og litteraturanalyse, og hun vil bidra til dataanalysen og formidling av resultatene. Kollegaen hennes, Andrea Stoltenberg, tar doktorgrad i klinisk psykologi i Storbritannia og har ansvaret for helsepersonellstudien på tvers av de tre landene. De samarbeider tett og møtes på Zoom flere ganger i uka.

Studien er finansiert av University College London (UCL) i samarbeid med Institutt for Psykisk Helse ved Norges Tekniske- og Naturvitenskapelige Universitet (NTNU), med professor Roger Almvik som øverste ansvarlig i Norge.

300 fra hvert land

De skal samle inn 300 svar fra helsepersonell fra hvert land for å få signifikante funn. Helsepersonell kan være både studenter i praksis, lærlinger og autorisert personell.

– Vil dere gjøre sammenlikninger mellom landene og de ulike helseprofesjonene?

– Ja, mellom landene, men ikke mellom profesjonene. Vi undersøker helsepersonell som en generell gruppe som har stått, og fortsatt står, midt i en pandemi. Poenget er å finne ut mer om hvordan opplevelser av tvang i en slik krisesituasjon påvirker deres psykiske velvære. Selv om de ulike profesjonsutøverne trolig har hatt noen ulike erfaringer.

– Forventer dere å finne forskjeller mellom landene?

– Ja, selv om de ikke ligger så langt fra hverandre geografisk, har de opplevd pandemien på ulike måter, med ulikt smittetrykk og ulik tilgang på smittevernutstyr. Men faktorene som bidrar til psykisk uhelse, vil antakelig være like på tvers av landene.

Mangler norske svar

Datainnsamlingen begynner å nærme seg slutten, men det mangler fremdeles rundt 100 svar fra Norge.

– Vi har hatt problemer med å få inn nok svar, fordi helsepersonell i frontlinjen er så overarbeidet og slitne av alt som har med korona å gjøre at bare det å bruke et kvarter til å svare på en slik undersøkelse kan oppleves slitsomt. Det har vi forståelse og respekt for, men samtidig er det så viktig at deres erfaringer kommer tydelig frem i denne forskningen som gjøres nå, sier Hege Kristine N. Dahlen.

Har du jobbet eller jobber du med bekreftede eller mistenkte covid-19 pasienter, er du velkommen til å delta her.

Du kan lese mer om hele forskningsprosjektet her.