– Invester i kreftsykepleiernes kompetanse nå!

Mandag denne uken ble kunstverket «Breathe» avduket i Tromsø. Verket er en del av NSFs prosjekt i samarbeid med Piece by piece, «Art of Nursing» og en del av markeringen av det internasjonale året for sykepleiere og jordmødre. Fokuset er sykepleiere, kompetanse, ansvar, følelser og arbeidsutfordringer. Dette året har vært utfordrende for alle sykepleiere internasjonalt med de konsekvenser covid-19 har medført. «Breathe» er et sterkt bilde laget av kunstneren AFK Street Art. Han har brukt tid og samtaler med den portretterte kreftsykepleieren Gro Killi Larsen for å skape uttrykket.

Koronaviruset og pandemien har lagt seg som en tung bør for oss alle

Bildet legger vekt på hvordan kreftsykepleieren gisper etter luft og kan tolkes i flere retninger. Koronaviruset og pandemien har lagt seg som en tung bør for oss alle. Sykepleiere og kreftsykepleiere har stått i front og strekt seg langt for at pasienter og pårørende skal få «hodet over vann» og kunne puste. Det siste året har utfordret oss. Samtidig er tilsvarende situasjoner kreftsykepleiernes hverdag også til vanlig. Store menneskelige utfordringer, historier og skjebner. Kreftsykepleierens kompetanse trengs, og vi kan være med å gjøre en forskjell i livet for mange.

Kreftsykdom rammer hele familien

En kreftsykdom rammer ikke bare den syke, men hele familien. Hverdagslivet, roller og det daglige livet blir snudd opp ned. Det er viktig at også pårørende får støtte og blir ivaretatt. Særlig gjelder dette barn og unge som pårørende.

Kreft er den hyppigste dødsårsaken i Norge (Folkehelseinstituttet, 2018). Stadig flere personer rammes av en kreftsykdom. Ifølge Kreftregisteret får en av tre kreft i løpet av livet, og i 2017 ble det rapportert 33 564 nye krefttilfeller i Norge (Kreftregisteret, 2018). Moderne kreftbehandling gjør at flere lever lenger med kreft. En del kreftoverlevere kan slite med senskader etter sykdom og behandling. Kreftsykdom rammer i alle aldre, men de fleste får kreft i eldre år. Med andre ord vet vi at vi har flere og flere pasienter med kreft i vente.

Kreftsykepleiers kompetanse er avgjørende

Kreftsykepleiere sitt funksjons- og ansvarsområde omfatter forebygging, utredning, behandling, lindring, rehabilitering og omsorg ved livets slutt. I tillegg har kreftsykepleier kompetanse og oppgaver knyttet til undervisning og veilednings-, forsknings- og utviklingsarbeid. Vi administrerer og leder kreftsykepleierens fagområde.

Vår spesialiserte kunnskap innen sykepleiernes kjerneområder – som er å utøve personsentret og kunnskapsbasert sykepleie, samarbeide og samhandle tverrfaglig, utvikle kvalitetsforbedringskunnskap og ivareta pasientsikkerhet – er viktig for befolkningen. Kreftsykepleie innebærer helhetlig og faglig forsvarlig sykepleie til pasienter med kreft og deres pårørende i alle deler av helsetjenesten og i hjemmet. Kreftsykepleiers kompetanse er avgjørende både i spesialisthelsetjeneste og i kommunehelsetjeneste.

Kommunehelsetjenesten tar ansvar for stadig mer komplekse utfordringer

Med samhandlingsreformen har flere oppgaver og funksjoner blitt overført til kommunene. God samhandling mellom sykehus og kommune er viktig. Pakkeforløp for kreft gjør nå at pasientene raskt kommer i gang med behandling og oppfølging. Nå jobbes det også med «Pakkeforløp hjem» for pasienter med kreft. Dette for å sikre at overgangen mellom spesialist- og kommunehelsetjenesten skal flyte bedre. Pasient og pårørende skal kjenne seg trygge og vite hvor de kan ta kontakt gjennom hele forløpet, også etter avsluttet kreftbehandling. Mange av pasientene som tidligere var innlagt på sykehus får i dag poliklinisk behandling. Kommunehelsetjenesten tar ansvar for stadig mer komplekse utfordringer.

Behov for normerte stillinger 

Faggruppen for kreftsykepleiere i NSF (FKS) ser tydelig behovet for normerte stillinger for kreftsykepleiere. Dette gjelder både i kommunehelsetjenesten og i sykehus. Vi reagerer kraftig på at enkelte kommuner nå ser ut til å nedprioritere stillinger for kreftsykepleiere og kreftkoordinatorer, og stiller spørsmål ved den økonomiske gevinsten på sikt. Vi vet at kreftsykepleier og kreftkoordinator kan være med å styrke mestring, hindre reinnleggelse og være med å skape trygghet og god samhandling.

Kreftkoordinator er ofte første kontaktpunkt

I kommunehelsetjenesten er ofte kreftkoordinator første kontaktpunkt inn mot kommunale helse- og omsorgstjenester. Dette bør satses på strategisk og sees på som en investering for samfunnet. Det å ha en kontaktperson i kommunen kan redusere og forsinke behovet for tyngre og mer ressurskrevende tjenester. Slik tenker vi normerte stillinger og kompetanse innen kreftomsorgen vil være besparende for kommunene over tid.

Et eksempel:
En pårørende satt i samtale med en kreftsykepleier i kommunen. Hennes mann slet med senskader og komplikasjoner etter langvarig kreftbehandling. Hun var begynt å bli sliten og hadde dårlig samvittighet for både å ta imot hjelp og å ta seg noen «friminutt». «Jeg føler jeg ikke får puste. Alt er så tungt, jeg vil jo gjøre alt for å hjelpe han. Men nå vet jeg ikke hvor mye mer jeg klarer». Kreftsykepleier minnet henne på hvor viktig det er å ta vare på seg selv først før man kan hjelpe andre. «Du vet hva de sier når vi er ute og flyr, dersom noe skulle oppstå og det blir behov for oksygenmasker: Ta først på din egen maske før du hjelper andre.» Slik er det også i livet. Vi er ikke til hjelp for andre om vi selv ikke tar på vår egen maske.

Antallet kreftpasienter vil øke

Også i sykehusene er kreftsykepleieres kompetanse unik, og er med på å trygge i det ukjente. En må tenke på konsekvenser av å bygge ned stillinger innen kreftområdet samtidig som en vet at antallet kreftpasienter vil være økende i årene fremover.

Her er et utsagn fra en pårørende:

«Jeg kan se på skiltet ditt at du er kreftsykepleier, det var det jeg tenkte» sa en pårørende til kreftsykepleier på poliklinikken. Kona hadde nettopp fått beskjed om tilbakefall og ny runde med cellegift. «Du vet hvordan du skal møte oss og skape ro i det som akkurat nå er kaos».

For å imøtekomme kreftpasientens og pårørendes behov i fremtiden og redusere skjevheter i samfunnets behov for spesialiserte tjenester må en se behovet for å ivareta kompetanse i dag.

FKS oppfordrer ledere i spesialist- og kommunehelsetjenesten til å arbeide for å videreføre og styrke alle kreftsykepleierstillinger. Det er bruk for hver eneste én.