Snart kan koronatestene bli mindre ubehagelige

– Det er noe vi ser på nå. Det er for tidlig å konkludere, men det vurderes. Det vil utvilsomt lette byrden for dem som blir prøvetatt, sier avdelingsdirektør Line Vold i Folkehelseinstituttet (FHI).

Hun forklarer:

– Grunnen til at vi ser på spytt som testmedium, er jo at det er enklere for den som skal prøvetas. Særlig på barn, som kan grue seg til å ta testen, for eksempel. Hvis de har tatt den én gang, så motsetter de seg kanskje neste gang, fordi det er litt ubehagelig, sier Vold.

Litt mindre nøyaktige

I forrige uke publiserte FHI en rapport som konkluderte med at spyttprøvene er litt mindre nøyaktige enn dagens tester, hvor man stikker en tynn vattpinne langt inn i nesen og halsen. Men nøyaktigheten kan være høy nok til at de tas i bruk.

– Kunnskapsoppsummeringen vår viser at det er relativt sensitivt. Det viser seg at sensitiviteten muligens er noe lavere ved bruk av spytt, men likevel så vurderes det som godt, sier Vold.

Sensitivitet er sannsynligheten for at en person som er syk eller smittet, får positivt svar på testen.

Når det gjelder spesifisitet, som er sannsynligheten for at en frisk person får negativ test, skårer imidlertid spyttprøven høyt.

Usikkert om den blir tatt i bruk 

Det er likevel ikke sikkert at spytt-tester blir rullet ut.

FHI har gått gjennom i alt 27 analyser av totalt 7065 parede spytt- og luftveisprøver. Imidlertid tar de flere forbehold om at det kan være skjevheter i og andre faktorer som påvirker analysene.

– Vi må se på andre faktorer også. Blant annet utstyr, transport av prøven og behov for prosedyrer på laboratoriene for mottak av prøvene. Dette må avklares hvis det skal brukes, sier avdelingsdirektøren.

Ikke det samme som hurtigtest

Spytt-tester må ikke forveksles med de såkalte hurtigtestene. Over en million covid-19-hurtigtester er sendt ut til landets kommuner, men også disse tas med vattpinner i de øvre luftveiene. Forskjellen er at man får svar i løpet av 15 minutter, men de er også mindre nøyaktige.