«Norge trenger flere barn!» sier Erna. Helsetjenestens svar er å innskrenke helsetilbud til kvinner

Kvinner trenger tilpasset medisin, tilpasset arbeidsliv og tilpassede helse- og omsorgstjenester. Helseforskningen har stort sett brukt mannen som norm. Kvinner i Norge får derfor dårligere utredning og behandling ved hjerteinfarkt enn menn. Dette på tross av at hjerte-/kar-problematikk er den sykdommen som tar flest kvinneliv i Norge og er en sykdom som har høy medisinsk status. En stor andel kvinner er i dag langtidssykmeldte med helseutfordringer som er nedprioritert innen helseforskning og helsetjenester. Det er god samfunnsøkonomi å satse på kvinnehelse.

Tilbud til vulvapasienter innskrenkes

Kvinners underlivsplager er for mange en skjult lidelse som skaper store plager. Jordmødrenes og sykepleieres rolle er sentrale innen kvinnehelsetilbud. Vi møter kvinnene i situasjoner der de i større grad tør å være åpne om sine underlivsplager, og vi ser betydningen av at kvinner fra hele landet med plager og sykdommer i vulva må sikres et offentlig helsetilbud. NSF mener derfor at helsemyndighetene må kartlegge tilbudet til vulvapasienter, og at eksisterende tilbud gjennom Vulvapoliklinikken i Oslo ikke må innskrenkes slik det er vedtatt fra 1. mars i år.

Lang ventetid

Mellom 10 og 15 prosent av alle kvinner opplever underlivsplager i løpet av livet. Det er en økende etterspørsel etter tverrfaglige team som gir det beste behandlingstilbudet til disse kvinnene, og tilbudet i landet er ikke tilstrekkelig utbygd. I dag må kvinner med vulvasykdommer ofte oppsøke flere leger før de får en diagnose, og ventetiden på spesialist kan være lang. For svært mange betyr dette flere år med kroniske smerter i underlivet som gjør sykkelturen umulig, gange vanskelig og klær ubehagelig. Flere opplever problemer med å gjennomføre samleie.

Reduserer tilgangen

I dag finnes det kun tre Vulvapoliklinikker som kan ta imot pasienter med langvarige vulvasykdommer i Oslo, Trondheim og Kristiansand. Fra å ta imot pasienter fra hele landet, blir det fra mars i år et sterkt innskrenket tilbud i Oslo. Da vil klinikken kun ta imot pasienter fra Helse Sør-Øst. Årsaken er at ventetiden for å få time er for lang i forhold til pågang. I stedet for å øke ressursene til poliklinikkene, reduseres tilgangen til tjenesten for å få ventelistene ned. Til sammenlikning finnes det i Sverige elleve vulvapoliklinikker, og i Danmark har de ni vulvapoliklinikker. 

Tabubelagt

Sykdommer i underlivet generelt, og vulva spesielt, er tabubelagt. Mange kvinner har lidelser, men tør sjelden snakke med fastlegen sin om disse. Vulvalidelser ligger i grensen mellom hudsykdom og underlivsplager og blir sett på som lavstatussykdom. Slike sykdommer og tilstander er tidkrevende å behandle. Det finnes ingen operasjon som kan utføres, og det er lite penger å tjene på dette. Erfaringen viser at jo tidligere kvinnene får hjelp, jo bedre prognoser. Hos vulvapoliklinikkpasienter har nær 40 prosent kroniske hudlidelser og rundt 60 prosent er vulvodynipasienter. Sistnevnte gruppe blir ofte friske fra sin lidelse.

Viktig markør

Kjønn er fortsatt en viktig markør for urettferdighet. Satsing på kvinnehelse bidrar til at barn fødes og at kvinner og menn har høy sysselsetting – et gode for ethvert samfunn.