Nye retningslinjer for trykksår

Ida Marie Bredesen er sykepleier med ph.d. og leder av NIFS (Norsk interessefaggruppe for sårheling). Hun har vært med i to arbeidsgrupper tilknyttet arbeidet med å revidere de internasjonale retningslinjene for trykksår, som kom i november.

Retningslinjene kan kjøpes i mange versjoner, men sykepleiere som vil holde seg oppdatert, kan nøye seg med kortutgaven, som er gratis.

– Den er nok for å sjekke de ulike anbefalingene for klinisk praksis, sier Bredesen.

Diabetes gir høyrisiko

– Skal man begynne med noe nytt eller slutte med noe man har gjort før innen trykksårforebygging og -behandling?

– Nei, det er ikke store endringer i anbefalinger, bortsett fra at diabetes har blitt trukket frem som en egen anbefaling/risikofaktor man skal være oppmerksom på. Nå står det under risikovurdering 1.7 at man skal tenke på at pasienter med diabetes er i høyrisikogruppen for å få trykksår. Evidensnivået har også endret seg noe i henhold til ny forskning siden forrige utgave.

Det viktigste

– Hva bør sykepleiere kunne om trykksår?

– Hvis de husker hudvurdering, underlag, stillingsendring, kontinenspleie, ernæring og iverksetter tiltak rettet mot risikofaktorene tidlig, så kan de det viktigste, sier Bredesen.

Hun minner om at celleskade kan skje i løpet av minutter, men kan ta timer eller dager før den blir synlig som rødt merke eller sår på huden.

Kraftig forkortet, men fremdeles lang

Den nye utgaven av de internasjonale retningslinjene er redigert ned fra 575 anbefalinger til 176.

– Det er fortsatt mange, og 62 av disse er fortsatt såkalt «good practice statements», det vil si at det ikke kan bekreftes med nok forskning, men anses som viktige for klinisk praksis, sier Bredesen.

I de nye retningslinjene er de rådene som er basert på det høyeste evidensnivået, det som kalles A-level, økt fra seks i 2014 til sju.