Er det fuktskadet hud eller trykksår?

VANSKELIG Å SE FORSKJELL: Fuktskader i hud kan forveksles med trykksår.

Pasienten er rød på setet, og som kliniker eller forsker må du avgjøre om skaden skyldes trykk, fukt eller en kombinasjon, skriver forskerne Edda Johansen og Ida Marie Bredesen.

Pasienter stoler på at helsepersonell kan skille mellom trykkskade og fuktskade og iverksette korrekt behandling, men er det slik?

Trykksår har fått stor oppmerksomhet de siste årene, ikke minst fordi det har vært 1 av 16 innsatsområder i Pasientsikkerhetsprogrammet (1). Studier har vist at forekomsten av trykksår i norske sykehus ligger opp mot 18 prosent. Kategori 1-trykksår defineres som rød intakt hud som ikke blekner ved trykk (7).

Rød hud kan være begge deler

Rød, hel hud på setet kan altså være trykksår, men det kan også være «Moisture-Associated Skin Damage» (MASD) (fuktskadet hud) forårsaket av urin, avføring, sårvæske og svette (8). Dette har forskere blitt mer oppmerksomme på de siste 5–10 årene.

Er det viktig å kunne differensial-diagnostisere MASD fra trykksår? Ja, fordi skademekanismen, forebyggende og behandlende tiltak er ulike, og fordi fuktskadet hud på setet øker risikoen for trykksår.

Trykksår er forårsaket av skader i huden og det underliggende vevet på grunn av trykk og/eller skyvekrefter og kan sees på som «bottom up injury» (9). MASD derimot et «top down»-problem, der huden blir utsatt for skadelig fukt (9). Trykksår må derfor ikke betraktes som et hudproblem, slik MASD er. Om MASD behandles med tiltak ment for trykksår, og trykksår behandles som et hudproblem (MASD), kan det ha alvorlige konsekvenser for pasientene. Likeledes, om forskere klassifiserer MASD som trykksår og omvendt, blir det en trussel mot kunnskapsbasert praksis.

Trenger troverdig kunnskap

Tidligere studier viser at omkring 60 prosent av trykksårene var kategori 1 (4, 6), og vi mistenker at MASD på setet kan ha blitt registrert som kategori 1-trykksår. Det er uheldig sett i lys av at forskningen skal skaffe troverdige data, og at pasienter er avhengig av korrekt diagnostisering for å få riktig behandling.

Som forskere mener vi at ved å innhente informasjon om både trykksår og MASD i forekomststudier, slik det ble valgt i Vestre Viken HF i 2016 (10), kan vi skaffe mer troverdige kunnskap.

Kilder:

1.           Pasientsikkerhetsprogrammet i trygge hender 24–7. Forebygging av trykksår [updated 20.03.2015. Available from: http://www.pasientsikkerhetsprogrammet.no/no/I+trygge+hender/Innsatsomr%C3%A5der/Forebygging+av+trykks%C3%A5r. 452.cms.

2.           Skogestad IJ, Martinsen L, Borsting TE, Granheim TI, Ludvigsen ES, Gay CL, et al. Supplementing the Braden scale for pressure ulcer risk among medical inpatients: the contribution of self-reported symptoms and standard laboratory tests. J Clin Nurs. 2016.

3.           Bredesen IM, Bjoro K, Gunningberg L, Hofoss D. The prevalence, prevention and multilevel variance of pressure ulcers in Norwegian hospitals: A cross-sectional study. Int J Nurs Stud. 2015;52(1): 149-56.

4.           Moore Z, Johanssen E, van Etten M. A review of PU prevalence and incidence across Scandinavia, Iceland and Ireland (Part I). Journal of Wound Care. 2013;22(7): 1-7.

5.           Hansen RL, Fossum M. Nursing documentation of pressure ulcers in nursing homes: comparison of record content and patient examinations. Nursing open. 2016;3(3): 159-67.

6.           Bredesen IM, Bjøro K, Gunningberg L, Hofoss D. The prevalence, prevention and multilevel variance of pressure ulcers in Norwegian hospitals: A cross-sectional study. International Journal of Nursing Studies. 2015;52(1): 149-56.

7.           National Pressure Ulcer Advisory Panel EPUAP, European Pressure Ulcer Advisory Panel, Pan Pacific Pressure Injury Alliance. Prevention and Treatment of Pressure Ulcers: Quick Reference Guide Perth, Australia: Cambridge Media 2014 [Available from: http://www.epuap.org/wp-content/uploads/2010/10/Quick-Reference-Guide-DIGITAL-NPUAP-EPUAP-PPPIA-16Oct2014.pdf

8.           Beeckman D, Woodward S, Gray M. Incontinence-associated dermatitis: step-by-step prevention and treatment. British Journal of Community Nursing. 2011;16(8): 382-9.

9.           Ousey K, O`Connor L, Doughty D, Hill R, Woo K. IAD made easy. Wounds International. 2017;8(2).

10.         Johansen E, Bakken LN, Duvaland E, Faulstich J, Hoelstad HL, Moore Z, et al. Incontinence-Associated Dermatitis (IAD): Prevalence and Associated Factors in 4 Hospitals in Southeast Norway. Journal of Wound, Ostomy & Continence Nursing. 2018;45(6): 527–31.