Hvilken rolle har Helsesista?

Helsesista AS gjør det bra med sin virksomhet, både økonomisk og når det gjelder antall følgere, og det er tilsynelatende mange ungdommer som får hjelp. Helsesista står frem som et talerør for unge og er den første til å fylle et «tomrom» mellom helsetjeneste og teknologi i hverdagen. Likevel mener jeg det er altfor mange faktorer som ikke blir belyst i denne virksomheten.

Det er på høy tid at fagmiljøet i helsesykepleie også kommer på banen. Foruten Gro Rugseth, fysioterapeut og førsteamanuensis ved Norges idrettshøgskole, virker det som om det kun er kritiske journalister som pirker litt i etiske spørsmål knyttet til Helsesista AS’ virksomhet.

Det gjelder spesielt etter Helsesistas bokutgivelse #vågåvære, der aviser som blant annet Aftenposten og Morgenbladet ser ut til å ha lest boken med et kritisk blikk.

Etiske utfordringer

Det å være kritisk handler om å vurdere sin egen tenkning med det formål å gjøre tenkningen bedre. Kritisk tenkning ansees som en nødvendighet for klinisk beslutningsdyktighet i praksis.

Helsesista vil muligens argumentere for at hennes private virksomhet ikke berøres av dette, men jeg mener at det i aller høyeste grad gjør det. Jeg vil belyse flere etiske utfordringer ved virksomheten Helsesista AS.

Det å være kritisk analytisk innebærer ikke å være negativ, men å løfte blikket faglig. Helsesistas Instagram-tjenester samt bok viser én side av virksomheten. Det kan synes som om det meste handler om glede, happy moments og korte, positive tilnærminger til problemer og utfordringer som unge skriver at de har.

Hvordan vet man at denne tilnærmingen utelukkende er bra for ungdommene det gjelder? Kan det være en bagatellisering av historiene til ungdommene?

Hvilke ungdommer får svar?

Som helsesykepleiere er vi opptatt av å veilede ut fra den enkeltes behov. I Helsesistas virksomhet synes dette å komme i bakgrunnen. Gro Rugseth stiller følgende spørsmål i Aftenposten : Hva med alle snapene Helsesista ikke åpner, eller som åpnes, men ikke besvares? Det vil jeg også rette et kritisk blikk mot. Hvilke valg blir gjort om hvem sin snap som publiseres på Helsesistas story, Instagram og i boka?

Hvem blir ikke publisert, og hva ligger til grunn for det? Hvilke ungdommer får svar – og hvem får ikke svar? Hvilken effekt har valget av hvem som blir publisert? Fordrer det en spesiell historie og/eller tilbakemelding for å bli publisert på Helsesistas konto eller i boka?

Virksomheten har et etisk ansvar

Helsesistas formuleringsmåte er også noe man bør stille seg kritisk til. Krohn Engvik sier at hun gir generelle råd, og ikke individuelle. Likevel skriver hun «individuelt» i sine kommentarfelt og tilleggstekst til bilder med ord som «mine ungdommer» og «mine gutter».

Bruk av ordet «mine» fremkommer som bevisst fra Helsesistas side. Hvilken kritisk refleksjon er gjort ved at man bevisst bruker ordet «mine»? Er det et ønske om at ungdommene skal ha en opplevelse av tilhørighet – at de er «dine»? Og hvilken type makt har dette ordvalget?

Det kan ses på som omsorgsmakt ved at ungdommer kjenner en nærhet og opplever en tilhørighet og relasjon, men Helsesista har også et ansvar. Hun har makten i sin respons på de historiene hun viser frem fra unge. Virksomheten har også et etisk ansvar som burde belyses nærmere fra virksomhetens side.

Yter Helsesista helsehjelp?

Krohn Engvik oppgir at hun selv er en privat virksomhet, og ingen offentlig helsetjeneste, og at hun ikke bedriver helsehjelp. Likevel bruker hun aktivt sin profesjonstittel, men «fritar» seg fra flere sider ved Yrkesetiske retningslinjer for sykepleie.

Det er min oppfattelse at Krohn Engvik bruker sin helsesykepleiertittel bevisst blant annet i debatter og radioprogrammer samt i hennes serie på TV2, som har en innledning som presenterer Helsesistas profesjon. Når det gjøres, har hun også et ansvar når hun velger å bruke profesjonen.

Hvilken rolle har egentlig Helsesista? Det synes til tider vanskelig å skille mellom rollen Helsesista og helsesykepleie og hva helsehjelp egentlig er. Når er Krohn Engevik Helsesista AS, og når hun helsesykepleier? Yter ikke Helsesista under noen omstendigheter helsehjelp? I så fall er det behov for en diskusjon om hva helsehjelp innbefatter.

Ved slike gråsoner av tilnærminger og bruk av rollen helsesykepleier bør Helsesista AS vise et blikk og et ansvar knyttet til Yrkesetiske retningslinjer for sykepleie.

Barn og unge har tillit til profesjonen helsesykepleier

Helsesistas bevisste bruk av profesjonstittelen må det stilles spørsmål ved. Barn og unge har tillit til profesjonen. Bør en da bygge en hel virksomhet basert på denne tilliten og deretter benekte at virksomheten er helseopplysning?

Jeg mener at det er betenkelig at Krohn Engvik tilsynelatende fremstiller arbeidet på Snapchat som gratis utført. Videre er det betenkelig hvor sporadisk reklame- og annonseinformasjonen fremkommer ved deling av bilder, stories og reposting av Helsesistas egne salgsprodukter.

Søndag 18. november 2019 repostet Helsesista et bilde av et barn som har kjøpt boken og er fornøyd, og hun anbefaler følgerne sine som ikke får sove, å swipe opp for å høre nattasangen på Spotify. Det er barn som blir gjenstand for reklame for Helsesistas bok, sang og serie.

Innlegget ble først publisert i Nordnorsk Debatt (Nordlys) 20. november 2019.