Nesten 1 av 5 vakter bemannet av andre enn sykepleiere – eller ikke i det hele tatt

Norsk Sykepleierforbund (NSF) har fått tillitsvalgte over hele landet til å rapportere inn antall vakter og om de er blitt bemannet som planlagt, og av hvem – både sykepleiervakter og helsefagarbeidervakter.

Kartleggingen gjelder sykehjem, inkludert helsehus, hjemmesykepleien og boliger med heldøgnsbemanning. Den er gjort i løpet av to uker i mars i år.

Resultatet viser at rundt 18 prosent av alle vakter som er planlagt bemannet av sykepleiere, altså nær en av fem, blir bemannet av andre med lavere kompetanse eller forble ubemannet.

Tallene for helsefagarbeidere viser en lavere prosent. Rundt 9 prosent av vakter som er planlagt for helsefagarbeidere, blir ikke fylt opp eller fylles opp av assistenter.

Fakta som argument

Å få fakta på bordet på denne måten er viktig, mener forbundsleder Eli Gunhild By i NSF.

– Tallene er verktøyet vi har for å vise at det ikke bare er synsing når vi snakker om sykepleiermangelen. Med dette får de lokale tillitsvalgte noe konkret å vise til når de argumenterer for bedre bemanning på arbeidsplassene, sier hun.

I anledning valget legger hun til:

– Kartlegginger er også viktig for politikerne nasjonalt og lokalt. De nyvalgte kommunepolitikerne må være oppmerksomme på denne situasjonen når de skal i gang med budsjettarbeidet.

Kartleggingen er noe NSF gjør hvert år. Årets tall viser omtrent samme resultat som i fjor, og tidligere undersøkelser tyder på at tallet på rundt 20 prosent vakter som ikke blir fylt opp, har vært konstant i mange år.

Verst i Nordland

Resultatene fra årets kartlegging viser store regionale variasjoner. I Nordland, Møre og Romsdal, Hedmark og Oppland er situasjonen mest kritisk, her er det i gjennomsnitt 1 av 4 vakter som ikke er fylt opp.

Nordland er fylket som har de høyeste tallene, 26,2 prosent av sykepleiervaktene blir her ikke fylt opp eller bemannes med personell med lavere kompetanse. Tilsvarende tall for helsefagarbeidere er 9,2 prosent.

I Nordland har 14 av fylkets 44 kommuner meldt inn tall, de fleste er småkommuner, ifølge fylkeskontoret. Resultatene viser at i enkelte av kommunene er tallet for ubemannede vakter oppe i nesten 50 prosent.

– Vi er sårbare

Blant dem er den lille øykommunen Dønna.

– Det var nok et litt uheldig tidspunkt for oss, de to ukene vi skulle registrere ubemannede vakter, sier hovedtillitsvalgt i Dønna, Judith Waade Edvardsen.

Hun jobber på sykehjemmet i Dønna.

– Det var en som hadde sluttet, og en som hadde gått ut i permisjon. Men det er klart, vi er sårbare når noe sånt skjer, sier hun.

– Vi har jo ikke noe vikarkorps med sykepleierutdanning som sitter og venter på å bli oppringt.

Etter dette har situasjonen bedret seg på sykehjemmet i Dønna. Kommunen har rekrutteringstiltak i gang, og nå er det nettopp ansatt to nye sykepleiere. Tiltakene går ut på å gi støtte til videreutdanning, studenter som jobber der får en sum for å binde seg til to år etter endt utdanning, og lønnsøkning. Dessuten er det helgejobbing bare hver fjerde helg.

– Jeg tror det har hjulpet, konkluderer Edvardsen.

Hun tror de klarer å ta godt nok vare på pasientene, selv om noen vakter er udekket.

– Vi går ekstra og dekker opp for hverandre og bytter vakter, så det alltid er en sykepleier på jobb eller i bakvakt. Det ordner seg stort sett, sier hun.

NSFs undersøkelse viser at de fylkene som kommer best ut, er Rogaland og Vest-Agder. Her er tallene på planlagte sykepleiervakter som ikke er bemannet med sykepleiere, henholdsvis 13,1 og 12,9 prosent.

– Må bygge sten for sten

Eli Gunhild By er fortvilet over at tallene ikke viser noen bedring siden i fjor. For å bedre situasjonen mener hun løsningen ligger i nok midler til god bemanning og i det å bygge opp gode arbeidsplasser.

– Det må lages gode bemanningsplaner, der det er en buffer som blant annet tar høyde for et visst sykefravær og ikke legger for stor arbeidsbelastning på de ansatte. Lederne må sørge for at det er riktig kompetanse på jobb til riktig tid, sier hun.

Hun vet at mange ledere bruker mye av arbeidstidene på å ringe etter ekstravakter. Klarer man å gjøre arbeidsplassen mer attraktiv, vil sykefraværet gå ned, og man tiltrekker seg gode medarbeidere. Det gjøres ved sterkere heltidskultur, fagutvikling, gode lønnsvilkår og en turnus som er tilpasset folks livssituasjon, mener hun.

– Vi vet at riktig bemanning og nok bemanning gir lavere sykefravær, sier By.

– Å bygge opp gode arbeidsplasser er et møysommelig arbeid, der man må bygge sten for sten. Det krever involvering og hardt arbeid for å få det til. Til gode arbeidsplasser får man søkere, og man får lavere sykefravær. Jeg vet mange ledere vil si at det ikke er økonomi til å øke bemanningen, men det fins arbeidsplasser der man har fått dette til uten ekstra ressurser.

Hun viser til Sauherad Bygdeheim som et eksempel.

Les Sykepleiens reportasje Sauherad her:

Tror det går ut over pasientene

De høye tallene fra kartleggingen mener hun er en fare for pasientsikkerheten.

– Slik situasjonen er nå, blir pasientene sykere, og det blir lengre liggetid. Med riktig kompetanse på jobb, blir det god forebygging og riktig behandling, slik at pasientene blir fortest mulig friske.

Hun mener dette også går ut over assistentene.

– Mangel på kompetanser er ikke ønskelig for noen, ikke minst for ufaglærte selv, som kommer opp i situasjoner med syke pasienter uten å vite hvordan de skal håndtere det.

Vil ha bemanningsnorm

NSF har lagt resultatene av kartleggingen frem for Geir Jørgen Bekkevold (KrF), leder av helse- og omsorgskomiteen.

Bekkevold sier til Sykepleien at vi nå må ta sykepleierne på alvor.

– Med tanke på fremtidens helse- og omsorgsutfordringer må vi sikre flere hele stillinger. Heltid skaper kontinuitet i tjenesten. Heltid gir mulighet til å bygge gode fagmiljøer og et godt arbeidsmiljø. Heltid øker også pasientens mulighet til å erfare sammenheng i tjenestene. Derfor vil jeg fremme en politikk for heltidskultur.

Han vil også rette oppmerksomheten mot sykepleiernes arbeidsforhold.

– Sykepleiere skårer høyt på alle risikofaktorer i arbeidsmiljøet. Sykepleiere er også den yrkesgruppa som skårer høyest på fysisk og psykisk utmattelse etter endt arbeidsdag. Det er på tide med et løft for sykepleiernes arbeidssituasjon. Jeg mener det er på tide å vurdere en bemanningsnorm i helse- og omsorgssektoren, slik vi har det i skole og barnehage, skriver Bekkevold i en e-post til sykepleien.no.