Master i intensivsykepleie: Får støtte til tre semestre, utdanningen er på fire

Til sommeren har Signe Østrem Furre en master i intensivsykepleie. Det siste semesteret finansierer hun selv.

– Jeg ble tilbudt en utdanningsstilling på tre semestre med 80 prosent lønn og tok imot den, forteller hun.

– Men da jeg signerte kontrakten, hadde jeg ikke innsikt i hva en mastergrad innebærer, og hvor viktig masteroppgaven jeg skriver er for arbeidsgiver.

På Universitetet i Stavanger tilbys intensivsykepleie kun som masterutdanning, på fire semestre.

Les også:– Vil neppe tjene penger på at jeg ble anestesisykepleier

– Ikke et reelt valg

Signe Østrem Furre, i likhet med mange i kullet hennes, mener sykehuset burde gitt lønn for det fjerde og siste semesteret.

Det sier Helse Stavanger nei til. Da kontrakten ble underskrevet, trodde sykehuset at studentene kunne velge mellom å ta videreutdanning på tre semestre eller masterutdanning på fire semestre.

– Men det var ikke et reelt valg, sier Furre.

– Siden det fra høsten 2017 kun var mulig å velge master.

Dette ble sykehuset kjent med først i 2018.

Mener ordningen er gunstig

Helga Strand Vestbø, kommunikasjons- og stabssjef i Helse Stavanger, sier sykehuset har besluttet å støtte hele masterutdanningen fra og med 2018-kullet, i tråd med at studieløpet er lagt om.

– Studentene på tidligere kull har inngått en avtale om tre semestre etter gjeldende ordning da kontrakten ble inngått, sier hun.

– Det er forståelig at det kan oppleves som urettferdig for dem som er på gammel ordning. Men Helse Stavanger mener likevel at dette har vært en gunstig ordning også før denne endringen.

Hun sier kontraktene siden 2014 har åpnet for at studentene kan fullføre en mastergrad i et fjerde semester, selv om finansieringen har vært på 80 prosent lønn i tre semestre.

– Det gjelder selvsagt også for 2017-kullet, sier hun.

Det er hva Helse Stavanger ønsker å si om saken.

Et kull får betalt, det andre ikke

Camilla Flendalen, også hun intensivsykepleierstudent, reagerer på at Helse Stavanger fremstiller det som at studentene hadde et valg.

– Vi må ta master for å få godkjent utdanningen som intensivsykepleiere, påpeker hun.

– Det er riktig at vi skrev under kontrakt om lønn i tre semestre. Men det gjorde også kullet etter oss, som begynte i 2018. Likevel får de betalt for fire semestre. Arbeidsgiver har erkjent at de ikke hadde noe valg om å ta tre.

– Vi er altså to kull, som tar et helt identisk studium, der det ene kullet får betalt for tre, mens det andre får betalt for fire semestre. Det er forskjellsbehandling og ikke en god personalpolitikk.

Omregnet i kroner og øre er det snakk om rundt 150 000 kroner for hver enkelt student.

– Ville være klokt å gi lønn

Nina Horpestad, fylkesleder i Norsk Sykepleierforbund (NSF) i Rogaland, er kontaktet i saken. Hun sier NSF ikke er part, siden det dreier seg om en avtale mellom studentene og arbeidsgiver.

Men hun mener Helse Stavanger ville gjort klokt i å gi 2017-kullet lønn for fire semestre.

– Juridisk har sykehuset sitt på det tørre, og det er godt mulig de har handlet i god tro, sier hun.

– Men en god arbeidsgiver ville i denne situasjonen også gitt lønn i fjerde semester.

Helse Stavanger har påpekt at studentene først rettet en formell henvendelse da studiet nærmet seg slutten, altså nesten to år etter at de skrev under på kontrakten.

– Men det var da 2017-kullet ble kjent med at de ble behandlet annerledes enn 2018-kullet, påpeker Horpestad.

– Sånn jeg ser det, har studentene gjort det de skulle ut fra de rammene de hadde.

Jobber ved siden av

For å finansiere påbyggingen til master, er Signe Østrem Furre avhengig av økonomisk støtte fra mannen. Hun sier det er en risiko å ta. I tillegg er hun gravid, fem måneder på vei.

– Det var ikke helt planlagt, og for å være sikker på å få full utbetaling under svangerskapspermisjonen, har jeg fått fast stilling på legevakten hver tredje helg.

Med ett barn hjemme, ett til på vei, mann som jobber offshore og 15–16 prosent stilling i tillegg til fulltidsstudier, gleder hun seg til å bli ferdig.

– Men jeg synes helseforetaket behandler sine ansatte feil, sier hun.

– I lov om spesialisthelsetjenesten og i funksjonsbeskrivelsen for intensivsykepleiere står det at vi skal drive med forskning og kunnskapsbasert praksis. Det krever kompetanse, men den kompetansen er ikke helseforetaket villig til å betale for.

Reviderer prosedyre

Utover i det fjerde – og ulønnede – semesteret, er hun blitt mer og mer irritert.

– Jeg ser at sykehuset har et stort behov for oppgavene vi skriver, sier hun.

Furre skriver om postoperativ urinretensjon og reviderer en prosedyre avdelingen har for dette.

– Den vi har i dag, stammer fra et internt kvalitetsforbedringsprosjekt rundt 2005 og er ikke blitt revidert siden, sier hun.

– Hele avdelingen er med, men jeg får ikke lønn for å gjøre jobben og ikke ekstra lønn for å ha master når jeg er ferdig.

Når Furre er ferdig intensivsykepleier, får hun 35 000 mer i året som spesialsykepleier. Det ville hun også fått med en intensivsykepleierutdanning på tre semestre.

Helse Stavanger har mastertillegg, men gir det ikke til sykepleiere med master i intensiv, operasjon eller anestesi, fordi de får tillegg som spesialsykepleiere.

Vurderer heller kommunen

Det at hun ikke får betalt for det fjerde mastersemesteret, og heller ikke lønnsuttelling for påbygging til mastergrad, gjør at Signe Østrem Furre vurderer å jobbe andre steder enn i Helse Stavanger når hun er ferdig med bindingstiden.

– Selv om reiseveien er lengre til sykehuset, er det der jeg har lyst til å jobbe. Men når de ikke gir støtte til hele utdanningen, og heller ikke ekstra lønn for masterkompetanse, er det mer fristende å søke jobb i kommunen. Der er det mulig å få lik, eller bedre, lønn enn på sykehuset.