– Her er løsningen på sykepleiermangelen, kjære helseminister

– Sykepleiermangel. Har aldri hørt om dette før jeg kom til Norge, sier Kastriot Prenga. 

Han er sykepleier og jobber ved Utneheimen sykehjem. Prenga er også hovedtillitsvalgt for Norsk Sykepleieforbund i Ullensvang herad.

– Alle vet at sykepleiermangel ikke løses med et pennestrøk. Utdanningsinstitusjoner i Norge klarer ikke utdanne flere sykepleiere enn de gjør i dag, fordi det krever tid, større kapasitet og store kostnader, sier han.

– Vi trenger sykepleiere, men hvor skal vi få dem ifra?

Autorisasjon er vinn, vinn

Prenga kommer fra Albania og har tatt sykepleieutdanningen der. Albania er ikke er medlem av EU eller EØS, men har omtrent lik sykepleierutdanning som EU-land og Norge, mener han. Utdannelsen hans ble ikke godkjent i Norge. Men ved hjelp av kommunen, hvor han hadde fått jobb som hjelpepleier, fikk han oppfylt alle kravene. Han måtte ta kurs i nasjonale fag, eksamen i medikamentregning, noen ukers praksis på sykehjem og i hjemmesykepleien og bergenstest. Nåløyet var bergenstesten, som er norsk på høyere nivå. Innen et år begynte han som sykepleier. Dette skjedde 2012–2013.

– Det var en lettelse for meg, men ikke minst for kommunen, som hadde vansker med å rekruttere sykepleiere. Begge parter var kjempefornøyde, sier han.

Norge skulle få en ny sykepleier

Han forteller at det ikke gikk like lett for hans kone. Med sykepleierutdanning og to år videreutdanning i sykepleie fra Albania kom hun til landet i 2015. Hun hadde autorisasjon som helsefagarbeider da hun kom til Norge, lærte norsk på rekordtid og jobbet på samme sykehjem som ham.

– Vi var nygifte, vi hadde store planer i livet. Hun skulle fullføre kravene og få autorisasjon som sykepleier, og vi skulle få barn.

– Hun gjennomførte kravene like før hun skulle ut i permisjon med vårt første barn. Så langt var livet herlig. Norge skulle få en ny sykepleier og et barn i tillegg. Dette er jo statsministerens ønske, legger han til.

Nytt krav til godkjenning

– Men så kom et nytt krav fra Helsedirektoratet: bestå fagprøve i sykepleie muntlig og skriftlig, sier han.

De som kommer fra EU-land, får sykepleieautorisasjon automatisk. Det er ingen krav for språk, sier Prenga.

– Dette var deprimerende nyhet for oss. Arbeidsgiveren var ikke særlig fornøyd heller, forteller han.

Planen var at da Prenga skulle ut i pappapermisjon, skulle kona hans begynne som sykepleier. Nå måtte kommunen betale for vikar, hvis de var heldig å få en sykepleier, eller hans kolleger måtte jobbe overtid for å dekke vaktene hans.

– Det bør være likt for alle, eller er det kun sykepleiere utenfor EU som må være så gode i norsk, lurer han på.

Stilles ikke språkkrav

– Sykepleiere fra EU/EØS-land og Norden får ikke automatisk autorisasjon. Men om de søker om norsk autorisasjon, og de har den rette utdanningen, vil de etter yrkeskvalifikasjonsdirektivet ha rett på norsk sykepleierautorisasjon, sier Anne Farseth, avdelingsdirektør for avdeling autorisasjon i Helsedirektoratet.

Hun sier det stemmer at det ikke stilles språkkrav til søkere fra EU/EØS. Det er arbeidsgiver og helsepersonellet selv som har ansvar for å påse at språkkunnskapene er tilstrekkelige for en forsvarlig yrkesutøvelse.

Helsevesenet er overkvalifisert

Prenga spør:

– Hvem tjener på dette? Helsedirektoratet? Arbeidsgiveren? Helseministeren? Hvem?

Og han svarer selv:

– Ingen. Pasienten får ikke behandlingen de har krav på, arbeidsgiveren må slite med å få tak i sykepleierkompetansen, og kollegene må slite seg ut på jobb på grunn av sykepleiermangel.

Prenga mener at kravene til sykepleierne ikke skal senkes, fordi det er svært viktig å kunne godt norsk for å unngå misforståelser mellom kolleger og ikke minst med pasienten. Autorisasjon bør man få uansett språk, mener han.

– Det bør være arbeidsgiveren, sammen med tillitsvalgte, som vurderer språknivået ved jobbintervjuet – og ikke Helsedirektoratet, som ikke kjenner personene i det hele tatt, sier Kastriot Prenga.

Språkforståelse er sentralt

– Vil det ikke være fristende å ansette personer med dårlig språkkunnskap hvis en arbeidsgiver trenger sykepleiere?

– Det vil ikke skje, fordi arbeidsgiver har plikt til å ansette kandidater som har god språkkunnskap både muntlig og skriftlig. Arbeidsgivere, i samråd med tillitsvalgte, skriver som regel i utlysningsteksten hvilket språknivå kandidatene skal eller bør ha. Det som skjer noen ganger, er at det kommer kandidater som ikke har språkattest som bekrefter hvilke språknivå de har, men hvor de både snakker og skriver flytende norsk, fordi de har lært norsk selv. 

Prenga vet om mange sykepleiere som per i dag jobber som helsefagarbeidere. Flere med lang erfaring på avdeling, innen kirurgi og akuttmottak fra hjemlandet sitt. Men de orker ikke å gjennomføre autorisasjonskravene fra Helsedirektoratet, fordi de er redd for nye krav. De gir opp, mener han.

– Derfor mener jeg at helsevesenet i Norge er overkvalifisert, men allikevel mangler sykepleiekompetanse, sier han.

Lovendring løser behovet

– Kravene til godkjenning av sykepleierutdannelsen må nedjusteres for dem som kommer fra land utenfor EU og EØS. Man bør trekke kravet til bergenstest og fagprøven, sier Prenga.

– Her er muligheten, kjære helseminister, grip den. Enklere og bedre blir det ikke, sier han.

Anne Farseth i Helsedirektoratet sier dette til spørsmålet om lovendring:

– Det er viktig for pasienttryggheten at de som får sykepleierautorisasjon i Norge, er godt kvalifiserte. Det kan være flere ulike måter å sikre at kvalifikasjonene er gode nok. Vi forvalter det regelverket som finnes i dag, og det er opp til politikerne å vurdere om det skal endres.

Savner reaksjon

– Jeg savner en reaksjon fra lederne i helsesektoren, fra rådmenn eller politikerne som ser sykepleiermangelen. De kommer ikke med forslag til løsning, kun med motstand, sier Prenga.

Han mener også at Norsk Sykepleierforbund (NSF) må reagere og sier at forbundet har lagt ned mye arbeid for å kartlegge og bekrefte sykepleiermangelen, men ikke kommet med forslag til hvordan problemet kan løses.

– NSF kan ikke bare presse på arbeidsgiveren og tro at alt ordner seg, sier han.

– Merkelig innvending 

– Dette synes vi var en litt merkelig innvending. Er det noe vi i NSF har jobbet systematisk med denne landsmøteperioden, er det jo nettopp å komme med løsninger på hvordan sykepleiermangelen skal løses, sier NSF-leder Eli Gunhild By.

By mener at gjennom sykepleierløftet, som ble lansert i februar 2016, har NSF vist politikerne sju ulike forutsetninger som må innfris for å sikre gode helse- og omsorgstjenester i Norge, altså helt konkrete løsninger fra NSFs side.

– Det er riktig at vi også har vært opptatt av å belyse sykepleiermangelen og konsekvensene denne har for pasienter, brukere og pårørende. Forståelsen for dette er en forutsetning for å få til politisk handling. Når over 100 000 har skrevet under på sykepleierløftet, så tror vi det nettopp handler om at NSF ikke bare skisserer utfordringene, men også løsningene, sier hun.

Hun minner om at NSF allerede har fått gjennomslag for deler av de løsningene som er skissert, selv om en langt fra er i mål.

– Det er et stort engasjement i hele medlemsmassen i NSF for å sikre gode helse- og omsorgstjenester i Norge. Det er pasientene som gjør at vi står i dette yrket. Da må vi fortsette å jobbe for å bedre lønns- og arbeidsbetingelser, slik at vi både klarer å beholde og rekruttere sykepleierne.

– Det utdannes nok sykepleiere i dag, hvis arbeidsgivere og myndigheter tar i bruk våre forslag til løsninger. Det handler om å lyse ut heltid, tilby bedre lønn, gode arbeidstidsordninger og andre forhold som gjør at sykepleiere både ønsker og orker å stå frem til oppnådd pensjonsalder.

– Helseministeren har sagt at det ikke er noen løsning å tappe andre land for sykepleierkompetanse de selv sårt har behov for. Det er vi helt enige i. Et slikt perspektiv på etisk rekruttering innebærer at vi, for å møte egen sykepleiermangel, må mobilisere den store andelen av sykepleiere som i dag arbeider i andre yrker eller i frivillig deltid, sier By.

Mange nye sykepleiere

Prenga mener at Utneheimen sykehjem, hvor han jobber, kan få en sykepleier allerede før sommeren 2019, og minst fem andre nye sykepleiere i utgangen av 2019, hvis helseministeren og Helsedirektoratet gjør noe raskt.

– Når et lite sykehjem i en liten kommune kan «produsere» så mange nye sykepleiere med kun en liten lovendring, tenk hvor mange nye dyktige sykepleiere hele Norge kan få, sier han.