Savner NSF i kampen mot ny tredeling av foreldrepermisjon

Caroline Åkerøy er sykepleier fra Mo i Rana og jobber ved Selfors sykehjem. For en måneds tid siden måtte hun tilbake i jobb etter å ha blitt mamma for andre gang. Sofie var akkurat blitt sju måneder, men problemet var at hun ville ammes hver andre til tredje time, også på natten.

Da Caroline ble mamma første gang for fem år siden, til Sander, var hun student og jobbet tilkallingsvakter i kommunen. Hun var derfor mer hjemme de første månedene.

– I tillegg fikk jeg ikke til å amme Sander. Han fikk flaske fra tre måneders alder, så der strakk far mye bedre til og kunne mate ham. Sander var fornøyd, og Sondre, samboeren min, sier at da kunne han utnytte tiden i pappaperm mer enn han kan denne gangen med Sofie, sier Caroline.

Mødre må tilbake fem uker tidligere

Siden forrige gang Caroline fødte har permisjonsreglene også blitt forandret. Med den nye tredelte permisjonsordningen må nybakte mødre fem uker tidligere tilbake til jobben enn de måtte i perioden fra 2014 til 2018.

– Ikke klar for fast føde med biter

– Sofie skriker mye, har vondt i magen og blir veldig fort forstoppet. Hun er ikke klar for fast føde med biter i. Hun er fremdeles på grøt og mat for seks måneder gamle babyer, til tross for at hun akkurat har blitt åtte måneder, forteller Caroline Åkerøy.

Hun er bekymret over at datteren ikke vokser så mye som hun skal. De siste to månedene har Sofie bare lagt på seg 5 gram.

– Da jeg måtte tilbake i jobb i slutten av mars, gikk jeg ned til 80 prosent for å kunne være hjemme med henne en dag i uka.

Ammefri

Caroline fikk en og en halv time ammefri fra jobben.

– Jeg har ikke nok melk til at jeg klarer å pumpe meg. Dessuten er Sofie dårlig til å ta flaske.

Når Caroline hadde dagvakt, fordelte hun ammefrien slik at hun først tok en halvtime på morgenen hjemme. Så kom Sondre kjørende tre mil tur-retur med Sofie for at Caroline kunne amme henne en time på ettermiddagen.

– Sofie holdt meg våken om natta. Hun ville ha pupp hele tida. Det var akkurat som hun skulle ta igjen det tapte etter at jeg hadde vært på jobb. Jeg ble helt utslitt og stiv i nakken av all nattammingen. Jeg fikk ikke hvilen man trenger for å fungere på dagen.

Sykmeldt

Etter seks dager ble hun sykmeldt. Da var det 8. april.

Hadde Caroline holdt ut i jobben, måtte Sondre ha tatt med Sander på fem år de gangene hun skulle hatt kveldsvakt, for da hadde de ikke hatt noen som kunne ha passet ham mens Sofie ble ammet.

– Jeg synes den nye permisjonsordningen er veldig slitsom.

– Hvordan skulle det heller vært?

– De 49 ukene skulle vært til fri fordeling for den enkelte familie. Det bør i hvert fall ikke være slik at dersom mor velger å være lenge hjemme med 80 prosent kompensasjon, så må far gjøre det også. Han må kunne velge uavhengig av hva mor velger.

– Sofie krever å ammes

Helsedirektoratet anbefaler fullamming til seks måneders alder hvis barn og mor er fornøyd med det. Videre anbefales at barn om mulig får morsmelk i hele første leveår og gjerne lenger dersom barn og mor trives med det.

Noen er ikke enige i Helsedirektoratets råd og fagfolk krangler om hvilke studier om amming man skal basere seg på. 

– Jeg er litt laidback i forhold til studier, sier Caroline Åkerøy.

– Jeg tenker mer på det jeg merker er best for oss. Sofie krever å ammes, og nå er det engang sånn at vi kvinner er skapt til å amme ungene våre. Det er naturens gang. At politikerne skal overstyre den, er bare tragisk.

NSF støtter tredeling

Caroline Åkerøy er et av 32 102 medlemmer i facebookgruppen «Permisjonen burde foreldre fordele gruppen».

Der ble det en opphetet diskusjon i februar, etter at medlem Anette Pladsen la ut svaret hun fikk da hun ba Norsk Sykepleierforbund (NSF) uttale seg om den nye tredelte permisjonsordningen. Fra før hadde Jordmorforeningen og Fagforbundet svart at de støttet kvinnene i kampen mot den nye tredelingen.

NSF skrev tvert imot at forbundet støttet den nye ordningen. Her er utdrag fra svaret til NSF:

«NSF har støttet en tredeling av foreldrepermisjonen, forutsatt at det ikke går på bekostning av kvinnens restitusjon etter fødsel eller mulighet til å følge nasjonale anbefalinger for amming. Med dagens ordning kan kvinner ta ut 31 uker med 100 prosent lønn etter fødselen, det vil si godt over 7 måneder. I tillegg gir arbeidsmiljøloven § 12–8 kvinner som ammer rett til ammefri i den utstrekning som er nødvendig og lønnet ammefri under visse vilkår. Retten til ammefri er ubetinget og betyr at arbeidsgiver plikter å legge til rette.»

«Begrunnelsen for å øke fars lovfestede del av permisjonen er at fedre skal ta større del i omsorgen av sine barn, og at kvinner skal bli mer likestilte på arbeidsmarkedet. Dette er målsettinger NSF støtter. Det innebærer at også fars arbeidsgiver må forvente en økt belastning ved at familier får barn. Vi aksepterer ikke at menn er mer uunnværlige i jobben sin enn kvinner. Forskning viser at kvinner taper lønns- og karriereutvikling når de får barn; menn gjør ikke det. Kvinner velger også ofte å gå ned i stilling. Alt dette fører til at kvinner får dårligere pensjonsrettigheter enn menn, og siden kvinner gjennomsnittlig lever lenger enn menn, kan det bli mange år med relativt lite penger.»

– Blir helt matt

Kvinnene i facebookgruppen reagerte på NSFs syn.

– Jeg er helt sjokkert, skrev Anette Pladsen om svaret hun fikk.

Anja Stigen Mikkelsen skrev «Jeg må si jeg blir helt matt av det ensidige synet på denne permisjonsdelingen. Knapt nok ett ord om barnets behov. Eneste de legger vekt på er likestillingen. Det er faktisk helt ufattelig utrolig, og så fra et forbund som organiserer mennesker i helsesektoren».

Flere i gruppen tok til orde for utmelding av NSF.

Ved NSFs medlemstjenester ble det i februar utmeldt sju stykker som oppga «uenig i NSFs politikk» som årsak til utmeldingen. Av disse var det fire som kommenterte at det var på grunn av foreldrepermisjonen.

– Støtte til tredelt permisjon har vært NSFs politikk i mange år og vi har støttet denne offentlig ved en rekke anledninger, blant annet i intervju og i høringsuttalelser, sier Eli Gunhild By, leder av NSF.

Hun legger til at de vet det finnes medlemmer som mener noe annet enn det som er vedtatt politikk av Landsmøtet og Forbundsstyret i NSF på noen områder.

– Vi ønsker så langt vi kan å følge med på debattene som går ute i medlemsmassen, sier hun.

Mor bruker ett år på full restitusjon

Blant noen av NSFs faggrupper er det andre syn. Leder av Landsgruppen av helsesykepleiere i NSF, Kristin Sofie Waldum-Grevbo, samt leder av Jordmorforbundet i NSF, Hanne Charlotte Schjelderup, skrev følgende i en kronikk i Aftenposten nylig, sammen med Anne Bærug, leder av Nasjonal kompetansetjeneste for amming:

«Da mors mulighet for permisjon ble redusert i 2009, sank andelen barn som fikk morsmelk ved 1 års alder med 10 prosent. Økt fedrekvote gir ikke utslag på kvinners lønn og karriere. Mødre melder til jordmødre, helsesykepleiere og Ammehjelpen at de nå stopper amming tidligere enn de ønsker.»

– Vi må peke på barnets beste i alle saker som er oppe til debatt, sier Waldum-Grevbo til Sykepleien og fortsetter:

– I saken om tredelt permisjonsordning er likestillingsargumentet rådende. Jeg savner at beslutningene heller ble tatt på bakgrunn av barnets beste. Det har ikke vært noen storm, men en del helsesykepleiere rapporterer til oss om at de får henvendelser om at ammingen er vanskelig å få til når permisjonstiden for mor er kortere.

De tre fagfolkene hevder vider i kronikken at «tredelingen ivaretar ikke at barseltiden er en særlig sårbar periode for baby og mor. Av medisinske grunner må perioden skjermes. Forskning viser at mor normalt bruker ett år på full restitusjon etter et normalt svangerskap og fødsel».

Departementet forventer å spare penger

Fra nyttår ble perioden delt i tre også ved 80 prosent uttak i 59 uker. Foreldrene fikk da 19 uker hver og 18 uker til fri fordeling (pluss tre uker før fødsel til mor).

– Med forslaget blir en rekordstor del av foreldrepengeperioden øremerket far. Vi får verdens mest offensive og likestilte foreldrepengeordning med tredelingen. Det er bra for familien og for barna at fedrene tar en større del av ansvaret på hjemmebane, sa barne- og likestillingsminister Linda Hofstad Helleland (H), da hun la frem forslaget i oktober i fjor.

Men hvis man leser om økonomiske konsekvenser av forslaget i Stortingsproposisjon 4L, kommer det frem at departementet forventer at tallet på foreldrepengedager blir redusert og at utgiftene til foreldrepenger vil gå ned, til tross for at fedre fremdeles har et noe høyere opptjeningsgrunnlag enn mødre, og derfor vil få utbetalt mer i foreldrepenger i gjennomsnitt. «Grunnen er at en viss del av fedrene ikke tar ut sin øremerkede del av stønadsperioden, og at andre bare tar ut deler av den», skriver departementet i proposisjonen.

– Dette slår et relativt heftig hull i argumentet om at den nye permisjonsordningen fremmer likestilling, sier Eilen Bøe Wethal på facebookgruppen «Permisjonen burde foreldre fordele gruppen».

Tall fra Nav viser at så mye som 46 prosent av fedrene ikke tok ut hele kvoten i 2018, til tross for at de fleste fedre da i praksis hadde bare ti uker.

– Sett sammen med tallene fra Nav forstår jeg ikke helt hvordan endringen i permisjonsordningen skal hjelpe til med likestillingen, sier Wethal til Sykepleien.

Savner NSF

Caroline Åkerøy savner at NSF engasjerer seg mot den nye tredelte foreldrepermisjonen.

– Sykepleiere blir ekstra hardt rammet av den. NSF skulle engasjert seg mot den, i stedet for å støtte den. Vi er skiftarbeidere i en sektor hvor det er overflod av damer. Det er et slitsomt yrke hvor man må være på topp for å funke. Å håndtere medisiner er ikke forsvarlig når man ikke sover, sier hun.

– Hvor lenge tror du at du blir borte fra jobben?

– Jeg håper jeg ikke må være sykemeldt mer enn en uke eller to til. Sofie begynner så smått å få til å ta tutekoppen.

NSF-leder Eli Gunhild By har lest gjennom saken, men ønsker ikke å kommentere den ytterligere.