fbpx Støttestrømper kan forhindre blodpropp Hopp til hovedinnhold
  • Forskning
  • Fagutvikling
  • Nyheter
  • Debatt
  • Stillinger
Cochrane Publisert 24.04.2019

Støttestrømper kan forhindre blodpropp

Illustrasjonen viser en sykepleier som tar på støttestrømper på en eldre dame.
FOREBYGGENDE: Støttestrømper kan redusere faren for alvorlig blodpropp, men kan være ubehagelige å ha på. Foto: Lene Ask

Risikoen for å få blodpropp i beina reduseres betydelig når pasienter som er innlagt på sykehus, bruker støttestrømper.

Last ned PDF (pdf, 163.42 KB)

Det kan se ut til at støttestrømper muligens også reduserer risikoen for å få blodpropp i lungene. Støttestrømper kan imidlertid føles ubehagelige å ha på. Det viser en Cochrane-oversikt.

Hva sier forskningen?

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier. I denne systematiske Cochrane-oversikten var spørsmålet som følger: Hva er effekten av å bruke støttestrømper for å forhindre blodpropp blant pasienter innlagt på sykehus?

Vi sammenliknet bruk av støttestrømper med ingen bruk av støttestrømper. Resultatene viser at støttestrømper

  • reduserer tilfeller av dyp venetrombose (blodpropp i beina)
  • trolig reduserer proksimal dyp venetrombose (blodpropp over kneet)
  • muligens reduserer lungeemboli (blodpropp i lungene)

Komplikasjoner ble ikke rutinemessig rapportert, men noen pasienter opplevde strømpene som ubehagelige.

Resultattabell for bruk av støttestrømper

Bakgrunn

Dyp venetrombose (DVT) er en blodpropp i en av kroppens dype vener, som oftest i beina. Venene er de blodårene som fører blodet fra kroppen tilbake til hjertet. Dype vener finnes lenger inn i kroppen enn overflatiske vener, som befinner seg rett under huden.

Dyp venetrombose oppstår oftest i leggene, men blodproppen kan også sitte over kneet. Blodpropper som er over kneet, kalles ofte proksimale dype venetromboser. Slike blodpropper er de mest alvorlige fordi de har lettere for å løsne og bringes videre til lungene.

DVT gir som regel ensidig hevelse og smerter i leggen eller låret og oppstår helt av seg selv. Huden kan bli litt rød og varm, men de færreste merker noe til dette. Blodpropp i lungene heter lungeemboli og kan være en farlig tilstand.

Støttestrømper kalles også kompresjonsstrømper og brukes for å bedre venøs tilbakestrømning via ekstern kompresjon.

Målet med denne systematiske Cochrane-oversikten var å undersøke effekten av støttestrømper for å forebygge dyp venetrombose hos pasienter innlagt på sykehus. Ved lengre sengeleie flyter blodet langsommere og kan lettere klumpe seg.

Støttestrømper kalles også kompresjonsstrømper og brukes for å bedre venøs tilbakestrømning via ekstern kompresjon. Støttestrømper kan gå til under kneet eller opp til hoften og bør utøve et press på rundt 20–40 mmHg. Trykket er størst nederst og avtar oppover.

Hva er denne informasjonen basert på?

Vi gjorde systematiske søk i aktuelle forskningsdatabaser i mars 2017 og fant 20 studier med i alt 1681 pasienter. Pasientene var hovedsakelig innlagt på sykehus for kirurgiske inngrep. Alle studiene sammenliknet støttestrømpebruk med ingen bruk av støttestrømper.

I ni studier var sammenlikningen kun bruk av støttestrømper uten andre tiltak med ingen støttestrømper. I de resterende elleve studiene var tiltaket mer komplekst med en kombinasjon av støttestrømper i tillegg til andre tiltak sammenliknet med tiltak uten støttestrømper. Andre tiltak innebar legemidler som dextran, aspirin, heparin eller mekanisk kompresjon.

Støttestrømpene ble satt på dagen før kirurgisk inngrep eller samme dag. Pasientene brukte støttestrømpene til de ble utskrevet eller ikke lenger var sengeliggende.

Studiene var i all hovedsak godt gjennomført, men noen studier rapporterte ikke godt nok om metoden de brukte, og vi mistenker derfor skjevheter i resultatene (risk of bias). Studiene var utført i Sverige (6), England (7), USA (3), Danmark (2), Singapore og Japan.

Fakta
Systematisk oversikt

I systematiske oversikter søker man etter og oppsummerer studier som svarer på et konkret forskningsspørsmål. Studiene blir funnet, vurdert og oppsummert ved å bruke en systematisk og forhåndbeskrevet fremgangsmåte. (Les mer: Cochrane)

Fakta
Tillit til resultatet (GRADE)

Når vi oppsummerer studier og presenterer et resultat, er det viktig å si noe om hvor mye tillit vi kan ha til dette. Det handler om hvor trygge vi kan være på at resultatet gjenspeiler virkeligheten. GRADE er et system vi bruker for å kunne bedømme tilliten til resultatet. I GRADE vurderer vi blant annet:

  • hvor godt studiene er gjennomført
  • om studiene er store nok
  • om studiene er like nok
  • hvor relevante studiene er
  • om alle relevante studier er fanget opp

Referanse

Sachdeva A, Dalton M, Lees T. Graduated compression stockings for prevention of deep vein thrombosis. Cochrane Database of Systematic Reviews 2018, Issue 11. Art. No.: CD001484. DOI: 10.1002/14651858.CD001484.pub4.

Les hele artikkelen i Cochrane Library:  Graduated compression stockings for prevention of deep vein thrombosis

Blodpropp
Dyp venetrombose
Støttestrømper

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Omtalt av

Therese Kristine Dalsbø
SeniorrådgiverOmråde for helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Kristin T. Dahm
ForskerOmråde for helsetjenester, Folkehelseinstituttet
Marita S. Fønhus
SeniorforskerOmråde for helsetjenester, Folkehelseinstituttet

Bibliografiske data

Sykepleien Forskning 2019;14

Risikoen for å få blodpropp i beina reduseres betydelig når pasienter som er innlagt på sykehus, bruker støttestrømper.

Relatert

Hvor mange som Vigdis Jarness Reisæter skal vi miste før politikere og råd­menn innser alvoret?

Sykepleierne i kommunen løper og gjør så godt de kan. Takken er flere ar

Debatt
Annonse
Annonse

Mest lest

Bilde av helseministeren, NSF-lederen og Kine Myhre-Nilsen
Vil gi spesialister i sykepleie forskrivningsrett etter mange års kamp
Nyheter
Vidar Pedersen
Direktørene avslører hvem de egentlig er når de belønner seg selv midt i stormen
, skriver Vidar Pedersen
Debatt
Bildet viser et portrett av Hallgeir Landstad
Jeg sluttet fordi jeg ikke kunne stå faglig inne for en kultur der avvik ble sett på som et problem
, skriver Hallgeir Landstad
Debatt
Bildet viser en aggressiv pasient som prøver å slå en sykepleier
Helsepersonell kan dempe krevende pasientmøter ved å regulere egne følelser
Fagutvikling
Arbeidsulykke-forslag: – Rett og slett til å bli forbanna av
Nyheter
CF-Wesenberg / kolonihagen.no
Trenger vi egentlig ledere?
spør Kristin Clemet
Debatt

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
  • Logo
    Stipendiat
    Ottestad
    31. desember 2025
    Heltid
  • Sykepleiere/dialysesykepleiere
    Lillehammer
    10. desember 2025
    Deltid
  • Avdelingssykepleier
    Stavanger
    14. desember 2025
    Heltid
  • Sykepleier/spesialsykepleier
    Oslo
    5. desember 2025
    Heltid
  • Sykepleier i 100 % fast stilling til hjertemedisinsk poliklinikk
    Nordbyhagen
    1. desember 2025
    Heltid
  • Enhetsleder for sykehjem fastlandet
    Tromsø
    7. desember 2025
    Heltid
  • Logo
    Sykepleier - Kreftavdelinga
    Tromsø
    30. november 2025
    Heltid
Kjøp annonse

Bokanmeldelser

Bildet viser bokomslaget
Sykepleie, sorg og selvrealisering
Bildet viser bokomslaget
Hvordan påvirkes sykepleien i et samfunn der omsorgsarbeid er uten verdi?
Bildet viser bokomslaget
Brystkreft og ordenes betydning – en mor og en datters møte med sykdom og sykepleie
Bildet viser bokomslaget
Veien til nye tanker, følelser og (kanskje) orgasmer
Se alle bokanmeldelser

Quiz

Anatomieksamen med fasit

TEST DEG SELV

Har du et nyhetstips?

TIPS OSS!
Annonse
Annonse
Sykepleien
  • Kontakt oss
  • Om Sykepleien
  • Sykepleien arkiv
  • Annonsering
  • Forfatterveiledninger

 

Tips oss!

CAPTCHA
Dette er et spørsmål for å teste om du er en menneskelig besøkende og for å hindre automatiserte spammeldinger.
Sykepleien

Sykepleien utgis av Norsk Sykepleierforbund og redigeres etter Redaktørplakaten, Vær varsom-plakaten og medieansvarsloven. Sykepleien har felles personvernerklæring med Norsk Sykepleierforbund. Se våre retningslinjer for bruk av kunstig intelligens (KI)

Ansvarlig redaktør:

Stian Eisenträger

Mobil: 400 41 885
Fagpressen logoRedaktør Ansvar logoNorsk Sykepleierforbund logo