I disse helseyrkene tjener kvinner mer enn menn

I fjor tjente menn i snitt mer enn kvinner i 253 av 300 yrker.

Det viser en gjennomgang  Frifagbevegelse.no har gjort med utgangspunkt i tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB).

Frifagbevegelse.no, som er nyhetsportalen til LO Media, har da kun tatt med yrker der det er tilgjengelig lønnsinformasjon om personer av begge kjønn til at det gir mening å regne ut en gjennomsnittslønn.

I sju av de 300 yrkene er lønnen tilnærmet lik, mens i 19 har kvinnene høyere gjennomsnittlig månedslønn enn menn.

For helse- og omsorgssektoren gjelder dette helsesekretærer og helsefagarbeidere, der kvinner i 2018 tjente henholdsvis 107 og 102 prosent sammenliknet med lønnen til menn med samme yrke.

[Artikkelen fortsetter under tabellen.]

– Overraskende

– Dette var overraskende, sier leder i Helsesekretærforbundet i Delta, Gro Bengtson, da vi presenterer tallene for henne.

– Mitt inntrykk er at menn i dette yrket, oftere enn kvinner, innehar ledende stillinger.

Sykepleien forklarer at ledere av helsetjenester er trukket ut i en egen lønnsgruppe, og at her er det definitivt mennene som tjener best.

– Men er lønnstallene justert for ansiennitet? spør hun.

– Nei.

– Der har du det! De få mennene som er helsesekretærer, har som regel ikke vært det så lenge, sier Bengtson.

Kvinnedominert yrke

Helsesekretær er et langt mer kvinnedominert yrke enn sykepleier.

Blant Helsesekretærforbundets rundt 4000 aktivt betalende medlemmer, finner man kun 30 menn, det vil si under én prosent.

Totalt sett anslås det å være i overkant av 10 000 yrkesaktive helsesekretærer i Norge.

– Vi ser det er en økning av menn for tiden. Enkelte omskolerer seg etter å ha jobbet som helsefagarbeider, og vi ser også at vi får inn flere mannlige medlemmer med innvandrerbakgrunn.

Leger og ledere

I den andre enden av skalaen finner vi ledere av helsetjenester, der kvinnene ifølge SSB-tallene tjente under 80 prosent av en gjennomsnittlig mannslønn.

Også blant andre ledere og leger er differansen relativt stor i mennenes favør, og en generell tendens viser at ulikheten er aller størst i de høyest lønnede yrkene.

Deltidsarbeid får skylden

Lønn er av SSB definert som «godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for utført arbeid», og tallene viser til brutto månedslønn før skatt.

Månedslønn omfatter da uregelmessige tillegg og bonuser, men ikke overtidsgodtgjørelser.

I tallmaterialet er lønnen til deltidsansatte regnet om til fulltidslønn, for sammenlikningens skyld, men selv etter en slik utregning, tjener deltidsansatte mindre enn heltidsansatte.

– Det at kvinner jobber mer deltid, forklarer noe av lønnsgapet, sier Håkon Grini i SSB til Frifagbevegelse.no.

– Det er fordi det er færre høytlønnede jobber som er deltid. Det at mange kvinner jobber deltid i yrker med lavere lønn, vil trekke lønnsnivået ned.