Ikke glem krisehjelp til pårørende
I 2011 ble min sønn alvorlig brannskadet og sendt til Haukeland sykehus. Alle ansatte der ulykken fant sted, ble fulgt opp. I ettertid tenker jeg at nærmeste pårørende også burde ha fått et tilbud om krisehjelp, sier Seri Ramsfjell.
I november 2011 ble min sønn – som da var 34 år – alvorlig brannskadet og sendt til Haukeland sykehus. Tilstanden ble betegnet som kritisk. Det har nå gått sju år siden ulykken fant sted, og jeg er evig takknemlig ovenfor helsepersonellet som klarte å berge livet til sønnen min.
Men årsaken til at jeg skriver dette innlegget, er at jeg savnet noe sårt som pårørende i denne situasjonen. To dager etter ulykken leste jeg/vi i avisen at <<alle ansatte>> på ulykkesstedet ble godt ivaretatt, og at alle som ønsket det, hadde fått tilbud om krisehjelp.
Ikke alle
Men ikke alle fikk hjelp. Det jeg savnet som nærmeste pårørende da jeg ankom sykehuset den gang, var at også jeg/vi hadde fått tilbud om krisehjelp. Men ingen spurte oss. Pårørende er tross alt de som har sterkest følelser for pasienten. Så her har sykehuset, eller sykehusene, et forbedringspotensial.
Krisehjelp kan forebygge senskader som jeg tror mange sliter med etter så alvorlige hendelser. Jeg tror det vil være samfunnsbesparende og nyttig på mange måter.
Jeg kan ikke annet enn å vise til egne opplevelser og erfaringer.
0 Kommentarer