Nettbrett kan gi pasienter på sykehjem gode øyeblikk

Artikkelen bygger på erfaringer fra et studentprosjekt, der studentene brukte nettbrett til å aktivisere pasienter ved sykehjem, da de hadde praksis ved sykehjemmene.

De fleste mennesker har glede av å delta i ulike aktiviteter (1, 2). Kommunene har ansvar for å sikre at personer som mottar helse- og omsorgstjenester får mulighet til å ha en individuelt tilpasset, aktiv og meningsfull hverdag (3, 4). Kultur, i form av både fysiske og åndelige aktiviteter, bidrar til trivsel og gir en helhetlig tjeneste (5, 6, 7, 8). Eldre som har noe å gjøre og noen å snakke med opplever at de har gode liv, på tross av fysiske plager (9). Flere studier viser at sykehjemspasientene ikke får det mest optimale tilbudet (1, 10). Eldre sine sosiale behov er ikke alltid godt nok ivaretatt, og blir beskrevet som en blind flekk i dagens eldreomsorg (9). Hensikten med denne studien er å vurdere nettbrett som aktivitetstilbud for sykehjemspasienter.

Det har i det siste vokst frem mange tilnærminger til helse og omsorg som understreker at omsorgen skal være personsentrert (11) og aktiv (12). I praksis viser det seg at mye styres av rutiner. Fleksibilitet i rutinene kan være en utfordring og kan føre til en skvis mellom standardiserings- og individualiseringskravet (13). Studier viser at personalet er splittet i synet på om aktiv omsorg kan gjennomføres innenfor eksisterende personalressurser (14). Det kreves tid og tilstedeværelse sammen med pasienten for å oppdage den enkeltes ressurser (14).

Studien til Haugland (1) viser at sykehjemspasientene ønsker aktiviteter der de selv kan delta aktivt, og at det er en vei å gå når det gjelder å finne ulike måter å kartlegge disse behovene og ønskene på. Fossøy (15) viser at kartlegging av behovet og aktivitetstilbudet avhenger av pleiepersonell som tilretteleggere for både eksterne aktører – og for pasientene som skal delta eller oppleve aktiviteten.

Det stilles stadig nye krav til nytenkning i omsorgstjenesten, og bruk av velferdsteknologi er økende (6, 12). Velferdsteknologi kan gi konkrete gevinster (16, 17), men skaper samtidig en del motstand (18). Dale og medarbeidere (17) understreker at en viktig faktor for vellykket implementering er et godt forankret ønske i organisasjonene om at teknologi skal brukes aktivt. God opplæring og brukervennlighet er viktig (17). Nettbrett og smarttelefoner er eksempler på teknologi som er mer og mer i bruk blant alle, også eldre voksne.

Fremtidige sykehjemspasienter vil trolig ha iPad eller mobiltelefon som en naturlig del av tilværelsen (19). De vanligste aktivitetene for mobilbruk i voksenbefolkningen er samtale og SMS. Kun en liten andel av den eldste gruppen bruker mobilen ut over samtaler. En liten andel bruker mobilen til å sende e-post og til å bruke internett (litt under 10 prosent). Om lag 40 prosent i alderen 45–79 år bruker internett til å kommunisere i ulike sosiale medier (20). Nettbrett er en komplett datamaskin bestående kun av en flat berøringsskjerm, som brukes til å ta bilder, lese bøker og avis, høre musikk og kommunisere med omverden.

En norsk studie viser at over halvparten av de eldre etter fire måneders utprøving ikke klarte å bruke iPad til å styre lys i hjemmet (21). Disse funnene er bekymringsfulle, når nettbrett stadig lanseres som en av løsningene på framtidens helseutfordringer. Internasjonale studier viser at eldre er både positive og skeptiske til bruk av slik teknologi og suksess er avhengig av god opplæring og tilrettelegging (22, 23, 24). Chan (23) hevder at iPad-trening kan forbedre noe kognitiv funksjon og ha innvirkning på sosiale aktiviteter.

En studie blant personer med demens viste at enkle nettbrettspill kan gi glede i hverdagen (25). Flere nettbrettfunksjoner, som internett, kommunikasjonsprogrammer og avislesing ble diskutert i en norsk studie knyttet til aktivitet blant eldre (26). Studien avdekket at helsepersonell både viser interesse og skepsis i forhold til teknologi i tjenesten (26). Bruk av teknologi og systematisk bruk av frivillige tjenester kan bli en ny modell for omsorg i helsetjenesten. Dette kan bidra til å opprettholde mestring, sosial deltakelse og utsette funksjonell nedgang hos eldre (27).

Vi søkte etter tidligere forskning i anerkjente databaser, og valgte studier fra Norge, Canada, USA og Storbritannia for å vise status både nasjonalt og internasjonalt. Det eksisterer få vitenskapelige publikasjoner som omhandler bruk av nettbrett til aktiviteter på sykehjem. Vi utviklet derfor en studie for å prøve ut nettbrettaktiviteter for sykehjemspasienter. Studien involverte sykepleiestudenter, som brukte nettbrett til å aktivisere pasienter under praksis i grunnleggende sykepleie på sykehjem. Vi formulerte følgende forskningsspørsmål: Hvilke erfaringer har sykepleiestudenter med nettbrett som aktivitetstilbud for sykehjemspasienter?

Metode

Vi valgte et kvalitativt design (28) for å analysere studentenes erfaringer. Kvalitative data er tekst, i form av refleksjoner, samtaler eller observasjoner. Refleksjonsnotater ble benyttet som metode for datainnsamling, siden studien søkte dybdekunnskap om hvordan studenter erfarte bruk av nettbrett til ulike aktiviteter på sykehjem. Refleksjonsnotat gir direkte tilgang inn til informantene som får anledning til å uttrykke sine ideer og kunnskaper gjennom skriving (29). Sju refleksjonsnotat er grunnlaget for dataanalyse. Egne erfaringer og notater fra samtaler og observasjoner i praksis ligger også til grunn for resultat i artikkelen (28).

Vi rekrutterte 16 informanter blant studentene som hadde søkt praksisplass på de tilfeldig utvalgte fire avdelingene, fordelt på to sykehjem. Studentene jobbet sammen parvis, og hvert studentpar fikk utdelt et nettbrett (iPad) med noen nedlastede programmer og apper. Prosjektansvarlig/førsteforfatter, som var veileder i praksis, ga opplæring.

Sykepleiestudentene brukte nettbrett som redskap til å aktivisere pasientene på sykehjemmet. Prosjektet ble gjennomført på langtidsavdeling og rehabiliteringsavdeling og alle pasienter på disse ble inkludert i prosjektet. Pasientene med kognitiv svikt, nedsatt hørsel og syn ble også inkludert.

Studentene ble bedt om å skrive et refleksjonsnotat på slutten av praksisperioden. De jobbet også her sammen parvis. Ett studentpar valgte å ikke levere inn notatet. I og med at dette var frivillig, ba vi ikke om årsak og det hadde ikke betydning for evaluering av studentene i praksis. I refleksjonsnotatet ba vi informantene om å beskrive erfaringer, opplevelser og utfordringer knyttet til bruk av nettbrett til ulike aktiviteter. Vi opplevde at studentene beskrev varierte erfaringer som kunne belyse forskningsspørsmålet (28).

Analyse

Sju refleksjonsnotat utgjorde grunnlaget for analysen. Til sammen seks sider tekst, skrifttype Times New Roman 11, enkel linjeavstand. Analysen var inspirert av systematisk tekstkondensering (28). Analysemetoden handler om å bryte ned teksten, plukke den fra hverandre for så å sette den sammen igjen, det vil si dekontekstualisere og rekontekstualisere (28).

Først leste vi gjennom hele datamaterialet for å danne oss et bilde av materialet (28). Vi søkte etter beskrivelser som kunne kaste lys over hvordan informantene erfarte aktivisering med iPad. Deretter sorterte vi relevant tekst fra irrelevant, for å finne frem til tekst som egnet seg til å belyse problemstillingen.

Meningsbærende enheter ble markert, for eksempel musikken kunne skape stemning, plutselig våknet pasienten til og det ble en fin kveldsavslutning. Meningsbærende enheter som handler om det samme ble etter hvert sortert sammen under kategorier, for eksempel Gode øyeblikk med nettbrett (28). På dette stadiet var det nyttig å jobbe sammen med sisteforfatter (28). Til sist ble materialet sammenfattet og rekontekstualisert, og vi laget en analytisk tekst (28).

Etiske overveielser

Vi ba ledere ved de aktuelle avdelinger om tillatelse til gjennomføring av prosjektet. Før oppstart fikk informantene undervisning i etikk, samt opplæring i forhold til lagring av bilder og data på nettbrett. Ingen personlige data om pasienter eller studenter ble samlet inn, og derfor var det ifølge NSD ikke nødvendig med deres godkjenning (30). Studentene fikk skriftlig informasjon om prosjektet. Det ble understreket at deltakelse var frivillig og ikke ville få noen konsekvenser for vurdering i praksis. Videre var det frivillig for informantene å levere refleksjonsnotatet som danner grunnlaget for analysen. Data ble anonymisert før publisering (31).

Resultat

Alle informantene var positive til bruk av nettbrett på sykehjem. Men mange erfarte utfordringer knyttet til det å bruke nettbrett til ulike aktiviteter. Særlig pasienter med nedsatt syn og hørsel trengte individuelle tilpasninger av aktiviteter. Gjennom analysen kom det frem tre kategorier: gode øyeblikk med nettbrett, dårlig internettilgang og tidspress.

Gode øyeblikk

Pasientene på sykehjemmet har ulik grad av kognitiv svikt. For pasienter med store kognitive vansker fungerte kun de enkleste spill og applikasjoner, ofte uten at pasienten trengte å betjene iPaden selv. Spill og aktiviteter som krever hukommelse, oppmerksomhet, konsentrasjon og planlegging var vanskelig for denne gruppa med pasienter. Puslespill, enkle spill og tegneprogram på nettbrett var populære aktiviteter blant pasientene. Fylkesarkivet sine nettsider viste seg å være en god kilde til gamle bilder.

En gang satt jeg og bladde i gamle bilder i lag med min primærpasient. Pasienten satt døsig og trett og så på bildene. Plutselig våknet pasienten til og sa: «Dette er Førdefjorden». Så ble det litt snakk omkring dette spesielle bildet.

Eldre som bor på sykehjem i dag forstår ikke så godt moderne teknologi. En informant spilte «Fire på rad» med en av pasientene en gang. Pasienten snudde hele tiden på nettbrettet og så ned på gulvet for å se hvor brikkene forsvant. Det å ikke kunne ta på brikkene fysisk var ukjent for pasienten. Det var vanskelig for pasientene å skjønne hvordan berøringsskjerm fungerte, de trykte for hardt og holdt for lenge, derfor var det ofte informantene som måtte ta styringen.

Informantene møtte også pasienter som var nysgjerrig på den nye teknologien og fikk fort interesse for aktiviteter knyttet til bruk av nettbrett:

Jeg har opplevd at pasienter fort fikk taket på hvordan en iPad fungerte, og jeg har opplevd at pasientene har fått glede av det. Det var 60-tallsmusikk på Spotify som «gjorde susen».

Informantene erfarte at musikken kunne skape stemning og være et samtaleemne:

 Jeg satt på musikk av Ivar Medaas i stuen. Fire pasienter var der. En ble ivrig i å fortelle om akkurat denne musikanten. Det vekslet mellom musikklytting og diskusjoner. Dette ble en fin kveldsavslutning.

Alle informantene opplevde musikk som kilde til glede, latter, sangstunder, mimring og diskusjoner. En pasient med langtkommet demens, motorisk- og verbalt urolig, ble ofte skjermet på eget rom eller medisinert. Informantene fant ei lydbok som pasienten fikk høre på. Dette endret pasientens atferd. Han sluttet å rope stadig «hjelp» og ble roligere. Pasienten hadde alltid likt å lese, viste det seg i en samtale med pårørende, men dårlig syn og demens gjorde at det ikke lenger var mulig for pasienten å lese bøker selv. Pasienten har fått helt annen hverdag ved å igjen kunne nyte skjønnlitteratur. Dette viser betydningen av individuell tilnærming og kartlegging av pasientens interesser og udekkede behov, også kulturelle.

Når pasient og student satt med nettbrett var det nettbrettet som var i fokus, og ikke alle pasientene likte det så godt. Så med eller uten iPad, er studentene sin refleksjon, at pasienten alltid bør stå i sentrum. Om nettbrett kan være med på å skape trivsel på sykehjem, var cirka halvparten av studentene som deltok i studien usikre på. Men mange gode øyeblikk, som i eksempler over, viser at det er mulig. Alle hadde gode erfaringene med å høre på musikk, se gamle bilder i Fylkesarkivet, se på filmer og bruke nettbrett til enkle spill. Dette ble ofte innledet med en samtale og kartlegging av interesser og funksjonsnivå til pasienten, noe som studentene oppga som avgjørende for vellykket aktivitetsarbeid.

Dårlig internettilgang

En av de største utfordringene i prosjektet var tilgang til internett på sykehjem. På alle avdelinger var det installert trådløst nett, men det viste seg å ikke fungere optimalt. Å få opp bilder fra Fylkesarkivet sine nettsider tok for eksempel så lang tid på noen av avdelingene, at det har skjedd at pasienten sovnet underveis. På en avdeling var nettilgang mulig kun på gangen, noe som ikke ga særlig mulighet for bruk av nettbrettet til aktivisering av pasientene. Dette ble løst ved å kjøpe inn et SIM-kort og mobilt abonnement, men dette fungerte heller ikke optimalt.

Alle apper og funksjoner som krever internett har blitt lite eller ikke brukt i det hele. Vi opplevde at vi kunne ha oppmerksomhet til pasienten en stund, men når apper og nettsider brukte tid til å laste inn var oppmerksomheten og tålmodigheten fort slutt.

Mange av informantene mente at prosjektet ville være mer vellykket dersom trådløst nett fungerte bedre. Sykehjem som prosjektet ble gjennomført på var relativt nye og moderne, men rutere ble montert i etterkant av byggeprosessen. Korridorene var lange og avstand fra rutere hadde nok betydning for kvaliteten på det trådløse nettverket. Nettverket var beregnet for publikum og ansatte og beskyttet med passord.

Tidspress

I løpet av en vakt på sykehjemmet går store deler av tiden med til å dekke grunnleggende behov hos hver enkelt pasient: stell, måltid, toalettbesøk og liknende. Når alle disse behovene er dekket er det ofte tid for å hvile for pasientene. De fleste pasientene får relativt få aktivitetstilbud.

Med så lite menneskelige ressurser en har på sykehjem per i dag, der en har akkurat nok tilsette til å dekke grunnleggende fysiologiske behov men sjelden noe mer (…) Den ene pasienten vi møtte sa at hun trivdes og hadde det godt på sykehjemmet, men at hun savnet å ha noen å snakke med fordi de som jobbet der aldri hadde tid. Skal en iPad erstatte den menneskelige kontakten og gode samtalen – som en allerede har for lite tid til?

I tillegg til tidsmangel opplevde studentene et viss press fra personalet. Rollen som sykepleiestudent og deltaker i prosjektet opplevde studentene som motstridende. Det var forventet at studentene skulle utføre mer rutineoppgaver i avdelingen og aktiviseringsarbeid ble sett på som unødvendig på noen av avdelingene. Der personalet var mer involvert i prosjektarbeidet, kunne en oppleve mer samarbeid og respekt for innsatsen.

Diskusjon

Våre funn kan tolkes som om at nettbrett er et enkelt verktøy som kan brukes til å underholde pasientene og formidle kultur til pasientene som ikke kan delta på aktiviteter utenfor institusjon. Og det samsvarer med funn i tidligere studier (25) som viser at bruk av iPad kan skape glede og gode øyeblikk. iPad kan derfor være et alternativ til aktiviteter i den moderne eldreomsorgen, der kravene til nytenkning er stadig økende.

Motstand mot implementering av teknologi er et kjent problem og det er viktig med opplæring og informasjon om nytteverdi av å bruke utstyret, for å minske denne motstanden (17, 18). Gode prosesser hvor en planlegger bruk av innovative teknologiske løsninger forutsetter opplæring og vilje til å endre rutiner, samt identifisering av behovet (16).

Vi bør stille spørsmål om sykehjemsansatte i vårt prosjekt har fått nok informasjon og opplæring for å kunne se nytteverdi av studentenes innsats og nytteverdi av å bruke iPad. Funnene våre samsvarer med tidligere forskning (14, 25). Tilbudet på sykehjem er avhengig av at pleiepersonalet tilrettelegger for aktiviteter. Studentene i prosjektet opplevde lite støtte fra pleiepersonalet, kanskje på grunn av dårlig forankring og informasjon.

Kultur, aktivitet og trivsel skal vektlegges i en helhetlig tjeneste (5, 6), noe som er ofte vanskelig å innfri i det virkelige liv på institusjoner (1, 10). Mål for pleie på sykehjem bør også være å dekke kognitive og estetiske behov (7). Munkejord (9) hevder at kommunale tjenester ikke er forberedt på å ivareta sosial omsorg.

Nettbrett kan ikke erstatte menneskelig kontakt og oppmerksomhet, men kan brukes som ressurskilde og verktøy til kognitive aktiviteter som spill og musikk. Mange gode øyeblikk opplevd under prosjektet viser at kartlegging av individuelle preferanser og fokus på individet kan bidra til bedre trivsel. Dette kunne sikkert vært oppnådd på liknende måte med andre verktøy. Bruk av nettbrett er ikke avgjørende for å lykkes med aktivitetsarbeid, men kan bidra til å skape gode øyeblikk.

For å kunne bruke nettbrett til å skape gode øyeblikk trenger man tilgang til internett. Våre funn viser at tilgang til internett på sykehjem ikke er en selvfølge. Etter det vi kjenner til gjennom flere medieoppslag er dette en utfordring i flere norske kommunale sykehjem i dag. Videre viser funnene våre at dagens eldregenerasjon har ikke så god forståelse av teknologi og nettbrett, noe som er i tråd med funn i andre studier (22). Bruk av nettbrett var veldig avhengig av at studentene hadde ansvar for og kontroll over aktivitetene.

Skype ble vurdert til kommunikasjon mellom pasienter og pårørende, men dette ble ikke satt i gang på grunn av manglende interesse fra pasientenes side. Om lag 40 prosent i alderen 45–79 år bruker internett til kommunikasjon gjennom sosiale medier (20). Tallet vil trolig øke i nærmeste framtid. Institusjoner bør være forberedt på utviklingen og tilpasse sine tjenester slik at brukere og pasienter får tilgang til internett.

Våre funn viser at dagene på sykehjem er preget av daglige rutiner knyttet til fysiologiske behov og at det ikke er mye tid til individuelt tilpasset tilbud om aktivitet. Dette samsvarer med tidligere studier (1, 14). Politiske styringsdokument vektlegger kultur, aktivitet og trivsel som sentrale element i en helhetlig omsorgstjeneste (5, 6) men det vises for lite i prioriteringer på individ og institusjonsnivå.

Mer forskning om hvordan slike verktøy påvirker aktivitetsnivå og trivsel til pasientene på sykehjem er nødvendig. Internettilgang på sykehjem er også et område som er lite utforsket. Kravene til teknologi vil trolig være økende hos fremtidige sykehjemspasienter (19).

Vi har ikke undersøkt hvilken betydning deltakelse i prosjektet hadde for utvikling av IKT-kompetanse blant studentene. Gjennom observasjon underveis kunne en merke voksende interesse, engasjement og trygghet i bruk av nettbrett. De fleste studentene hadde erfaring i bruk av nettbrett fra før, resterende fikk tilbud om opplæring. De studentene som hadde minst erfaring med nettbrett ble mest ivrige i bruk av det. På tross utfordringene var det mange gode opplevelser.

Svakheter og styrker ved studien

Førsteforfatter var lærer i praksis og forsker. Observasjoner underveis, samt diskusjon med medforfatter, var nyttig for å sikre objektiv tolkning og sammenstilling av dataene. Datamaterialet viser både negative og positive erfaringer ved bruk av nettbrett, noe som styrker troverdigheten. Resultatene representerer studentenes erfaringer og meninger. Det ville trolig gitt bedre metning og variasjon i datamaterialet dersom ansatte i avdelingen også hadde deltatt, da de har bredere erfaring med å aktivisere pasienter (28).

En annen svakhet kan være at vi bare har innhentet muntlig samtykke, noe vi begrunner med at deltakelse ikke skulle få konsekvenser for vurderingen i praksis. Refleksjonsnotatene var også frivillig, og vi anser det slik at informantene som leverte disse samtykket til at deres refleksjoner kunne nyttes i publisering.

Konklusjon

Generasjonen som bor på sykehjem i dag har vokst opp i en tid der teknologi ikke har vært en del av hverdagen. Telefon, radio og tv er den teknologien de er kjent med og bruker. Mange av pasientene har ikke sett en iPad før. Det er ukjent, hypermoderne og noe de ikke er vant med. Mange av pasientene ville fått glede av å prate med kjente, spille brettspill eller høre på musikk sammen. Erfaringene fra prosjektet viser at nettbrett kan brukes som aktivitetstilbud på sykehjem under forutsetning av at det blir forbedret internettdekning og gitt mer tid og ressurser til aktivitetsarbeid.

Artikkelen er fagfellevurdert. Den har stått på trykk i  Geriatrisk sykepleie 2/2018.

Referanser

1.    Haugland BØ. Meningsfulle aktiviteter på sykehjem. Sykepleien Forskning 2012 7 (1). 2012: p. 40-47.

2.    Veske M. Kreativitet i hverdagen. En kvalitativ studie av kreative aktiviteter i hverdagen til unge eldre. Masteroppgave i Sosialt arbeid, Høgskolen i Oslo og Akershus. 2015.

3.         Kvalitetsforskrift for pleie- og omsorgstjenestene. 2003. Kvalitetsforskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenestene for tjenesteyting etter lov av 19. november 1982 nr. 66 om helsetjenesten i kommunene og etter lov av 13. desember 1991 nr. 81 om sosiale tjenester m.v.

4.    Helse- og omsorgstjenesteloven. 2012. Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester av 24. juni 2011 nr. 30.

5.    Meld. St. 26. (2012-2013). Fremtidens primærhelsetjeneste. Nærhet og helhet.

6.    Meld. St. 29. (2012-2013). Morgendagens omsorg.

7.    Renolen Å. Forståelse av mennesker- innføring i psykologi for helsefag Bergen: Fagbokforlaget Vigmostad& Bjørke AS; 2008.

8.    Meld.St. 10 (2011-2012). Kultur, inkludering og deltaking.

9.    Munkejord MC, Eggebø H, Scönfelder W. Hvordan ivaretas den sosiale omsorgen? Rapport 3-2017. Rokkansenteret. 2017.

10.  Kjøs B, Havig A. An examination of quality of care in Norwegian nursing homes – a change to more activities? Scand J Caring Sci. 2015. Jun; 30(2): p. 330-339.

11.  Thorsen K. Aldringsteorier. In Kirkevold M, Brodtkorb K, Ranhoff AH. Geriatrisk sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk; 2014. p. 58-72.

12.  Omsorg 2020. Regjeringens plan for omsorgsfeltet 2015-2020.

13.  Sandvoll AM, Dale MJ. Daglege rutiner i sjukeheim – hinder eller pragmatisk skjema? Michael. 2015 Dec: p. 211–22.

14.  Jakobsen K, Granebo R. Større faglig bredde som bidrag til mer aktiv omsorg for sykehjemsbeboere. Sykepleien Forskning. 2011: p. 144-150.

15.  Fossøy AB, Hauge S, Grov EK. Grindagutar på sjukeheim: Tilsette sin erfaring med kulturprosjekt. Nordisk Tidsskrift for Helseforskning nr. 2-2013. 2013: p. 42-57.

16.  Melting JB, Frantzen L. Gevinstrealiseringsrapport nr. 1. Oslo: Helsedirektoratet, Avdeling Omsorgstjenester; 2015. Report No.: IS-2416.

17.  Dale Ø, Boysen ES, Svagård I. Rapport. Bruk av berøringsskjermer på sykehjem. Oslo: SINTEF; 2015. Report No.: ISBN 9788214059120.

18.  Nilsen ER, Dugstad J, Eide H, Gullslett MK, Eide T. Exploring resistance to implementation of welfare technology in municipal healthcare services- a longitudinal case study. BMC Health Services Research. 2016. 16:657.

19.  van Hoff J, Dooremalen A, Wetzels M, Weffers H, Wouters E. Exploring Technological and Architectural Solutions for Nursing Home Residents, Care Professionals and Technical Staff: Focus Groups With Professional Stakeholders. International Journal for Innovative Research in Science & Technology. 2014. Volume 1, Issue 3: p. 90-105.

20.  Ingulfsen L, Gilje Ø. Mediekompetanse. En systematisk oversikt over studier av mediekompetanse i befolkningen. Medietilsynet; 2014.

21.  Alvseike H, Brønnick K. Feasibility of the iPad as a hub for smart house technology in the elderly; effects of cognition, self-efficacy, and technology experience. Journal of multidisciplinary healthcare. 2012. 5: 299–306.

22.  Vaportzis E, Clausen MG, Gow AJ. Older Adults Perceptions of Technology and Barriers to Interacting with Tablet Computers: A Focus Group Study. Frontiers in Psychology. 2017. 25(8):841–851.

23.  Chan M, Haber S, Drew L, Park D. Training Older Adults to Use Tablet Computers: Does It Enhance Cognitive Function? Gerontologist. 2016. 56(3):475–484.

24.  Delello , AJ , McWhorter R. Reducing the Digital Divide: Connecting Older Adults to iPad Technology. Journal of Applied Gerontology. 2017. Jan;36(1): p. 3–28.

25.  Astell A, Joddrell P, Groenewoud H, de Lange J, Goumans M, Cordia M, et al. Does familiarity affect the enjoyment of touchscreen games for people with dementia? International Journal of Medical Informatics. 2016. Jul;91:e1-e8.

26.  Aardalen B, Moen A, Gjevjon ER. Fra vevstol til nettbrett - Helsepersonells vurderinger av teknologi som et hjelpemiddel i forebygging av funksjonssvikt hos hjemmeboende eldre. Nordisk sygeplejeforskning. 2016. (Volum 6): p. 298-309.

27.  Østensen E, Gjevjon ER, Øderud T, Moen A. Introducing Technology for Thriving in Residential Long-Term Care. Journal of Nursing Scholarship. 2017. Vol. 49(1), p.44-53.

28.  Malterud K. Kvalitative forskningsmetoder for medisin og helsefag (4 utg) Oslo: Universitetsforlaget; 2017.

29.  Hatch JA. Doing Qualitative research in education settings Albany: State University of New York Press; 2002.

30.  NSD Personvernombudet for forskning. Må jeg melde prosjektet mitt? [Online]. [cited 2017 januar 31. Available from: http://www.nsd.uib.no/personvernombud/meld_prosjekt/meldeplikttest.html.

31.  WMA Declaration of Helsinki. Ethical Principles for Medical Research Involving Human Subjects. 2008.