Bytt ut direktørene og sykepleierne med hjelpepleiere!

I 2005 gjennomførte Arbeidstilsynet to kampanjer i helsesektoren, God Vakt og Rett Hjem. Disse avdekket at det var for mange arbeidsoppgaver og for lite ressurser til å utføre dem, noe som førte til helseskadelig tidspress. Alle som har fulgt litt med, vet at det er verre nå, og at frafallet og vanskene med å rekruttere er økende. Lønn kan være en medvirkende årsak, men sykepleiere tjener ikke dårlig selv om de tjener mindre enn ingeniører, og det er neppe det som er hovedårsaken til at så mange forlater yrket.

Antallet innleggelser og dagbehandlinger er kraftig redusert siden 2008, mens antallet polikliniske konsultasjoner har økt med over 50 prosent (tall fra SSB). En årsak er nye behandlingsmetoder, en annen er samhandlingsreformen, som en skulle tro ville lette hverdagen i spesialisthelsetjenesten. Men færre senger og færre innleggelser betyr at de innlagte er dårligere og mer ressurskrevende enn før. Kombinert med stadig flere ikke-pasientnære og ikke-sykepleiefaglige oppgaver gjør arbeidsbelastningen og tidspresset at 20 prosent av sykepleierne forsvinner, og at 25–50 prosent ønsker å slutte ( 1).

Tidstyver

Internasjonal forskning viser at pleiernes tid grovt sett kan deles inn i en tredel direkte pleie, en tredel indirekte pleie, en seksdel avdelingsarbeid og en seksdel personlig tid. Av denne tiden går omtrent en femdel til oppgaver kun sykepleiere gjør, mens resten går med til oppgaver som gjøres like godt eller bedre av hjelpepleiere og assistenter ( 2, 3, 4, 5, 6, 7).

Her i Norge mener over halvparten av sykepleierne at de har fått flere ikke-pasientnære oppgaver, og nesten halvparten mener at de ikke har tid nok til pasientene. De suverent største tidstyvene er dokumentasjon, møter og telefoner, tett fulgt av koordinering og rapportering ( 8).

Hjelpepleiere er like gode

Det eneste bare sykepleiere kan, er å administrere medisiner, gjøre visse prosedyrer og gå legevisitt. Hjelpepleiere og assistenter er like gode eller bedre til å vaske og stelle, re senger, servere mat, stelle sår, mobilisere osv.

Man hører gjerne at det argumenteres med at det må ansettes personale som kan gjøre alt. Men det er et argument som ikke holder, for da skulle man ansatt bare leger. Det argumenteres også med at helsefagarbeidere har for lite kunnskap og kompetanse i forhold til de gamle hjelpepleierne, men det er heller ikke et argument som holder, for man trenger ikke all verdens teoretisk kunnskap for å gjøre praktiske oppgaver som sykepleierne har akademisert seg bort fra.

Argumentet impliserer også at man ikke tror helsefagarbeidere evner å ta til seg ny kunnskap og øke sin kompetanse. Det er ganske respektløst. At man trenger folk til alle oppgaver, er riktig, men ingen kan gjøre alt, og alle skal heller ikke kunne alt. Det andre gjør bedre, skal man la andre gjøre.

Faller mellom to stoler

New public management tilsier at helseforetakene skal drive etter bedriftsøkonomiske prinsipper. Men i motsetning til virkelige bedrifter som opererer i et virkelig marked og prøver å tjene penger, er helseforetakene bare ute etter å spare penger. Hvis man skal drive sykehus, ansetter man leger og sykepleiere, men hvis man skal drive butikk, ansetter man økonomer og selgere. Hvis man tar en flink lege eller sykepleier og legger til noen vekttall økonomi og ledelse, får man ikke det beste av to verdener, men en som faller mellom to stoler og verken er det ene eller det andre.

I helseforetakene er det mange direktører og andre ledere som ikke ønsker kontakt med pasienter, men liker å bestemme over dem som har det. De snakker varmt om produksjon uten selv å bidra med annet enn papirproduksjon og byråkrati. Mange direktører og styremedlemmer er leger og sykepleiere som ikke har sett en pasient på flere år, og som ikke har anelse om hva som foregår på de sykehusene de er satt til å styre. Om det er derfor de ikke tar hensyn til faktiske behov og avviksmeldinger, skal være usagt, men det gjør de ikke ( 9, 10).

Lønn utgjør omtrent tre firedeler av sykehusenes budsjetter. Når det skal spares penger, er det reduksjon av lønnsutgifter som monner mest. Å bytte ut hjelpepleiere med sykepleiere er et resultat av bakstreversk profesjonskamp, sløsing med ressurser, misbruk av kompetanse og uansvarlig ledelse. Å kvitte seg med for eksempel portører og renholdere fordi sykepleiere kan alt, er misbruk av ressurser og rammer pasientene. Hvis man har problemer med kapasitet og kvalitet, er ikke løsningen å erstatte kvalifiserte produksjonsarbeidere med direktører, rådgivere og konsulenter.

For å redusere kostnadene, øke effektiviteten og bedre pasientbehandlingen bør en stor del av administrasjonen og en del av sykepleierne byttes ut med hjelpepleiere.

Reduser byråkratiet

I 2008 var det i somatiske institusjoner i spesialisthelsetjenesten 72 551 årsverk. I 2016 hadde dette økt til 83 231 årsverk, en økning på 14,72 prosent. I samme tidsrom økte antallet sykepleiere, spesialsykepleiere og jordmødre fra 27 155 til 32 658 årsverk, eller 20,27 prosent. Det tilsvarer en andel på 7,59 prosentpoeng av økningen i det totale antallet årsverk.

Administrasjon, ledelse og kontorpersonell hadde en økning fra 12 645 til 14 064 årsverk eller 11,22 prosent, en andel på 5,23 prosentpoeng av den totale økningen. Mens sykepleiere og administrasjon har økt sin andel av det totale antallet årsverk, har omsorgsarbeidere, hjelpepleiere, helsefagarbeidere og pleieassistenter fått redusert sine årsverk fra 8144 til 5998, eller 26,35 prosent (alle tall fra Statistisk sentralbyrå).

Gjennomsnittlig månedslønn for offentlige toppledere i 2016 var 91 000, for sykepleiere 42 100, for helsefagarbeidere 37 100 og for pleieassistenter 32 900 (tall fra SSB). En reduksjon av byråkratiet ved å fjerne en del av disse direktørene, rådgiverne og konsulentene vil frigjøre midler til pleie og behandling og gjøre helseforetakene mer effektive. Ved å bytte ut en viss andel av sykepleierne med hjelpepleiere kan man enten få flere pleiere for samme pris, eller man kan få samme antall pleiere for lavere pris. I begge tilfeller vil det gi bedre pleie, i og med at sykepleierne kan gjøre det de er gode på, og hjelpepleierne kan gjøre det de er gode på.

Ved å bytte ut for eksempel 1000 unyttige direktører med 1000 nyttige helsefagarbeidere kan man spare 646 800 000 kroner årlig (og det før for eksempel arbeidsgiveravgift er medregnet), bedre pleiekvaliteten, redusere byråkratiet og øke effektiviteten. Ved å bytte ut for eksempel 1000 sykepleiere med 1000 helsefagarbeidere og 150 pleieassistenter bruker man like mye penger, men pleiekvaliteten og effektiviteten vil øke.

Referanser

1. Dolonen KA. 1 av 5 sykepleiere forsvinner fra helsevesenet. Sykepleien. 2017. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/2017/08/1-av-5-sykepleiere-forsvinner-fra-helsevesenet (nedlastet 15.01.2018).

2. Hobgood C, Villani J, Quattlebaum R. Impact of emergency department volume on registered nurse time at the bedside. Annals of Emergency Medicine. 2005;46(6):481–9.

3. Chaboyer W, Wallis M, Duffield C, Courtney M, Seaton P, Holzhauser K, et al. A comparison of activities undertaken by enrolled and registered nurses on medical wards in Australia: an observational study. International Journal of Nursing Studies. 2008;45(9):1274–84.

4. Cornell P, Herrin-Griffith D, Keim C, Petschonek S, Sanders A, D’Mello S, et al. Transforming nursing workflow, part 1: the chaotic nature of nurse activities. Journal of Nursing Administration. 2010;40(9):366–73.

5. Gardner G, Gardner A, Middleton S, Della P, Kain V, Doubrovsky A. The work of nurse practitioners. Journal of Advanced Nursing. 2010;66(10):2160–9.

6. Abbey M, Chaboyer W, Mitchell M. Understanding the work of intensive care nurses: a time and motion study. Australian Critical Care. 2012;25(1):13–22.

7. Antinaho T, Kivinen T, Turunen H, Partanen P. Nurses’ working time use – how value adding it is? Journal of Nursing Management. 2015;23(8):1094–105.

8. Sykepleien. Tema: tidstyver. Tilgjengelig fra: https://sykepleien.no/article-themes/tidsstyver (nedlastet 15.01.2018).

9. Riksrevisjonen. Riksrevisjonens undersøkelse av styring av pleieressursene i helseforetakene. Bergen: Fagbokforlaget; 2015. Dokument 3:12 (2014–2015). Tilgjengelig fra: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Documents/2014-2015/StyringPleieressurseneHelseforetakene.pdf (nedlastet 15.01.2018).

10. Riksrevisjonen. Riksrevisjonenes kontroll med forvaltningen av statlige selskaper for 2015. Bergen: Fagbokforlaget; 2016. Dokument 3:2 (2016–2017). Tilgjengelig fra: https://www.riksrevisjonen.no/rapporter/Documents/2016-2017/Selskapskontrollen2015.pdf (nedlastet 15.01.2018).