Må holde seg faglig oppdatert

Litteraturkritiker og sykepleierstudent Cathrine Krøger kommer i innspillet « Flere mastere? Skrekk og gru» med kritikk av sykepleierutdanningen vi holder på med. Sykepleierutdanningen ved Høgskolen i Oslo og Akershus (HiOA) er tredelt, den har avdelinger ved Pilestredet, Kjeller og Sandvika. Krøger tilhører utdanningen ved Pilestredet. I sitt innspill skriver Krøger at hun «sjelden har møtt en institusjon der misnøyen er så massiv». At hun kommer med en slik påstand om HiOA som institusjon, basert på sin egen subjektive opplevelse av sykepleierutdanningen ved Pilestredet, får stå for hennes regning. Det er i hvert fall ikke slik vi, sykepleierstudenter ved Kjeller, opplever utdanningen vår.

Å analysere kompliserte forskningsartikler, skrive lange referanselister og søke etter faglitteratur er en del av sykepleierutdanningen. Bachelor i sykepleie er nettopp dét, en bachelorutdanning. En bachelorutdanning er en akademisk grad, som nødvendigvis må være faglig forankret. For at studenter skal kunne lære seg faget, og etter endt utdanning jobbe kunnskapsbasert, må det ligge en akademisk forankring til grunn. Dette kan være vanskelig å forstå som fersk sykepleierstudent, det var i hvert fall det for oss. Men etterhvert, når man for eksempel skal skrive en bacheloroppgave, ser man verdien av at dette. Videre er man pliktig til å holde seg faglig oppdatert når man jobber som sykepleier. Om man ikke vet hvor man finner nylig publisert forskning eller oppdatert faglitteratur, blir det vanskelig.

Variert undervisning

Vår utdanning har vært preget av variert undervisning. Vi har lært om etikk og kommunikasjon, men også om hvilken funksjon tarmtottene faktisk har og hvordan man rent praktisk tar en blodprøve. Studiet har bestått av masse praksis, på varierte praksissteder. Vi har til og med (nesten) kunne velge praksisplass selv. En utdanning med både teori og praksis, der altså. Faktisk så mye som halvparten av studiet foregår ute i praksis. Det er vanskelig å se for seg hvor mye mer praksis man kunne lagt opp til, uten at det ville gå utover det teoretiske fundamentet.

Naturvitenskapelige fag og annen teori er viktig for å bli en dyktig sykepleier. En må vite at man ikke skal gi insulin til diabetespasienter med lavt blodsukker. Derfor har vi også mye undervisning, og ganske vanskelige eksamener, om menneskers kropp og alskens sykdommer. Anatomi og fysiologi, mikrobiologi og sykdomslære. Om man synes at dette er for kompliserte fag, finnes det her tilbud om ekstraundervisning med faglærer. En faglærer som har som øverste ønske at studentene skal lykkes. Vår klare oppfatning er at det gjennom studiet, i hvert fall på Kjeller, har vært gitt grundig og omfattende undervisning om naturvitenskapelige emner. Vi vet at en pasient med lavt blodsukker kan dø om han får tilført ekstra insulin.

Fornøyde studenter

NOKUT (Nasjonalt organ for kvalitet i utdanningen) gjennomfører hvert år en undersøkelse av studenters oppfatning av egne utdanninger, kalt Studiebarometeret. Denne gir alle utdanningene en skår fra 1-5. Sykepleierutdanningen ved Kjeller fikk 4,6. Det tyder ikke på særlig misfornøyde studenter, snarere tvert i mot.

Mangelen på sykepleiere er veldokumentert og kjent for de fleste. Dette må både politikere, forskere og kronikkforfattere ha fokus på fremover. Men sykepleierne vi utdanner må fortsatt være faglig kvalifiserte. Man kan ikke fire på de faglige kravene, ei heller gjøre det til en ren praktisk utdanning. Dette kan muligens få flere gjennom utdanningen, men ikke gi bevisste sykepleiere og sikre ivaretakelse av pasientenes behov. Sykepleiere må vite hva som skal gjøres, men også hvorfor akkurat dette er det rette. Det får man gjennom en kombinasjon av teori og praksis. Og det ene utelukker ikke det andre.

Vi synes det er viktig å nyansere kritikken fra Krøger. Hvordan utdanningen foregår ved Pilestredet, vet vi ikke noe særlig om. Det vi derimot vet, er at ved Kjeller er studentene gjennomgående fornøyde.