Robotene kommer! (...eller, vent litt)

– Robotene er her allerede, de, sier Sture Holmstrøm.

Trønderen vet mer om roboter enn de aller fleste. Han er forskningssjef i Sintef, avdeling for anvendt kybernetikk, og styremedlem ved Robotnor, senter for avanserte roboter.

– Robotstøvsugere og robotgulvvaskere er tilgjengelig hos mange forhandlere og må kalles etablert teknologi, sier Holmstrøm.

Disse noe kjedelig utseende støvsugerne sammenfaller kanskje ikke helt med bildet mange får i hodet når det er snakk om at robotene – en gang om ikke så lenge – er klare til å rulle inn i eldreomsorgen.

Sykepleien har gjort en spørreundersøkelse om sykepleiernes forventninger til fremtidens eldreomsorg. Der svarer  en av tre sykepleiere at de har liten eller ingen tro på at omsorgsteknologi vil erstatte dagens sykepleieroppgaver. 

Gode hjelpere?

Men, når det blir for få menneskehender til å utføre oppgavene i eldreomsorgen, kan det likevel være at vi må ty til i disse kunstige agentene.

Spørsmålet er hvilke typer og hvilke oppgaver vi skal tørre å overlate til dem.

På helsefeltet er noen roboter mer aktuelle enn andre. I en rapport fra Teknologirådet ramses det opp flere mulige bruksområder:

• Husholdningsroboter for å løse spesifikke oppgaver i hjemmet, slik som støvsuging
   
• Roboter til personlig service og hygiene. Her kan forenkling av kroppsvasking eller toalettbesøk med innebygget spyling og tørking være aktuelt
   
• Robotproteser som gjør det mulig å skape erstatninger for tapte kroppsdeler. Her er intelligente roboter aktuelt
   
• Gjenopptreningsroboter som kan brukes til individuell trening og mosjon, samt til gjenopptrening etter operasjoner eller skader


Vil ha dem intelligente

Holmstrøm er helt klar på at robotene vi skal bruke i eldreomsorgen må være intelligente.

– Det forskes nå mye på for eksempel hjernebølger til styring av rullestoler.

– Hva er en intelligent robot?

– En intelligent robot påvirkes av omgivelsene, den senser endringer og kan justere seg. En dum robot vil kræsje i veggen, det vil ikke en intelligent robot.

– Menneskene trenger ikke ta hensyn til en intelligent robot, fordi den tar hensyn til menneskene, sier han.

Må robotene ha ansikt? 

Fra Japan kommer det stadig vekk meldinger om humanoide roboter – det vil si roboter som ser ut som mennesker.

I februar ble sykepleierroboten  Robear lansert. Med armer, bein og hode kan den minne om et menneske – med bjørneansikt. Sykepleierroboten er råsterk og kan løfte pasientene fra flere forskjellige posisjoner. 

Japan er kjent for å være teknologivennlig. Landet har også et presserende problem med en aldrende befolkning og for få nok hender til å pleie de eldre. Fra Norge har politikere og andre beslutningstakere valfartet til Japan for å se hvordan de gjør det der.

Dr. Mukai, robotsykepleierens far

Dr. Toshiharu Mukai er hjernen bak sykepleierroboten.

Han har nylig sluttet i selskapet som utviklet og promoterte sykepleierroboten. Nå jobber han som forsker ved fakultet for vitenskap og teknologi ved Meijo University i byen Nagoya, Japans fjerde største by.

På e-post kan han fortelle at sykepleierroboten ikke brukes i eldreomsorgen i Japan i dag.

– Robear er en forskningsplattform og brukes ikke på sykehus.

På spørsmål om hvordan denne forskningsplattformen har blitt mottatt, svarer han at de eldre har likt den og at sykepleierne i utgangspunktet er positivt innstilt til sykepleierroboter:

– Sykepleierne i Japan vil ha noe som reduserer arbeidsbyrden. Men de har det veldig travelt og har ikke tid til å lære seg nye verktøy.

Han mener at japanere er åpne for humanoide roboter fordi animerte seriefigurer har en fremtredende plass i kulturen.

– Om 100 år er humanoide roboter vanlig

Animasjonsserien Astro Boy er populær i Japan. Den startet som en mangaserie i 1952 og ble første gang vist på japansk tv på 1960-tallet. Hovedpersonen Astro er en robot som skal erstatte en avdød gutt.

– Vi er sterkt påvårket av av Astro Boy i Japan. Etter som en del av populærkulturen er basert på animasjoner, aksepterer vi at ting kan ha sitt eget liv.

– Tror du humanoide roboter vil kunne gjøre sykepleierjobber i fremtiden, la oss si i 2035?

– Om hundre år tror jeg slike roboter vil bli brukt i vårt samfunn. Men når de kommer, det vet jeg ikke, avslutter han.

Forsker: – Livskvalitet viktigst

Øyvind Stavdahl er førsteamanuensis ved institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU i Trondheim.

Han har i mange år jobbet med forskning på medisinsk teknologi, blant annet med styring av armproteser, og står nå midt oppe i et diabetesforskningsprosjekt.

– Hvis vi lykkes, vil vi ha teknologi som gjør at diabetikere ikke trenger å tenke på insulin eller sykdommen sin i det hele tatt, klar om fem til ti år. Dette er selvsagt med alle mulige forbehold, sier han.

Når han skuer inn i glasskulen og skal spå om hvilken teknologi som skal pleie våre eldre i 2035, mener han at vi skal være litt edruelige når det kommer til hva robotteknologi kan løse:

– Mange snakker om at robotene vil komme og pleie oss. Jeg tror roboter har et begrenset virkeområde i eldreomsorgen. Vi kan se konturene av hva de kan brukes til allerede i dag, sier han:

– Portøroppgaver gjøres allerede i dag av roboter. Avanserte rullestoler og proteser vil vi se mer av.

Skeptisk til sosiale roboter

– Roboter kan hente og bringe. Om du ikke kommer deg inn på badet for å pusse tennene, så kan vi tenke oss at en robot kan hente tannbørsten til deg. Roboter vil gjøre eldre pleietrengende mer mobile, sier han.

– De arbeidstimene som slik teknologi sparer inn, er det viktig at går tilbake til omsorg, aktivisering, menneskelig nærhet og fellesskap, sier førsteamanuensisen i teknisk kybernetikk.

Han er noe skeptisk til sosiale roboter som for eksempel den japanske robotselen Paro, som ser ut som en liten sel som blunker, vrir seg og lager koselyder.

– Jeg synes det blir litt innhult. Jeg tror veldig på at sykepleiere og andre som jobber med eldreomsorg skal bruke den sparte tiden på å heve livskvaliteten for de eldre.  

– Det er ikke noe mål å leve lengre, for en hver pris. Jeg håper vi kommer dit at vi satser på teknologi som gjør at vi lever bedre, ikke nødvendigvis lengre, sier Stavdahl.

Innovatoriet: Tror på praktiske løsninger

Kanskje skal vi ikke vente altfor utålmodig på at en smart og hensynsfull robot med nesten ekte smil skal komme og stryke oss over kinnet på våre eldre dager.

Mer nærliggende er det kanskje å tenke seg at noen av stolene, sengene eller de sølefrie koppene som er utstilt i Innovatoriet på Campus Vestfold ved Høgskolen i Buskerud og Vestfold vil komme til å frigjøre tid i fremtiden.

– Velferdsteknologi er et ullent begrep, sier Torill Lønningdal og Birgitte Holmene.

De jobber ved Innovatoriet, og viser rundt i det 350 kvadratmeter store utstillingslokalet for det nyeste nye innen velferdsteknologi.

Her er det mange praktiske løsninger:

Et vaskbart tastatur, en drakt med innebygde sensorer som kan roe ned spasmer, en vanlig kjøkkenstol med fleksibelt sete som gjør det enklere å flytte seg inntil et bord, en stol som gir det lille dyttet man kan behøve for å komme seg opp og ned med dårlig rygg, en seng som også er en stol – og en stående madrass, en annen seng som senker seg ned til gulvet, for å nevne noe.

– Mange blir skeptiske når de hører begrepet velferdsteknologi. Skal dingser og kald teknologi overta for de varme hendene, sier Birgitte Holmene.

Hun er selv sykepleier, og mener det er på tide å vri begrepet over til å handle om de smarte løsningene som gjør hverdagen enklere. Både for dem som skal yte apleie, og de som trenger pleie.

En utfordring i årene fremover er å få ned sykefraværet, mener de. Enkelte steder er det oppe i 15 prosent. Lønningdal og Holmene mener derfor man bør satse på smarte løsninger som kan avlaste sykepleiere og andre som yter pleie og omsorg og som tar tunge løft og har ugunstige arbeidsstillinger.

De deltar på mange messer rundt om i Europa, på jakt etter de nyeste – og smarteste løsningene.

Tre spådommer for tekno-fremtiden:

Når de ser fremover mot 2035, er det tre hovedområder de har mest tro på:

• Egenmonitorering av helse
   
• Wearables (klær, klokker, smykker og liknende, som kontinuerlig måler og registrerer forskjellige kroppslige signaler)
   
• Hjelpemidler til daglige oppgaver, som å spise og å stå opp.
   

  De spår videre at fremtidens hjelpemidler vil se ut mindre som akkurat dét.

  – Jeg tror ikke vår generasjon vil akseptere at hjemmet ser ut som en hjelpemiddelsentral. Design vil bli viktigere.

  – Hva så med gps og sensorer som kan passe på oss?

  – Jeg er skeptisk til det store fokuset på gps og sensorer. Det er viktig å ha et bredere perspektiv, sier Birgitte Holmene.

  Torill Lønningdal reiser seg og går gjennom det som er rigget opp som en soveromsdør i utstillingen.

  «Torill! Gå og legg deg!» skjærer en høy og myndig stemme gjennom rommet.

  Da hun ikke adlyder, gjentar den flere ganger: «Torill! Gå og legg deg!»

  Birgitte Holmene nikker mot døren og den strenge stemmen:

  – Skjønner du? Sånn kan ikke jeg ha det i mitt hjem når jeg blir gammel.

  
  Les mer:

  Tema: Eldreomsorg i 2035

  Sykepleiernes tusen ønsker for fremtiden

  Tror eldreomsorgen blir dårligere