- Grip muligheten, veiledere!

Jeg har tilbakelagt 50 ukers praksis innen studiet bachelor i sykepleie. Det er mer enn 1/3 av studietiden i grunnutdanningen. Hver praksisperiode innehar 300 timer, som vil si at jeg som student på mitt studiested har tilbakelagt 1 500 timer i praksis.

Spennvidde

Praksisperiodene er viktige i utdanningen, for at studenten skal kunne formidle teori i praksis, samt erfare den faktiske hverdagen sykepleiere har i utøvelsen av sitt yrke. En sykepleier har som kjent stor spennvidde når det kommer til arbeidssted og pasientgruppe.

Ansvar

Når en student er i praksis er det en rekke ferdigheter som skal legges til grunn for å bli godkjent til praksisløpet. Disse ferdighetene går på teoretiske kunnskaper og praktiske ferdigheter, alt avhengig av hvilken praksisperiode studenten står ovenfor. Skolen (skolen er i denne sammenheng en valgt høgskole) har ansvar for å forberede studenten på det som studenten kan møte i praksis, være seg pasientsituasjoner eller studentens plass på den enkelte praksisplass.

Ulike opplegg

Det er vanlig at studenten får tildelt veileder fra skolen, som har det overordnede ansvaret for studenten i praksis. Hvor mye skoleveilederen er til stede i praksisperioden er avhengig av den enkelte skoleveileder og dens interesse for studentens praksishverdag. Praksisplassene har ulike ordninger for hvordan de organiserer seg.

Studenten får tildelt en hovedveileder som har det overordnede ansvaret for å veilede studenten og de øvrige sykepleierne. Alternativt forholder studenten seg til en eller to veiledere som følger studenten gjennom praksisperioden. Enkelte praksisperioder er studenten alene, andre sammen med en medstudent. Andre perioder kan studenten oppleve å være et sted det er flere studenter/«studenttett post». Det er både positive og negative sider med begge alternativ, men det er ikke vesentlig i denne sammenheng.

Mange krav

Flere krav stilles til studenten i praksistiden. Disse kravene er nøye presentert for både studenten og veilederen. Kravene er viktige for at studenten skal kunne være forberedt på læresituasjoner som er forventet. Studenten skal for eksempel delta aktivt i praksisstudie, veiledning og undervisning relatert til praksisperioden. Skal imidlertid studenten imøtekomme dette, er det vesentlig at veileder legger til rette for at studenten får denne muligheten.

Veileder på sin side skal ha minimum ett års erfaring fra gjeldende fagfelt, samt gjennomført veilederopplæring fra studiestedet. Videre forventes det at veilederen veileder og følger opp studenten i å integrere teori og praksis. I tillegg skal veileder gi studenten rom for refleksjon.

Veileder

Jeg har flere ganger stilt meg spørsmål om veilederen vet hva det å veilede en student går ut på. På bakgrunn av egne erfaringer, samt medstudenters mange historier, oppsøkte jeg spørsmålet i litteraturen.

Sidsel Tveiten har i sin bok Pedagogikk i sykepleie  definert og forklart hva veilederens rolle i sykepleien er. Veiledning blir definert som «en formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at mestringskompetansen styrkes gjennom en dialog basert på kunnskap og humanistiske verdier ».

Relasjon

Jeg forstår denne definisjonen dit at veilederen skal legge til rette for en prosess hos studenten som igjen fører til refleksjon over læringssituasjonen. Det er derfor sentralt at veilederen er forberedt når den «tar i mot» en student. Veilederen er en rollemodell for yrket og det brukte begrepet «mester-lærling-tanken» er høyst aktuell i denne sammenheng.

Relasjonen mellom veilederen og studenten er grunnlag for hvordan disse læringssituasjonene best kan gjennomføres. Studenten på sin side skal være «veiledbar» (formell, relasjonell og pedagogisk istandsettingsprosess som har til hensikt at mestringskompetanse styrkes). Hvis veileder møter studenten med en følelse av «å bli tvunget til å være veileder» og forteller studenten hvor slitsomt det er å ha student, vil det, slik jeg ser situasjonen, bli vanskelig for studenten å vise trygghet i utførelsen av oppgavene den skal utføre.

Sykepleierforbilde

Samtidig er det utfordrende for studenten når den ikke føler seg sett eller akseptert for den personen den er.

Vi skal utdanne faglig dyktige sykepleiere som er med på å videreutvikle rollen som sykepleier ogsom er faglig engasjert i sin kommende rolle som sykepleier. Det er dermed ikke gitt at alle har langt hår og er søte, at de matcher fenomener som «engler som svever over gulvet” eller ”du er så yndig, du blir en god sykepleier».

Sykepleiere er like forskjellig som befolkningen ellers, og vi trenger dem alle.

Å være veileder og et forbilde for studenten, anser jeg som en bonus i hverdagen. Jeg tenker på hvor heldige veilederne er, som får lære en kommende sykepleier å kjenne, kunne forme denne til å bli den beste utgaven av seg selv. Videre tenker jeg at veilederen har en unik sjanse til å fremme egen arbeidsplass og via studenten kunne belyse sine faglige faner. Skal vi utvide egne horisonter i yrket, er det grunnleggende å inkludere de som snart er din kollega eller kanskje din sjef.

Plikt

I de yrkesetiske retningslinjene for sykepleiere er det nedfelt eget punkt som omhandler veiledning. Punkt 4.2 «Sykepleieren ivaretar et faglig og etisk veiledningsansvar for andre helse- og omsorgsarbeidere som deltar i pleie- og/eller omsorgsfunksjoner» .

Sykepleierne plikter altså å veilede hverandre som kolleger og ytere i helsevesenet. Pasientkontakten omhandler også veiledning. I pasient- og pårørendeveiledning er det viktig at informasjonen blir omdannet til et språk som disse forstår, og informasjonen er som kjent ikke gitt før mottaker har forstått budskapet.

I funksjonsområdene som er fundamentet til sykepleie, presiseres det at veiledning og undervisning til pårørende, pasienter og kolleger/samarbeidspartnere, er en sentral og viktig del av sykepleien. I tillegg står det at sykepleieren skal ha en fagutviklende holdning. Det er altså tydelig beskrevet både i de yrkes etiske retningslinjene og i funksjonsområdene for sykepleie, at veiledning er implementert i utøvelsen av sykepleien.

En fremtidig kollega

Min erfaring er at stedene med godt arbeidsmiljø, hvor terskelen er lav for «å spørre hverandre» og kollegene ønsker å gjøre hverandre gode, oftere har et godt rykte blant studentene og gode veiledere. Studentene har oversikt over ryktet til den enkelte praksisplass, fordi de snakker med hverandre og tidligere studenter. Dessverre er det i enkelte praksisperioder for få praksisplasser som er kvalitetssikret og gode.

Uavhengig av dette, håper jeg at den enkelte veileder ønsker det beste for studenten og går inn i oppgaven som studentveileder med åpent sinn. Videre håper jeg den stiller seg spørsmålene: Vil jeg ha denne studenten som kollega? Hvis nei, kan studenten fylle en annen type sykepleierolle som jeg ikke har eller selv utøver? Vil jeg at studenten skal pleie meg eller mine nærmeste? 

Jeg ser frem til å veilede studenter, kolleger, pasienter og pårørende om kun kort tid.

Jeg ønsker å takke mine sykepleieforbilder og veiledere for at dere har formet meg og gjort meg til den beste utgaven av meg, som sykepleier.

Om kort tid er jeg din sykepleiekollega!