Innleggelsesrapport utfordrer sykepleiekontinuiteten
Viktig informasjon relatert til sykepleie formidles ikke i elektronisk innleggelsesrapport.
Samhandlingsverktøyet Elin-k (Elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og omsorgstjenesten kommune) gir muligheter for mer effektiv og sikker formidling av informasjon mellom kommune- og spesialisthelsetjenesten, og er i så måte et framskritt med tanke på administrativ kontinuitet. Måten innleggelsesrapporten er utformet på, med standardisert administrativ terminologi, kodet informasjon og manglende sykepleieinformasjon, gjør derimot at den informative kontinuiteten ivaretas i mindre grad. Når dette medfører at sykepleierne må innhente nødvendig informasjon om pasientene via omveier, kan det få konsekvenser for den relasjonelle kontinuiteten. Elektronisk innleggelsesrapport fører med dette ikke automatisk til gevinster i form av kvalitetssikring av informasjonsutvekslingen, effektivitet og frigjøring av mer tid til pasientene.
Innleggelsesrapport
Prosjektet Elin-k ble initiert av Norsk Sykepleierforbund (NSF)
i samarbeid med Helsedirektoratet og Kommunenes Sentralforbund
(KS). Sentralt i prosjektet har vært utvikling av elektroniske,
standardiserte løsninger for informasjonsutvekslingen, og
kommunikasjon mellom helsepersonell per telefon eller papir er
erstattet med elektronisk dialog gjennom såkalte pleie- og
omsorgsmeldinger (PLO-meldinger) (1).
Innleggelsesrapporten er en av flere PLO-meldinger, og denne
skal oversendes spesialisthelsetjenesten når pasienter som mottar
kommunale tjenester har behov for øyeblikkelig hjelp i sykehus. Som
sykepleier ved geriatrisk avdeling, St. Olavs Hospital, har jeg
observert at den standardiserte elektroniske innleggelsesrapporten
fra kommunehelsetjenesten er preget av administrativ terminologi
for pleie- og omsorgstjenesten. I tillegg består opplysningene av
kodet informasjon i form av funksjonsvariabler og antall timer per
uke i eksisterende tjenester. Sykepleiefaglig
samhandlingsinformasjon formidles ikke, verken i standardisert form
eller fritekst, når pasienter med til dels omfattende pleie- og
omsorgsbehov legges inn i sykehus.
Fragmentering
Geriatriske pasienter har ofte komplekse utfordringer (2) og er
spesielt utsatt for fragmentering av omsorgen ved overføring mellom
tjenestenivåer (3). Det er derfor vesentlig at eksisterende pleie
og omsorg i kommunehelsetjenesten formidles ved innleggelse i
sykehus. Dette vil være i samsvar med helsevesenets overordnete mål
om å sørge for kontinuitet i omsorg og behandling av pasientene på
alle nivåer av helsetjenesten (4,5).
Innleggelsesrapportens innhold i form av administrativ
terminologi og kodet informasjon, gjør at sykepleierne ved
geriatrisk avdeling må skaffe til veie sykepleiefaglig informasjon
om pasientene via omveier, noe som kan påvirke sykepleiernes
tidsressurs (6). Dette er forhold som kan få følger for
sykepleiekontinuiteten, og er ikke i samsvar med målet for
elektronisk samhandling via Elin-k, som er å skape bedre
samhandling, effektivisere og kvalitetssikre
informasjonsutvekslingen, for på den måten å frigi mer tid til
direkte arbeid med pasientene (1,7). Med dette som utgangspunkt vil
jeg drøfte følgende problemstilling:
På hvilken måte kan innholdet i elektronisk
innleggelsesrapport utfordre sykepleiekontinuiteten ved innleggelse
av pasienter med geriatriske problemstillinger i
spesialisthelsetjenesten?
Kontinuitet
I kommunehelsetjenesten finnes det flere pasienter med
geriatriske problemstillinger (8), det vil si pasienter med
utfordringer på områdene kognisjon, instabilitet,
forflytningsproblemer, fall, ernæring og inkontinens (2). Disse
pasientene legges inn i sykehuset fra kommunen ved akutt sykdom.
Mange har et stort behov for individuelt tilrettelagt sykepleie før
innleggelsen, og dette behovet er fortsatt til stede idet
pasientene ankommer sykehuset.
Begrepet kontinuitet brukes ofte i helsepolitisk retorikk som
en forutsetning for kvalitet i helsetjenesten (9), og betydningen
av kontinuitet for eldre pasienter har vært framhevet (10).
Kontinuitet innen sykepleie handler om overføring av informasjon
mellom sykepleiere, slik at man kan opprettholde en konsistent
pleie- og omsorg. Denne skal være individuelt tilpasset pasienten
når han eller hun opplever helsesvikt og sykdom. Haggerty m.fl.
identifiserer tre typer kontinuitet; administrativ (management),
informativ (informational) og relasjonell (relational) (11).
Administrativ kontinuitet innebærer formidling av informasjon på
tvers av for eksempel institusjonelle grenser. Informativ
kontinuitet handler om å ha relevant informasjon tilgjengelig til
enhver tid slik at man kan ivareta omsorg og behandling for den
enkelte pasient. Relasjonell kontinuitet handler om det
terapeutiske forholdet mellom pasienten og en eller flere
helsepersonell (10,11).
Metode
Studien er basert på systematiske søk etter litteratur fra år
2000 til år 2014 i PubMed. Søk på begrepene
«continuity» AND «care» ga 236 treff. Jeg
inkluderte artikkelen «Continuity of care: a multidisiplinary
review», skrevet av Haggerty et.al (11), som løfter fram
sentrale momenter vedrørende begrepet kontinuitet. Dette er en
oversiktsartikkel som anses både pålitelig og relevant for min
problemstilling. I tillegg har jeg funnet bakgrunnslitteratur
gjennom systematiske søk i databasen Medline, og det ble også
funnet generell litteratur gjennom usystematiske- og manuelle søk.
Jeg ønsker å drøfte Haggertys begrep om henholdsvis
administrativ, informativ og relasjonell kontinuitet opp mot de
utfordringene jeg har observert i forbindelse med elektronisk
innleggelsesrapport. Dersom Haggertys definisjon av kontinuitet ses
i konteksten informasjonsutveksling via elektronisk
innleggelsesrapport fra kommunehelsetjenesten til geriatrisk
avdeling, kan en se for seg følgende: Elin-k-systemet som formidler
informasjon på tvers av tjenestenivå kan representere administrativ
kontinuitet. Innholdet i innleggelsesrapporten kan representere
informativ kontinuitet, og sykepleierens tid til direkte
pasientarbeid kan representere relasjonell kontinuitet. Haggertys
rammeverk for kontinuitet utfyller hverandre, og mangler på et
område vil kunne påvirke andre områder. Sykepleierne disponerer en
tidsressurs (6) som de ivaretar fordelt mellom disse tre typene
kontinuitet.
Samhandling
Kommune og helseforetak er gjensidig forpliktet til å sikre gode
pasientforløp (12). Samhandlingen mellom nivåene i helsetjenesten
har i lengre tid bydd på utfordringer, og både ved innleggelse i og
utskrivelse fra sykehus er det rapportert om mangler og uklarheter
i den sykepleiefaglige informasjonsutvekslingen (10).
Disse samhandlingsproblemene er derfor løftet opp som et
satsingsområde (13), noe som har ført til utvikling av ny
informasjonsteknologi (14) i form av samhandlingsverktøyet Elin-k.
Elin-k som verktøy for formidling av relevant og korrekt
pasientinformasjon mellom helsepersonell er et viktig virkemiddel
for å nå målet om kontinuitet i helsetjenestene (1,9).
Kommune- og spesialisthelsetjenesten har to ulike
inkompatible systemer for elektronisk pasientjournal (EPJ), og
Elin-k muliggjør kommunikasjon mellom disse systemene. Dette kan
bidra til å bedre kontinuiteten i informasjonsutvekslingen (15). Å
kommunisere gjennom én kanal kan sikre at sykepleieinformasjon
mottas, lagres og behandles på en trygg måte. Dette reduserer
risikoen for motstridende og tvetydig data, noe som kan få negative
følger for pasientomsorgen (16).
Elin-k
Kompetansesenteret for informasjonsteknologi i helse- og
sosialsektoren (KITH) har laget en retningslinje for obligatorisk
innhold i innleggelsesrapporten. Det obligatoriske innholdet
omfatter diagnoser, medikamenter, kommunale tjenester,
IPLOS-kartlegging, kritisk informasjon, reservasjoner, pårørende,
helsekontakt og sykepleieopplysninger (1).
Gjennom Elin-k er det dermed lagt til rette for at
informasjon relatert til sykepleie skal formidles, men i feltet
«Sykepleieopplysninger» står følgende standardisert
informasjon oppført i samhandlingen med for eksempel Trondheim
kommune: «Er bandasjemateriell og engangsutstyr sendt med
pasienten? Ja/Nei», «Trenger hjelp til
legemiddeladministrering: Ja/Nei» og «Endring i
funksjonsnivå? Ja/Nei». Sistnevnte besvares ikke, til tross
for at dette har høy grad av relevans for geriatrisk behandling
(2).
Det er mulig for kommunehelsetjenesten å sette inn
informasjon relatert til sykepleie i fritekst. Min erfaring er at
informasjon om pasientens eksisterende pleie- og omsorgsbehov ikke
formidles ved innleggelse i geriatrisk avdeling. Dette kan få
følger for den informative kontinuiteten.
IPLOS
I innleggelsesrapporten er pasientens eksisterende tjenester
beskrevet med administrativ terminologi for pleie- og
omsorgstjenesten, og omfanget av tjenestene er kodet i form av
timer per uke. Eksempelvis kan det være «Praktisk bistand
person: 16,83 timer/uke» og «Hjemmesykepleie: 0,42
timer/uke».
Pasientenes funksjonsnivå kommuniseres gjennom individbasert
pleie- og omsorgsstatistikk (IPLOS). Sentrale myndigheter har
pålagt kommunene å benytte IPLOS for å beskrive pasientens
ressurser og bistandsbehov, og hver bistandsvariabel graderes fra
1–5. Tallet 1 står for «utgjør ingen problem»,
mens tallet 5 betyr «fullt bistandsbehov» (17). I
kommunehelsetjenesten kan det se ut som om en del sykepleiere har
vanskelig for å se nytten av IPLOS i sitt arbeid (18). Dermed er
det grunn til å stille spørsmål ved om sykepleierne i
spesialisthelsetjenesten kan omsette disse tallene slik at de får
en praktisk nytteverdi. IPLOS kan oppfattes som et lite
hensiktsmessig verktøy i forhold til direkte arbeid med pasienter
(18), fordi tallene ikke sier noe om hvilke problemstillinger
sykepleiere hjelper pasienten med, hva de utfører av oppgaver og
hvilke resultater sykepleierne oppnår i kommunehelsetjenesten
(19).
Akutt sykdom
Når eldre med mange kroniske sykdommer blir akutt syke, skjer
det ofte et fall i funksjon, og pasienten får en nedsatt evne til å
greie seg selv i daglige aktiviteter (ADL). Derfor er god
dokumentasjon av fysisk og mental funksjon hos eldre ved overføring
til sykehus viktig, da endring i funksjon kan være tegn på akutt
sykdom (2,10).
I en tid med vekt på helsefremming (5), formidles ingen av
pasientens ressurser i innleggelsesrapporten. Sykepleieren skal, i
tillegg til å ivareta pasientens grunnleggende behov ved helsesvikt
og sykdom, også fremme helse og gjenvinne selvstendighet (20).
Derfor bør innleggelsesrapporten ha fokus på gjenværende ressurser
slik at disse kan styrkes allerede fra dag én ved innleggelse i
sykehus (21). Målet er at pasienten skal tilbake til det samme
funksjonsnivå som før den akutte sykdommen, og det forutsetter et
godt bilde på tidligere funksjon. Denne informasjonen kan man
vanskelig få kun gjennom IPLOS-tall.
Hull
Manglende overføring av relevant sykepleiefaglig informasjon fra
kommunehelsetjenesten kan gi «huller» eller såkalte
«gaps» i utøvelsen av sykepleie til geriatriske
pasienter. Dette kan i verste fall føre til mangelfull pleie og
omsorg. Slike «gaps» er utilsiktete og kan ofte
forekomme ved forandring, som ved innføring av ny teknologi (22).
Sykepleierne tetter «informasjonshullet» for å unngå
uheldige konsekvenser for pasientene, og går omveier for å skaffe
adekvat informasjon (23).
Når sykepleiefaglig samhandlingsinformasjon mangler, kan det
være vanskelig å se at elektronisk innleggelsesrapport
tilfredsstiller kravene om å bli et redskap for bedre
sykepleiefaglig pasientomsorg ved geriatrisk avdeling (14). For når
innleggelsesrapporten ikke inneholder relevant informasjon relatert
til sykepleie, må sykepleierne etterspørre informasjon fra
kommunehelsetjenesten, enten via elektronisk forespørselsmelding
eller per telefon. Dette kan få konsekvenser for tidsressursen
sykepleierne forvalter (6), og kan føre til mindre tid til å
ivareta relasjonell kontinuitet gjennom pasientnært
arbeid.
Pasientomsorg
Kjennskap til pasienten og tilstrekkelig tid henger sammen når
det gjelder å sikre relasjonell kontinuitet. Kjernen i
pasientomsorgen er handlinger som skjer direkte mellom pasient og
helsepersonell, og pasienttid handler om å ha nok tid i
hjelperelasjoner. Fra et sykepleieperspektiv er tid en betingelse
for å ivareta faglig ansvar, og verdien av tid kommer tydelig til
uttrykk i pasientrelasjoner, hvor individuelle fysiske og
psykologiske forhold hos pasientene ivaretas av sykepleierne
gjennom hele døgnet (6).
Standardisering av innleggelsesrapporten handler om å sikre
at innholdet holder et høyt kvalitetsnivå, og ideen er at
informasjonsutvekslingen skal forløpe så effektivt som mulig. Å
standardisere relevant informasjon og sende det elektronisk i
innleggelsesrapporten, vil gi en raskere tilgang på informasjon
(16). Dette er hensiktsmessig. Et standardisert system er velegnet
for formidling av enkelte typer informasjon, som medikamenter og
kritisk informasjon (24). Dette formidles også i
innleggelsesrapporten via Elin-k (1). Men det kan framstå som
utfordrende når komplekse omsorgsbehov hos pasienter med
geriatriske problemstillinger blir redusert til målbare størrelser
som lar seg standardisere og tallfestes i den elektroniske
innleggelsesrapporten. Denne informasjonen er trolig først og
fremst nyttig for kommunal forvaltning, og ikke for helsepersonell
som jobber nær pasientene.
Kommunikasjon
Pasienter har en lovfestet rett til kontinuitet i helsehjelpen, noe som betyr at helsepersonell må kommunisere på et språk som sikrer felles forståelse (25). Administrativ terminologi og kodet informasjon kan vanskelig sikre denne forståelsen, og det ivaretar ikke pasientens rett til kontinuitet av sykepleie. Winthereik og Vikkelsø hevder at en stor grad av standardisering i meldinger vil kunne føre til at dokumenter blir mer et organisatorisk verktøy framfor et klinisk verktøy med nytteverdi for utøverne. De ser viktigheten av at dokumenter, som for eksempel innleggelsesrapporter, også innehar fritekst slik at informasjonen har klinisk nytte for brukerne. For stor grad av standardisering, administrativ terminologi og kodet informasjon kan undergrave kontinuiteten av sykepleiefaglig informasjon på tvers av nivåer. Dette vil videre undergrave kvaliteten på omsorg og behandling til pasientene (23), fordi omsorgsarbeid ikke alltid så lett lar seg standardisere (6).
Referanser:
1. Skarsgaard S, Lyngstad M. ELIN-k
prosjektet. Utvikling av helsefaglig innholdsstandard og struktur
for elektronisk informasjonsutveksling i pleie- og
omsorgstjenesten. Oslo; Sluttrapport Versjon 1,0; 2011
2. Wyller TB. Geriatri – en
medisinsk lærebok. Oslo: Gyldendal Norsk Forlag AS, 2011.
3. Coleman EA, Boult C. Improving the
quality of transitional care for persons with complex care needs.
Journal of the American Geriatrics Society 2003; 51:556–557.
4. Helse og omsorgsdepartementet. Samspill
2.0 Nasjonal strategi for elektronisk samhandling i helse- og
omsorgssektoren 2008–2013. Oslo: Helse og
omsorgsdepartementet
5. Helse- og omsorgsdepartementet.
Samhandlingsreformen. Rett behandling – på rett sted –
til rett tid. St.meld. nr. 47 (2008–2009) Oslo: Helse- og
Omsorgsdepartmentet; 2009.
6. Orvik A. Organisatorisk kompetanse
– i sykepleie og helsefaglig samarbeid. Oslo: Cappelen
Akademisk Forlag, 2004.
7. Paulsen B, Grimsmo A. God vilje –
dårlig verktøy. Om samhandling mellom sykehus og kommunale
omsorgstjenester ved utskrivninger av omsorgstrengende eldre.
Sintef RAPPORT; 2008. Tilgjengelig fra:
http://www.sintef.no/uploadpages/35279/Rapport%20A7877%20God%20vilje%20-%20d%C3%A5rlig%20verkt%C3%B8y.%20Om%20samhandilng%20mellom%20sykehus%20og%20kommunale%20omsorgstjenester.pdf
8. Næss G, Helbostad JL. Geriatrisk
vurdering og behandling – tverrfaglig samarbeid. I: Bondevik
M, Nygaard HA, (red). Tverrfaglig Geriatri. En innføring. Bergen:
Fagbokforlaget, 2012, s. 63–77
9. Sosial- og Helsedirektoratet. Og bedre
skal det bli! Nasjonal strategi for kvalitetsforbedring i Sosial-
og helsetjenesten. Oslo: Helsedirektoratet; 2005. Veileder
IS-1162
10. Olsen RM. Informasjonsutveksling mellom
sykepleiere i hjemmesykepleie og sykehus ved overføring av eldre
pasienter. Doktoravhandling, Sundsvall, Sverige: Institutionen för
Hälsovetenskap, Mittuniversitetet; 2013.
11. Haggerty JL, Reid RJ, Freeman GK,
Starfield BH, Adair CE, McKendry R. Continuity of care: a
multidisiplinary review. British Medical Journal 2003;
327:1219–21.
12. Helse- og omsorgsdepartementet.
Samhandlingsreformen – lovpålagte samarbeidsavtaler mellom
kommuner og regionale helseforetak. Nasjonal veileder. Oslo: Helse-
og omsorgsdepartementet; 2011. Tilgjengelig fra:
http://www.regjeringen.no/upload/HOD/Dokumenter%20SAM/Nasjonal-Veileder-samarbeidsavtaler-mellom-kommuner.pdf
13. NOU 2005:3. Fra stykkevis til helt. En
sammenhengende helsetjeneste. Helse- og omsorgsdepartementet;
2005
14. Ruland C. Helse- og
sykepleieinformatikk: hvordan IKT kan bidra til utvikling av en
bedre helsetjeneste. Oslo: Gyldendal akademisk, 2000.
15. Coleman E. Falling through the cracks:
Challenges and opportunities for improving transitional care for
persons with continuous complex care needs. Journal of the American
Geriatrics Society 2003; 51(4): 549–555.
16. Melby L, Hellesø R. Electronic exchange
of discharge summaries between hospital and municipal care from
health personnel›s perspectives. International Journal of
Integrated Care 2010; Apr-Jun; 10: e039.
17. Helsedirektoratet, 2011.
IPLOS-registeret. Tilgjengelig fra
http://www.helsedirektoratet.no/kvalitet-planlegging/iplos-registeret/Sider/default.aspx
18. Tøndel G. Å telle assistansebehov
– en kvalitativ studie av individbasert pleie- og
omsorgsstatistikk i praksis. Geriatrisk Sykepleie 2011; 3(1):
4–8.
19. NSFID. Dokumentasjon av sykepleie i
elektronisk pasientjournal. En veileder fra Norsk
Sykepleierforbunds forum for IKT og Dokumentasjon. 3. utgave; 2007
https://www.nsf.no/.../Veileder%20%20Sykepleiedokumentasjon.pdf
20. Norsk Sykepleierforbund. Sykepleie
– et selvstendig og allsidig fag. Oslo: 2008.
21. Gammersvik Å, Larsen T, (red).
Helsefremmende sykepleie – i teori og praksis. Bergen:
Fagbokforlaget, 2012.
22. Cook R, Render M, Woods D. Gaps in the
continuity of care and progress on patient safety. (Education and
Debate) British Medical Journal 2000; 320(7237): 791–794.
23. Winthereik B, Vikkelsø S. ICT and
Integrated Care: Some Dilemmas of Standardising
Inter-Organisational Communication. Computer Supported Cooperative
Work (CSCW) 2005; 14(1): 43–67.
24. LaMantia MA, Scheunemann LP, Viera AJ,
Busby-Whitehead J, Hanson LC. Interventions to improve transitional
care between nursing homes and hospitals: a systematic review.
Journal of the American Geriatrics Society 2010; Apr; 58 (4):
777–82.
25. Lovdata. Lov om helsepersonell.
LOV-1999-07-02-64. Oslo: Helse- og omsorgsdepartementet,
2000.
0 Kommentarer