Innledningskapitlet

Utforming og publisering av den vitenskapelige artikkelen kommer som ett av de siste leddene i forskningsprosessen. Hovedhensikten er å formidle vitenskapelige arbeider med betydning for utvikling av praksis, teori eller forskningsmetoder. Publisering innebærer også at man gir noe tilbake til samfunnet ved å dele ny kunnskap med klinikere, forskere og kanskje også personene som har deltatt i studiene.

Før man starter skrivingen

Før man går i gang med å skrive er det viktig at man tenker nøye igjennom hva man har å fortelle. Er budskapet viktig nok til å bli publisert? Videre må man bestemme hvem man skal fortelle dette til for så igjen å bestemme hvor man vil formidle budskapet. Vinklingene på problemstillingene vil være forskjellig om man formidler klinisk relevante funn som kan endre praksis eller om hensikten er å utvikle eller bygge nye begreper eller ny teori. Etter å ha avklart disse spørsmålene og forutsatt at man fremdeles mener at budskapet bør publiseres starter man å lete etter tidsskrift som har sammenfallende ønsker. Når man leter etter aktuelle tidsskrift å publisere i, finner man viktig informasjon i tidsskriftenes målsettinger og i forfatterveiledningene (guidelines to authors). Ved å studere disse kildene kan man unngå unødvendig tidsbruk og ekstraarbeid som å skreddersy et manuskript til et tidsskrift som har en annen målgruppe enn man har skrevet for eller at de ikke publiserer manuskript i det formatet (for eksempel vitenskapelig essay) man ønsker å skrive i.

Hva vet vi?

Etisk forsvarlig forskning forutsetter at den bygger på den best tilgjengelige forskningen som eksisterer. Dette innebærer at man gjør en systematisk gjennomgang av all tilgjengelig kunnskap, inkludert forskningsresultater, før man starter et forskningsprosjekt. På bakgrunn av denne konkluderer man med at nettopp denne studien er nødvendig å gjennomføre. Innledningskapitlet i en vitenskapelig artikkel vil presentere denne omfattende jobben i en kortversjon.

Hva er originalt med studien?

I innledningen må leseren få en forståelse av hvorfor studien var nødvendig å gjennomføre. Argumentasjonen bør få klart frem at eksisterende forskning ikke var god nok eller ikke omhandlet den viktige problemstillingen som den aktuelle studien vil besvare. Hvis tidligere forskning har rapportert motstridende funn, kan dette være gode argumenter for en ny studie. Noen kaller dette for å finne «hullet» i forskningen. Det er essensielt å få frem hva som er originalt med studien. Argumentasjonen bør dreie seg om både viktigheten og nytteverdien av å få svar på problemstillingen, samt gode grunner for det valgte forskningsdesignet og metodene man valgte.

Kort eller lang innledning?

Innledningen må vekke leserens nysgjerrighet og få vedkommende til å lese resten av artikkelen. Forskjellige tidsskrift og fag har ulike tradisjoner når det gjelder lengde på innledningskapitlet. Den totale lengden på artikkelen avhenger av tidsskriftets retningslinjer. Dess lengre artikkelen er jo lengre kan naturligvis innledningen være. Det er imidlertid sjelden at man har plass i innledningen til å gjennomgå all tidligere forskning på området. Klassiske arbeider, aktuell teori og definisjon av sentrale begreper bør prioriteres. Ved å lage en kort innledning kan man prioritere mer plass i diskusjonskapittelet hvor man kan sette egne funn i sammenheng med eksisterende kunnskap. På denne måten kan man bruke mer plass til å beskrive aktualiteten av egne funn.

Det siste avsnittet

I det siste avsnittet i innledningskapitlet presiseres vanligvis hensikten med studien. Her angis problemstillingen studien befatter seg med, forskningsspørsmålet eller hypotesen. Presiseringen bør være så klar at leseren lett forstår hvilke spørsmål forskeren skal besvare. Mange foretrekker først å angi hovedproblemstilling/- spørsmålet/-hypotesen for så å angi denne i avgrensede konkretiserte deler. Her er prinsippet at man begynner med den mest beskrivende og enkle problemstillingen for så å angi problemstillinger knytte til sammenhenger. Et godt råd er å presentere resultatene og diskutere problemstillingene i samme rekkefølge i de kommende kapitler. 

Referanser

Friis S, Vaglum P. Fra idé til prosjekt - en innføring i klinisk forskning. 2. utg. Oslo: Tano Aschehoug; 1999.

Hall GM. How to write a paper. 3utg. London: BMJ Publishing; 2003.