Meningsløst å kun telle timer
Den statistikken direktør i Statens autorisasjonskontor (SAK), Anne Herseth Barlo, viser til, representerer ALLE som søkte om autorisasjon i Norge i 2013. De aller fleste av disse er da nordmenn som har studert ved norske studiesteder. Av prosenten søkere fra land utenfor EU/EØS forteller tallene en helt annen historie. Dette forventer jeg at Barlo er fullt viten om selv.
Les Anne Herseth Barlos innspill: - Skal alle få?
SAK burde kjenne detaljene i disse sakene! I min SAK er det helt tydelig at SAK ikke har vurdert innholdet i min utdanning. Hverken studiepoeng, pensum eller karakterer er kommentert av SAK. Sakspapirene fra SAK er dessuten fulle av feil og mangler, og avslagene varierer så mye fra gang til gang at det er nesten ikke til å tro. Regnestykkene og grunnlaget de er basert på er helt forskjellig fra første til andre avslag. Dette er bevis jeg har og vil gjerne dele med verden slik at et mer riktig bildet av saken blir presentert. Det er sant at medieoppslagene ikke viser hele bildet, og om de hadde gjort det hadde nok folk forstått nettopp hvor galt enkelte saker behandles hos SAK.
Når "detaljer" fra saker blir tatt opp i media svarer SAK at de ikke kan svare på enkeltsaker. Vel jeg har et konkret spørsmål til SAK som jeg gir dem min fulle tillatelse til å svare på i media; Hvorfor sammenligner SAK antall timer forelesninger/klasseromsundervisning fra Australia med kravet om antall timer total studiebelastning i Norge?
Dette er det grunnleggende problemet, og det kan ikke SAK nekte for. Bevisene er der. Hvorfor sammenlignes ikke total studiebelastning med total studiebelastning og forelesningstimer med nettopp forelesningstimer?
Det faktum at Helsepersonellnemnda gir SAK medhold i nesten 94 prosent av disse sakene viser at her trengs det en grundig opprydding i nemnda også. Det som trengs å ryddes opp i er tolkningen av EU's yrkeskvalifikasjonsdirektiv. Dette tolkes tydeligvis annerledes i Norge enn i EU. Jeg har sett i media at politikere har tatt til ordet for at Riksrevisjonen må se på saken, dette støtter jeg fullt.
Min utdanning fra Australia er vurdert av Socialstyrelsen i Sverige som likeverdig/jevngod med den svenske sykepleierutdanningen. Jeg har ikke framlagt mer dokumentasjon til svenske myndigheter enn til norske. Det betyr at jeg ikke trenger å ta et kompliterende utdanningsløp i Sverige med ytterligere teoretiske studier i sykepleierfag. I Sverige må jeg ta en fagtest, kurs i svensk forfattning, samt praksis i det svenske helsevesenet. Slik burde det også vært i Norge og slik håper jeg at det kommer til å bli. Men for oss som er blitt rammet av den saksbehandlingsfeilen som SAK og nemnda gjør nå, hjelper dette lite da sammenligning av to forskjellige slags timer gjør at vi ikke vurderes som jevngod til den norske utdanningen og dermed ikke kvalifiserer til å ta kurs i nasjonale fag og kompletterende praksis.
SAK i Norge påstår at jeg har et avvik på mer enn 75 prosent teoretisk undervisning sammenlignet med den norske sykepleierutdanningen. Dette til tross for at SAK har vurdert alle mine fag som relevante bortsett fra to; Acute Cardiac Care og Child and Family nursing. Her er det noe som ikke stemmer!
Videre vil jeg fortelle at valgfaget jeg tok heter Acute Cardiac Care og omhandler pathophysiologi og behandling av alvorlige hjerte- karsykdommer, her har jeg toppkarakter. Dette er ikke medregnet i SAK sin vurdering av min utdanning, jeg går ut i fra at det da er vurdert til ikke å være relevant. Dette til tross for at hjerte- karsykdommer er årsak til omtrent halvparten av alle dødsfall i Norge i følge Norsk Førstehjelpsråd. Kan Barlo forklare dette?
Barlo sier myndighetene har skjerpet godkjenningskravene, men SAK kan ikke si noe om hva dette konkret innebærer. Kravet som er stilt til meg om 2 300 forelesningstimer er urimelig ettersom ingen norske sykepleierskoler har i nærheten av dette tallet en gang. 2 300 timer representerer total studiebelastning, noe som utgjør rundt 40 timer per uke. SAK oppgir at det medregnes 25-26 timer per studiepoeng, slik kommer de fram til kravet om 180 studiepoeng eller 4 600 timer (fordelt likt på 2300 timer teori og 2300 timer praksis). I følge utdanningsinstitusjonene selv, omfatter total studiebelastning tid som går til: forelsninger, gruppearbeid, seminardeltakelse, selvstudium, lesing av pensum, eksamensforeberedelser, eksamen, oppgave-skriving, prosjektarbeid og lignende. Det at SAK kun teller mine timer fra klasserom/forelesningssal og sammenligner dette med kravet om total studiebelastning blir da helt feil.
Flere studenter som studerer sykepleie i Australia nå tar også kontakt med SAK, men får ikke svar på spørsmålene sine om hverken generelle eller konkrete krav til utdanningen. SAK svarer bare at de ikke kan forhåndsgodkjenne utdanninger, og at de anbefaler studenter selv å sammenligne sitt utdanningsløp i Australia med den norske rammeplanen. E-post korenspondanser med SAK kan vi også publisere.
Rammeplanen beskriver antall studiepoeng innenfor hvert emne, likevel vurderes ikke studiepoeng fra Australia opp mot disse. Jeg merker meg også at endring av praksis hos SAK har skjedd mens jeg var under utdanning i Australia. Jeg undersøkte på forhånd så langt det lot seg gjøre og konklusjonen var at jeg kom til å måtte komplettere med kurs i nasjonale fag samt noe mer praksis i Norge. Hvis studenter blir bedt om å undersøke bedre på forhånd må de også få klarere svar, og om strengere krav skal innføres i systemet må dette informeres om på forhånd slik at studenter får en sjangs til å oppfylle de nye kravene.
For at pasientsikkerheten og kvalitetssikkringen av helsepersonell i Norge skal ivaretas, må først og fremst nivå, innhold og omfang av pensum vurderes. Kun å telle antall forelesningstimer blir meningsløst. Jeg er autorisert sykepleier i Australia. I Australia er sykepleierutdanningen harmonisert, det vil si at som autorisert sykepleier kan du jobbe i hvilken som helst stat og region. Om SAK har rett i sin vurdering av min australske sykepleierutdanning må norske helsemyndigheter, for å ivareta norske borgere sin pasientsikkerhet på reise/studieopphold i Australia, gå aktivt ut å advare mot kvaliteten på sykepleiere ved australske sykehus. Dette står i grell kontrast til at helse- og omsorgskomiteen nettopp var på studietur til Australia.
0 Kommentarer