En tilværelse uten mening

Tilværelsen på sykehjemmet er en kamp for mange. Livet går i ring, og plutselig er man tilbake i en avansert form for barnehage. Karrierestigen er for lengst nådd, og selv om ingen husker hva du har jobbet med i dine glansdager, skal dine siste dager tilbringes med noen surrete «barn» i en «gamlehage». Sammen skal man spise, leke og koser seg døgnet rundt. Er du heldig, kommer kanskje barna dine, som sendte deg hit, på besøk. Kanskje har du ingen, og alle andre har glemt at du er her. Derfor er du så heldig at du har fått låne et tomt rom og en hard seng så lenge du vil. Men hvor lenge vil du?

Så hva gjør du når det er helsa som har sendt deg hit og du ikke ønsker å være en som mottar hjelp? En verge som tilfeldigvis ramler innom etter flere etterlysninger, hjelper deg med å planlegge slutten, og du håper du slipper å måtte være avhengig av hjelp så mye lengre. Samtidig opplever du at minnene om et tidligere liv begynner å forsvinne i det fjerne, sammen med alt annet du husker. Tørre kneippskiver frister ikke lenger, og smerten ved å stå opp fra senga er overveldende. Det eneste du spør er: «Kan jeg ikke bare få lov til å dævve da?».

Ingen har noe godt svar på hvorfor du ikke kan få slippe, men opp skal du, for dette er ikke noe hvilehjem. Sykepleierne arbeider hele tiden for å tilrettelegge så godt de kan, og du beklager deg hver gang du er trist eller sint over egen situasjon. Du ønsker ikke å la det gå ut over andre, men du orker bare ikke mer. Du skjønner at du blir skjermet fra de andre pasientene på dine dårligste dager, og synes egentlig at det er godt å krype ned i sengen, selv om huden din skriker i smerte over trykksårene som hele tiden blir litt større.

Hvor lenge skal vi som sykepleiere motivere og distrahere pasienter som kun har ett ønske igjen, å få dø? Grunnleggeren av moderne sykepleie, Florence Nightingale, mente at sykepleierne må fokusere på personens sykdom og opplevelse av sykdommen. Samtidig mente hun at miljøet påvirket deg som sykepleier. Noen velger ofte å fokusere på pasientenes grunnleggende behov, da de ikke kan svare på hvor syk man må være for å slippe sykehjem. Andre beklager og forteller «at døden styrer ingen over».

Omsorgsetikk er det moralske fundamentet som relasjonen mellom beboer og sykepleier bygger på. Allikevel er det ikke sykepleieren som blir sittende alene på stua gjenglemt i en hektisk hverdag. For uansett hvor mye sykepleieren forteller at hun gledes av å være sammen med deg, føler du deg som en byrde. Du blir mer og mer deprimert over å ikke kunne bidra med alt du ikke er eller kan lengre. En annen beboer sa en gang til deg med et sukk i hjertet, «ja tenk at det var her det skulle ende». Øynene dine ble blanke, men du valgte å ikke svare. For selv om flere ikke hadde klart seg hjemme, ligger det i underbevisstheten at sykehjemmet er livets siste busstopp. Klokkene i gangen ringer konstant som en påminnelse om at kirkeklokkene er det neste.

Når diagnosene kommer seilende og tiden nærmer seg, har du bestemt deg for å bli liggende uansett hvor mye de maser. Du raser ned i vekt, og prosessen er endelig i gang. Du blir sendt som en kasteball til sykehus, men slipper behandling og får komme «hjem». Endelig er dagen her, og tiden stopper opp. Tantene som du har forbannet og elsket for deres innsats og tålmodighet, samler seg rundt deg. De sitter ved din side og holder dine hender mens livet sakte tappes ut. Tårene triller nedover kinnene, og alt de kan gjøre er å sørge for at ditt siste ønske oppfylles på en verdig og lindrende måte. En klok dame sa en gang: «Livet er en kamp å komme inn i og en kamp å forlate.» Kanskje var du ikke alene i livets siste kamp? Kanskje syntes du det var godt å avslutte livets busstur på et sykehjem sammen med noen få som kjente deg på dine siste dager? Sykehjem er kanskje ikke så ille for dem som har et ønske om å leke litt lenger? For dem som vil ta imot hjelpen og har batteri nok til å stå opp av sengen. Ditt batteri er tomt, og du gledes over at slutten endelig er her. Du avslutter det hele med et smil om munnen, vel vitende om at din sykepleier var der.