Veiledning for skriving av vitenskapelige artikler

Artikkel, følgebrev og erklæring om interessekonflikter sendes i e-post til  forskning@sykepleien.no

Sykepleien Forskning har et stort opplag (cirka 85.000 eksemplarer), er godkjent som nivå 1-tidsskrift av Universitets- og høgskolerådet og indeksert i Norart og SveMed+. Vi gjør originale forskningsartikler tilgjengelig for alle via internett. Forfattere som publiserer hos oss beholder copyright selv og kan for eksempel publisere den fra den institusjonen de er ansatt i. Forfattere kan ikke sende samme artikkelmanuskripter til flere/andre vitenskapelige tidsskrifter til bedømming på samme tid. Artikkelmanuskriptet skal ikke ha vært publisert i et annet vitenskapelig tidsskrift. Retningslinjene for publisering fra International Committee of Medical Journal Editors (Vancouver-gruppen) ligger til grunn for publisering av vitenskapelige artikler i tidsskriftet. Studier som publiseres i Sykepleien Forskning må ha de nødvendige forskningsetiske tillatelser. Forfattere må og redegjøre for dette i artiklene.

Redaksjonen tilstreber rask behandlingstid for artikkelmanuskript som sendes til oss. Etter noen uker foretar redaktøren en vurdering og gir en tilbakemelding til forfatterne om artikkelmanuskriptet refuseres, sendes tilbake til forfatter for revidering eller oversendes til fagfeller (referees) for nærmere vurdering. Dersom artikkelmanuskriptet sendes til vurdering av eksterne fagfeller, vil vi tilstrebe å gi forfattere neste tilbakemelding innen seks uker. Det kan også være aktuelt at tidsskriftets redaksjonskomité vurderer tilsendt artikkelmanuskript.

Sykepleien Forskning bruker åpen fagfellevurdering, hvor navn på både forfatter og fagfeller er kjent for hverandre.

Artikkelmanuskripter som sendes redaksjonen bedømmes først ut fra følgende kriterier:

Er tematikken i artikkelmanuskriptet relevant for sykepleiere og annet helsepersonell i Norge og Norden?

Passer tematikken i artikkelmanuskriptet til tidsskriftets profil?

Redaktøren og/eller redaksjon kan avslå publisering på et hvert tidspunkt i vurderingsprosessen. Artikkelmanuskript som antas å være aktuelle sendes til fagfellevurdering. Alle manuskripter som sendes redaksjonen må følge denne forfatterveiledningen for å bli vurdert. Manuskript som ikke følger veiledningen vil bli returnert.

Redaksjonen forutsetter at forfatterne ikke aktivt går ut i andre medier med resultater fra studien før den eventuell er publisert i Sykepleien Forskning. Dette gjelder ikke fremlegg på konferanser med trykking av sammendrag.

Når ett artikkelmanuskript har flere forfattere, skal alle forfattere ha deltatt i arbeidet i en slik utstrekning at hun/han kan ta offentlig ansvar for gjeldende deler av innholdet. En eller flere forfattere må ta ansvar for helheten i arbeidet, fra planlegging til publisering. Bare personer som oppfyller alle følgende tre kriterier kan være medforfatter av en artikkel:

1. Å yte vesentlige bidrag med hensyn til forskningsprosessen i sin helhet.

2. Å ha ført rapportutkastet i pennen, revidert det kritisk eller på en annen måte gitt vesentlige intellektuelle bidrag.

3. Å ha gitt endelig godkjenning.

Ved felles (kollektivt) forfatterskap må en eller flere personer som er ansvarlig navngis. Personer som har bidratt til arbeidet, men ikke fyller kravene til forfatterskap, kan takkes i et eget avsnitt på slutten av artikkelmanuskriptet. Hvordan den enkelte har bidratt bør presiseres. Slik takk forutsetter samtykke fra de aktuelle personene.

Følgebrev til redaktør

Følgebrevet kan inneholde opplysninger som kan ha betydning for eventuell publisering.

Det bør tydelig, men kortfattet og fritt formulert fremstilles følgende:

Bakgrunnsfaktorer for hvorfor emnet/tematikken har vekket forfatterens (forfatternes) interesse for å skrive et artikkelmanuskript.

Bakgrunnsfaktorer for hvorfor forfatteren (forfatterne) ønsker å publisere sitt artikkelmanuskript i Sykepleien Forskning.

Hva er det man vet om emnet/tematikken i artikkelmanuskriptet fra før?

Hva er det man ikke vet om emnet/tematikken i artikkelmanuskriptet fra før?

Hva er verdt å vite om emnet/tematikken?

Navn og kontaktinformasjon på tre aktuelle habile fagfeller.

Redaktøren avgjør hvem som skal bedømme artikkelmanuskriptene og er ikke forpliktet til å følge forslagene.

Erklæring om interessekonflikter

Erklæring om interessekonflikter kan inneholde opplysninger som kan ha betydning for eventuell publisering. Vi ønsker at forfattere sender Erklæring om interessekonflikter elektronisk, men det er også mulig å sende den per post til:

Sykepleien Forskning

P.O. Box 456, Sentrum

0104 Oslo

Skjemaet for Erklæring om interessekonflikter finnes på http://www.sykepleien.no/

Generelt

Artikkelmanuskript sendes Sykepleien Forskning elektronisk som ett dokument i Microsoft World-programmets doc-form.

All tekst skrives med Times New Roman-teksttype, bokstavstørrelse 12.

Overskriftene markeres med tykkere bokstaver.

Linjeavstand skal være 1,5 cm.

Høyre marginal skal ikke jevnes ut.

Sidetallene plasseres øverst på høyre side.

Sidenummerering begynner fra tekstside (inkluderer ikke tittelside eller sammendrag på norsk eller engelsk).

Fotnoter skal ikke brukes.

Figurer og tabeller plasseres til slutt i dokumentet - etter referanselisten.

Bruk av fremmedord bør begrenses. Fremmedord skal forklares og forkortelser forklares første gang de forekommer i teksten.

Artikkelmanuskriptets tittel bør være mest mulig beskrivende for innholdet i artikkelen og angi hvilket forskningsopplegg (design) som er brukt. Vi ønsker at forfatterne bruker et aktivt språk.

Forfatteren (forfatterne) har selvstendig ansvar for all språkvasking.

Rammer for originale vitenskaplige artikler

Antall ord er maksimalt 3000 (utenom figurer, tabeller og referanser).

 Rammer for kortrapporter

Sykepleien Forskning publiser også kortrapporter (short reports) som har samme oppbygging som en vitenskapelig men et mindre format - maksimalt 1500 ord.

  ARTIKKELMANUSKRIPTETS OPPBYGGING:

Tittelside (side 1):

En beskrivende tittel med eventuell undertittel hvor studiens design fremkommer.

Forfatterens(forfatternes) for- og etternavn.

Kort presentasjon av forfatterens (forfatternes) utdannings- og profesjonsbakgrunn.

Forfatterens (forfatternes) stilling og arbeidssted.

Forfatterens (forfatternes) elektronisk postadresse.

Forfatterens (forfatternes) telefonnummer.

Hvis det er flere forfattere for ett artikkelmanuskript presenteres i tillegg kontaktpersonens:

For- og etternavn.

Postadresse.

Elektronisk postadresse.

Telefonnummer.

I tillegg skal det fremstilles:

Antall tegn med ordmellomrom (ikke medregnet tittel, undertittel og ingress).

Antall ord.

Antall figurer og tabeller.

Det bør tydelig presiseres en elektronisk postadresse for en person som kan kontaktes av lesere.

Norsk  sammendrag (side 2)

Fremstilles på egen side.

Artikkelmanuskriptets tittel fremstilles øverst på siden.

Sammendrag skal skrives på norsk.

Sammendraget skal oppsummere det aller viktigste i artikkelmanuskriptet. Følgende overskrifter skal brukes i sammendraget: Bakgrunn, Hensikt, Metode, Resultater og Konklusjon.

Maksimalt 200 ord.

3-5 nøkkelord på norsk valgt fra listen på Sykepleie Forsknings nettside, fremstilles for indeksering nederst på siden etter teksten

English abstract (side 3)

Fremstilles på egen side.

Artikkelmanuskriptets engelskspråklige tittel fremstilles øverst på siden.Følgende overskrifter skal bruks: Background, Objective, Methods, Results og Conclusion.

Det engelske sammendraget skal være en direkteoversetting av det norske sammendraget.

Maksimalt 200 ord.

3-5 engelske nøkkelord valgt fra listen over MeSH-begrep fremstilles for indeksering nederst på siden etter teksten.

Tekstsider (fra side 4 og utover)

Sidetallene plasseres øverst på høyre side. Generelle regler for vitenskapelig tekstproduksjon etterstreves og disposisjonen beror på artikkelmanuskriptets karakteristika.

Overskriftene i den fortløpende teksten skal være korte og tydelige og markeres med tykke bokstaver.

Empiriske studier (både kvalitative og kvantitative studier)

Til artikkelmanuskripter som baseres i empiriske studier anbefales følgende struktur:

Introduksjon til emnet/tematikken, som avsluttes med: «Hensikten med studien er å ...».

Hensikt med studien og problemstilling(er).

Metode (alle forskningsmetoder som er brukt skal framstilles samt ved empiriske studier datainnsamlingsmetode, utvelgelse av deltakere, gjennomføring, bearbeiding og analyse av datainnsamling, etiske overveielser/personvern).

Resultater.

Marker i teksten hvor eventuelle tabeller og figurer ønskes satt inn. Bruk norske komma (,) ikke engelske (.) når tall oppgis med desimaler.

Diskusjon (validitetsdiskusjon skal inkluderes i den generelle diskusjonen over studiens resultat).

Konklusjon.

Implikasjoner for sykepleiepraksis, videre forskning og eventuelt teoriutvikling.

Takksigelser

Personer som har bidratt til studien men ikke fyller kriteriene for forfatterskap kan oppgis under takksigelser. Her kan forfatterne også oppgi hvem som har finansiert studien.

Referanser (starter på egen side etter konklusjonen)

Angis etter Vancouver-systemet. Det vil si at referansene gis fortløpende nummer i parentes i teksten og føres fortløpende i litteraturhenvisningen. Navn på forfattere skrives med fet skrift. Tidsskrift med standardisert forkortelse forkortes. Utgave (issue) oppgis ikke i tidsskrift som har løpende sidenummerering gjennom hele året. NB: årgang (volume) oppgis alltid. Sidetall forkortes (eksempel 342-9, eller 342-51, IKKE: 342-349).

For eksempel:

  1.Lovdata. Lov om helsepersonell. 2 juli 1999; nr. 4. (Helsepersonelloven). Tilgjengelig fra: http://www.lovdata.no/all/tl-19990702-064-008.html. (15.11.2007).

2. Norges offentlige utredninger. Lov om smittsomme sykdommer (Smittevernsloven). NOU 1990:2. Oslo: Statens forvaltningstjeneste, Seksjon statens trykning, 1990.

3.Sosialdepartementet. Ny forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten 7/2003. 2003.

4.Dahl K, Heggdal K, Standal S. Sykepleiedokumentasjon. I: Kristoffersen NJ, Nortvedt F, Skaug EA. (red). Grunnleggende Sykepleie. Oslo: Gyldendal Akademisk, 2005:234-46.

5.Fraser DM, Cooper MA. Myles Textbook for Midwives. London: Churchill Livingstone, 2003.

6.de Witt L, Ploeg J. Critical appraisal of rigour in interpretive phenomenological nursing research. J Adv Nurs 2006;55:215-29.

7.Andenæs R. Psychological distress, coping, and quality of life among patients with chronic obstructive pulmonary disease (COPD). Doktoravhandling. Oslo: Det medisinske fakultet, Universitetet i Oslo, 2005.

8. Cancer Prevention Centre. Exercise: Stages of Change - Short Form http://www.uri.edu/research/cprc/Measures/Exercise02.htm (24.09.2008).

Figurer og tabeller (følger på egne sider etter referanselisten)

Presenteres til slutt i dokumentet, én side per figur eller tabell. Figurer og tabeller skal være selvforklarende og så enkle å forstå som mulig. Bruk norske komma (,) og ikkeengelske (.) ved bruk av tall med desimaler.

Hver figur og tabell nummereres i den rekkefølgen som de forekommer i teksten.

Ved figurer skrives teksten under figuren og ved tabeller skrives teksten over tabellen.

Figurer og tabeller bør tåle forminsking i forbindelse med redaksjonell trykkingsarbeid.

Nøkkelord

Abort
Abstinens
Administrasjon
Akademikerne

Aksjonsforskning
Akupunktur
Akuttsykepleie
Alder
Alkohol
Allergi
Alternativ behandling
Amming
Amputasjon
Anatomi
Anestesi
Angst
Antibiotika
Arbeidsløshet
Arbeidsmiljø
Astma
Atferd
Attest
Autorisasjon
Avtale

Bakterie
Barn
Barnesykdom
Bedriftshelsetjeneste
Befruktning
Behandling
Beredskap
Beslutning
Bivirkning
Blodprøve
Blodtrykk
Blødning
Brudd

Brukermedvirkning

Cellegift
Cerebrovaskulær sykdom

Dagbehandling
Dehydrering

Defekasjon

Deltakende observasjon
Demens
Demografi
Depresjon
Diabetes
Diagnostikk
Dialyse
Diaré
Diskriminering

Dokumentasjon

Dybdeintervju
Død
Dødshjelp

Egenandel
Eksamen

Eksperiment
Eldre

Empati
Epidemi
Epidemiologi
Epikrise
Epilepsi
Ernæring
Erstatning
Etikk
Etterlevelse
EU
Evaluering

Fagforening
Familie
Farmakologi
Fastlege
Fattigdom
Feber
Feilernæring
Fengsel

Fenomenologi

Feltstudie
Ferdigheter
Fertilitet
Filosofi
Finansiering

Fokusgrupper
Flyktning
Folketrygden
Fordøyelse
Forebyggende behandling
Forgiftning
Forsikring
Forskning
Funksjonshemning
Fysikalsk behandling
Fysiologi
Fysioterapi
Fysisk aktivitet
Fødsel
Førstehjelp

Geriatri
Gift

Grounded theory

Gruppeintervju
Gynekologi

Habilitering
Helse
Helseforetak
Helsekontroll
Helseopplysning
Helsepersonell
Helseregion
Helsestasjon
Helsetjeneste
Helsevesen
Helseøkonomi
Hermeneutikk

Historie
Hiv/aids
Hjelpemiddel

Hjemmesykepleie
Hjerneslag
Hjerte- og karsykdom
Hjertearytmi
Hjerteinfarkt
Hjertesvikt
Homofili

Hud
Humor
Hygiene
Hypotermi
Hørsel

Idrett
Infeksjon
Influensa
Informasjon
Informasjonsteknologi
Injeksjon
Inkluderende arbeidsliv
Inkontinens
Innvandrer
Insidens
Institusjon
Internasjonal helse
Internasjonalt samarbeid
Internett

Intervju

Journal
Jus

Kasuistikk

Kasus-kontrollstudie
Katastrofe
Katastrofemedisin
Keisersnitt
Kirurgi
Kjemoterapi
Kjønn
Klage
Klassifisering
Klima

Kohortstudie
Kommune
Kommunehelsetjeneste
Kommunikasjon
Komplikasjon
Konsensus

Kontrollerte studier
Kreft
Krig
Krise
Kronisk sykdom
Kultur
Kunnskapsbasert sykepleie
Kunst
Kurs
Kvalitet

Kvalitativ studie

Kvantitativ studie
Kvalme
Kvinne

Ledelse
Lege
Legemidler
Legevakt
Likestilling
Litteratur

Litteraturstudie
Livskvalitet
Livsstil
Lungesykdom
Lys

Mage-tarm-system
Mann
Markedsføring
Massemedier
Masseundersøkelse

Mastergradsutdanning
Medfødt sykdom
Medisinhåndtering

Medisinsk-teknisk utstyr
Menneskerettighet
Mestring
Metode
Miljø
Misdannelse
Mishandling
Munn
Musikk
Muskel- og skjelettsystem

Narkose
Natur
Naturmedisin
Nevrologi

Norden

Norge
Nyfødt
Nyresvikt

Observasjon

Oksygen
Omskjæring
Omsorg
Onkologi
Operasjon
Overgangsalder
Overgrep
Overlevelse
Overvekt

Palliasjon

Parese
Pasient
Pasientrettighet
Pasientskade
Pedagogikk
Pneumoni
Poliklinikk
Politikk
Praksisstudie

Prevalens

Prevalensstudie
Prevensjon
Primærhelsetjeneste
Prioritering
Privatisering
Prognose
Prosedyre
Prosjekt

Prospektiv studie
Protese
Prøvetaking
Psykisk helse
Psykisk utviklingshemning
Psykologi
Psykose
Psykosomatikk
Publisering
Pårørende

Randomisert kontrollert studie

Rehabilitering
Rekruttering
Religion
Respirasjon
Respirator
Ressurs
Risiko
Risikofaktor
Ritual
Rusmiddel
Røntgen
Røyking

Samarbeid
Seksualitet
Selvmord
Selvpåført skade
Sirkulasjon
Sjokk
Skade
Slanking
Smerte
Smitte
Sorg
Spesialisthelsetjenesten
Spiseforstyrrelse
Språk

Spørreskjema

Spørreundersøkelse
Statistikk
Stoffmisbruk
Stoffskifte
Stress
Støy
Svangerskap
Svimmelhet
Svulst
Sykdom
Sykehjem
Sykehus
Sykepleie

Sykepleie-pasient-forhold

Sykepleierolle

Sykepleiens historie

Sykepleie teori

Sykepleierstudent

Sykepleierutdanning

Sykepleieryrket

Sykepleie
Sykmelding
Symptom
Syn
Syndrom

Systematisk oversikt
Søvn

Tannhelse
Tarm
Taushetsplikt
Temperatur
Terapi

Teori

Triangulering
Tobakk
Tortur
Trafikk
Transplantasjon
Traume
Tvang
Tverrsnittstudie

Tverrsnittsundersøkelse

Uførhet
Ulykke
Underernæring
Undersøkelse
Undervisning
Ungdom
Universitet
Uredelighet
Urinveier
Urinveisinfeksjon
Utdanning
Utviklingsland

Vaksine
Vakt
Vann
Veiledning
Vekst
Vekt
Velferd
Venteliste
Verdens helseorganisasjon
Videre- og etterutdanning
Vitamin
Vitenskap
Vold
Voldtekt
Væske

Ødem
Økologi
Økonomi
Øre

Åresykdom
Årsak