Utvikling av spørreskjema krever spesialkompetanse

Av Irene Røen, prosjektkoordinator, Alderspsykiatrisk kompetansesenter, Sykehuset innlandet

Å utvikle gode spørreskjema er vanskelig! Artikkelen handler om utvikling og utprøving av et spørreskjema i praksis. Skjemaet skal måle nyutdannede spesialsykepleieres kompetanse. Det sentrale spørsmålet er om skjemaet faktisk måler begrepene som man har tenkt å måle. Spørreskjemaet som testes ut i denne studien er en videreutvikling av spørsmål som er brukt i to andre studier som evaluerte kompetansen til nyutdannede sykepleiere. Den ene studien kartla gapet mellom nyutdannede sykepleieres kompetranse og kravene de ble stilt ovenfor i arbeidet på somatisk sengepost. Den andre kartla hvordan nyutdannede sykepleiere opplevde sin arbeidssituasjon og faglige forberedthet. Spørreskjemaet som testes ut i studien til Valeberg med flere, skal måle åtte kompetanseområder; omsorgskompetanse, medisinsk kompetanse, teknisk kompetanse, samarbeidskompetanse, improvisasjon, å ta valg, pedagogisk og fagutviklingskompetanse og pårørendekompetanse. Hvert kompetanseområde (kategori) består av mellom tre og åtte spørsmål. Kategoriene er i utgangspunktet gjenkjennelige. Et sentralt spørsmål er om det nye spørreskjemaet inneholder kompetanseområder som er spesifikke for spesialutdannede sykepleiere? Man skulle tro at kompetanseområdene kanskje gjelder sykepleiere generelt, mens graden av kompetanse trolig vil være forskjellig. Hvis kategoriene er generelle blir det vanskelig å fange opp eventuelle kompetanseforskjeller mellom anestesi-, barne-, intensiv og operasjon. Artikkelen viser at det ikke helt lot seg gjøre. Artikkelen er et godt eksempel på hvor komplisert det er å utvikle gode spørreskjema som er holdbare. Det vil si at vi er sikre på at skjemaet måler det fenomenet som det er tenkt å måle, og dermed om det er gyldig. Jobben med å utvikle et godt skjema er tydeligvis så komplisert at det trengs spesialkompetanse for å gjøre det. Selv har jeg erfaring med å oversette et skjema for vurdering av livskvalitet hos personer med langtkommen demens, QUALID skala, fra engelsk til norsk. Etter et omfattende arbeid med å oversette og tilbakeoversette skjemaet ble det testet ut. Mitt råd er å undersøke hva som finnes, både nasjonalt og internasjonalt, av utviklede og utprøvde spørreskjema. Finner man ikke noe, må man lage et nytt skjema, slik forfatterne i denne studien har gjort. En fordel med å oversette allerede eksisterende skjema er at man kan sammenlikne egne resultater med resultater fra studier i andre land. Ved utarbeidelse av nye skjema bør man søke råd hos forskere som har erfaring med oversettelse og utprøving av spørreskjema.