«Søker hårete bamsemann»

Inne på Pro Manns kontorer i Storgata i Oslo løper fingre hurtig over tastaturet. På skjermen tikker det inn meldinger. En vil møte en hårete bamsemann i kveld. En annen forteller at han har en «extra large» penis som venter.

«Hei, kan jeg spørre om noe?»

«Hva lurer du på?»

«Kan jeg bli smittet hvis jeg suger uten kondom?»

I ettermiddag er det Andreas Pedersen Kikvik som har vakt. Han må være kjapp. På denne erotiske chattesiden er relasjonene flyktige. Hvis han ikke responderer med en gang, kan spørsmålsstilleren være utenfor rekkevidde. Og det er nettopp det som er jobben hans denne ettermiddagen: å nå disse mennene, gi svar på spørsmål.

Flyktige relasjoner

Pro Mann heter Pro Senterets prosjekt rettet mot menn som selger sex. Sykepleier og sexologisk rådgiver Camilla Johannessen og sosionom Andreas Pedersen Kikvik er begge ansatt i prosjektet, som startet opp i 2011.

Fem ganger i uka har de drop in-timer. Størstedelen av jobben foregår imidlertid med oppsøkende virksomhet på nettet. To dager i uka er det tilbud om åpen chat på Prosenterets hjemmesider, ellers foregår arbeidet slik som denne ettermiddagen og kvelden: På erotiske chattekanaler og eskorte-sider.

18 menn i 2011

– Da vi startet opp i 2011, hadde ikke senteret jobbet med mannlig prostitusjon siden 2001. I 2000 hadde vi totalt 808 brukere, og av dem var det 111 menn. I kontrast til dette var det i 2011 1218 brukere, og av dem var 18 menn.

– Betyr det at færre menn som prostituerer seg?

– Nei, det er tvilsomt. Vi tror det sier noe om hvor viktig det er å jobbe oppsøkende, sier de og understreker at det er lite dokumentert kunnskap om menn som selger sex i Norge.

Ifølge Johannessen og Kikvik viser de undersøkelsene som eksisterer at omlag 3,3 prosent av alle menn har erfaring med å selge sex.

– Ungdomsundersøkelser viser at flere unge gutter enn jenter har solgt sex. Her ligger tallet på mellom to og fem prosent, forteller de. For de unge består prostitusjonen også i byttehandel som går ut over det å motta penger: Det defineres som sexsalg dersom den ene mottar penger for seksuelle tjenester. De definerer det som bytte dersom den ene mottar gaver, tjenester eller et sted å bo i bytte for sex.

Forteller for første gang

– Vi reiser rundt og snakker med andre som kommer i kontakt med denne gruppa, forteller de, og nevner blant andre Helseutvalget for homofile, Brynsenglegene og ulike hybelhus for rusmisbrukere i Oslo. I tillegg informerer de om andre hjelpetiltak over hele landet for de som uttrykker et ønske om det.

Nå ser de at andelen som oppsøker dem er økende. Men fremdeles er det langt flere kvinner enn menn som tar kontakt.

– Mange av dem vi kommer i kontakt med sier at det er første gang de forteller om dette til en annen enn kunden, sier Kikvik.

Ung gutt

Denne ettermiddagen er det både åpen chat og drop in. På venterommet sitter en ung, velkledd gutt. Blikket er stødig festet mot et punkt på andre siden av rommet. Han blir hentet av Camilla Johannessen, som tar første del av samtalen. Seksuelt overførbare infeksjoner og hvordan unngå rifter er gjengangere i hennes samtaler. Denne unge gutten har også behov for å snakke med en sosialarbeider. Dermed blir han sendt videre til Andreas Pedersen Kikvik.

– Må spørre

Etter tre års erfaring fra dette prosjektet er Camilla Johannessen og Andreas Pedersen Kikvik sikre på en ting: Helsepersonell må tørre å spørre om prostitusjon – om pasienten har kjøpt sex, eller om han eller hun selger. De mener ikke at man alltid skal spørre om prostitusjon, men sier det er viktig å holde muligheten åpen når man kommer inn på seksuelle temaer.

– Hvis en pasient du vet har dårlig råd stadig kommer med dyre klær og ting, kan det være et tegn på prostitusjon. Da kan man stille et åpent spørsmål: Har han fått penger av foreldrene? Tjent gjennom prostitusjon? Solgt dop?

– Avskamming

Camilla Johannessens kjepphest er å bryte tabuene. Hun kaller det avskamming:

– Å bære på skam blir mange syke av. Den eneste måten å lette på dette er å bryte tabuene.

Hun forteller om en mannlig pasient som fortalte at han hadde gått til psykolog i over 20 år, uten å ha fått spørsmål om prostitusjon. Han hadde heller ikke turt å fortelle at han hadde en fortid som prostituert.

– Hvilke helseplager er mannlige prostituerte spesielt utsatt for?

– Det er seksuelt overførbare infeksjoner, rifter i endetarmen, for eksempel. Vi tilbyr hiv-hurtigtest som gir svar i løpet av ett minutt. I tillegg er det en del som har et rusproblem. Da kan det være absesser og andre rusrelaterte helseplager.

– Fysisk sett er mange av de mannlige prostituerte i god form. De er som regel unge. Det sies at pensjonsalderen for en mannlig prostituert er 25 år. De mest attraktive guttene er rundt 18 år. Vi har hatt kontakt med gutter som selger sex, som er helt ned i 16 år, sier Camilla Johannessen.

Negative virkninger

De erfarer at prostitusjon som oftest har mange negative virkninger for den som selger. For noen er det problematisk på mange plan: For eksempel om man er muslim, ruser seg og selger sex. Noen får problemer med egen seksualitet. De mister lysten på kjæresten, eller orker ikke å ha sex uten å få betalt for det. Skam og skyldfølelse går igjen.

Camillas råd til disse guttene er å forsøke å opprettholde en egen, lystdrevet seksualitet.

– Det er viktig å sette grenser for sin egen kropp. Om man har bestemt seg for ikke å ha penetrerende analsex, så er det viktig å holde på det.

Andreas Pedersen Kikvik utdyper:

– Vi mener det er viktig å ta opp grensesetting når vi snakker med personer som selger sex. Det kan være vanskelig å holde på grensene, og overgrep skjer ofte når kunden tråkker over dem. Men ved å ha bestemt seg på forhånd for hva man tillater og ikke, er det lettere å beskytte seg mot overgrep. En stor andel av dem som prostituerer seg har tidligere blitt utsatt for seksuelle overgrep som har visket ut grensene for hva som er greit at andre gjør med egen kropp. Mange sier til oss at de synes grensesetting er vanskelig. Likevel – eller nettopp derfor – forsøker vi å ta opp dette temaet i samtalene, sier han.

«Søker gavmild»

Han mener det kan virke som det er en viss forskjell på de erotiske chattekanalene og eskortesidene når det gjelder tydelig grensesetting – i alle fall i teorien.

På eskortesidene er det ikke tvil om at sex er til salgs. Her listes det svært spesifikt opp hva som står på menyen: Ordene XL uncut, aktiv, passiv og ws forteller de innvidde mer enn nok til å ta kontakt eller la være.

Det er også visse tegn på chattekanalene, men mer subtile: Dollartegn, tegn for pund eller euro foran nicket indikerer at man er tilgjengelig for salg av sex. «Søker gavmild» er et annet tegn. Kjøperen på den andre siden kan signalisere ved å kalle seg Generøs onkel, Sugar Daddy eller lignende.

– Her er det en student på 23 som sier han trenger penger og indikerer at han er åpen for det meste. Det trenger ikke være tilbud om prostitusjon, men det er ikke usannsynlig.

De norske erotiske chattesidene har ikke lov å formidle prostitusjon. Derfor kamufleres sex-salg i stadig nye språkdrakter for å unngå at moderatorene kaster dem ut av siden, ifølge de to i prosjektet.

Har sett «alt»

Vakten til Andreas Pedersen Kikvik nærmer seg slutten. Han strekker seg mens meldingene om kjønnsorganer i alle størrelser og i forskjellig grad av stivhet ruller over skjermen. Det kan se ut som det ikke er noen hårete bamse å oppdrive denne kvelden.

– Det var relativt rolig her i kveld, konkluderer han. Etter å ha jobbet med prostituerte over år, har han sett «alt». Det kan være en påkjenning. Derfor går begge i prosjektgruppa fast til veiledning for å debriefe etter spesielt vanskelige samtaler eller situasjoner. Det er lettere å åpne seg på en anonym chat enn i virkeligheten, er deres erfaring. Derfor får de også høre grovere historier.

– Gateprostitusjon forekommer så å si ikke blant mannlige prostituerte i Norge. Stort sett all kontaktetablering skjer på inne-markedet. Kunde og selger møtes på erotiske chattekanaler og på eskorte-sider. Så det er der vi må være.