En befriende latter

Den konstruktive humoren gir krefter. Noen vil hevde at en slik form for humor er uunnværlig. Utsagn som "jeg hadde ikke klart det jeg har vært gjennom uten humoren", vil mange kunne kjenne seg igjen i. Utgangspunktet er den daglige humoren, men søkelyset rettes også på humorformidling i omsorgsarbeid.
Humorbegrepet har endret seg gjennom tidene. Å avklare dette begrepet er ingen lettvint sak. De fleste humorteoretikere har problemer med å gi en fullstendig definisjon. "The analytic dissection of humor may simply kill it" (1, s.21). Humor må vel sies å være et eksistensielt begrep. Det eksistensielle lar seg ikke alltid forklare, men må erfares. I denne sammenheng skal det ikke gis noen avklaring av begrepet. Det humoristiske og det komiske er først og fremst noe levende. Ordet humor kommer fra latin og betyr fuktighet (humorem) eller væske. (2, s.13). Opphavet til ordet kommer fra teorien om balanse mellom de fire kroppsvæskene. Denne teorien har sitt utgangspunkt i oldtidens filosofi, nærmere bestemt den greske filosofen Empedokles (ca. 494- 434 f.Kr.). Teorien ble videreutviklet av Hippokrates (ca. 460-377 f. Kr.), og hans etterfølgere. De hevdet at væskebalansen hadde betydning for både sykdom, sunnhet og en persons temperament.
En hendelse fra Høyskolen, og andre erfaringer, vil kanskje pirre vår nysgjerrighet i å finne ut mer om fenomenet humor.

Et kast med håret
Eksempel 1: En kvinnelig sykehusdirektør holdt festtalen for nyutdannede sykepleiere. I sin tale kommer følgende kommentar: "Jeg har vært sykepleier i over 20 år, selv om dere ikke kunne tro det". Samtidig som hun sier dette, gjør hun en bevegelse opp mot det nyfriserte håret. - Deretter inntar en nyutdannet, Ida, talerstolen, og skal takke på vegne av kullet. Ida er på samme alder som sykehusdirektøren. Hun starter sin tale med følgende: "Jeg har ikke vært sykepleier i 20 år, selv om dere kunne tro det!" Hun gjør samme bevegelse opp mot håret.
Forsamlingen brølte av latter.
Hva var det egentlig som utløste den befriende og avslappende latteren i forsamlingen?
Sannsynlig kan det ha vært flere årsaker. Selvironi er et stikkord. Ida tok seg selv lite høytidelig. Å være sammen med ærlige folk som tar seg selv lite høytidelig, er avstressende og avslappende. Få er uenige i det. Derimot kan det være slitsomt å være sammen med folk som tar seg selv altfor høytidelig. Det hører med til historien at sykehusdirektøren også lo godt av Idas innledning.
Gjenkjennelse kan være et annet stikkord. Sannsynligvis kjente mange seg igjen i Idas tale. Men det som kanskje gjorde det største utslaget, var overraskelsesmomentet og spontaniteten. Ida sa og gjorde noe som ingen hadde forventet.

Lyst øyeblikk
Eksempel 2 : Frode hadde et stort alkoholproblem. Han gikk i terapi, var deprimert og fortvilet over sin situasjon. I sin samtale med terapeut kommer følgende kommentar: "Du skjønner det frøken, jeg har bare to hjerneceller igjen. Disse møtes en gang i året, og da har jeg et lyst øyeblikk!"
Dette ble sagt på en humoristisk måte. Han lo av seg selv, og terapeuten måtte le sammen med ham. Kommentaren kom spontant, overraskende og uttrykte en god form for selvironi. Noen vil kalle dette "galgenhumor". Mannens "to hjerneceller" forsto godt at alkoholen skadet ham. Mange mørke dager, men noen få lysglimt hadde han altså.
I ettertid sier terapeuten: "Hvordan skulle vi ha klart arbeidet vårt, uten sans for humor? Det er mye tragisk vi blir vitne til, men humoren hjelper oss til å holde det tragiske på en viss avstand. Det er ikke det samme som at vi fornekter det. Humoren hjalp både Frode og meg til å komme videre i prosessen."

Hva ler du av?
Det er mye vi ler av. Her settes latteren sammen med humoristiske hendelser. Hva er det ved humoren som får oss til å le?
Følgende stikkord finner vi igjen hos de fleste humorteoretikere:
Overrakselsesmomentet
Det som skjer avviker fra det forventede. Gir overraskelsen behag, oppleves den som morsom. Avvik fra strenge, regelstyrte miljø, fra rutiner eller lignende, oppleves som uventet, overraskende og dermed komisk. Det virker dempende på anspenthet. Uventede ord. Replikker og kombinasjoner likedan.
Ordspill og metaforer
Ordspill kan oppleves humoristisk. Ord kan tolkes ulikt. Flertydigheter, kontraster, paradokser og sammenligninger kan sette den komiske fantasien i gang og fremme latteren. Forsnakkelser likedan.
Flauser
"Å dumme seg ut" kan være flaut og ubehagelig i det øyeblikket det skjer, men i ettertid erfarer vi at nettopp slike hendelser skaper mang en god latter. Særlig når hovedaktøren ler godt av seg selv, og ser det komiske i situasjonen.
Overdrivelse/underdrivelse
Dette er også fenomener som kan fremme det komiske og derved en god latter.
Perspektivendring
Se saken fra annet ståsted.
Gjenkjennelse
Ved siden av overraskelsesmomentet er kanskje gjenkjennelsen det som ofte skaper humor og latter. Gode humorformidlere vekker vår selvinnsikt, og setter tankene i gang. Dette i seg selv burde inspirere dagens sykepleiere til å gi humoren plass i det daglige virket.

Ut på tur
Eksempel 3: Ole hadde fylt bensin og skulle inn på stasjonen og betale. Da han kom ut igjen, var bilen borte. Han slo alarm, og politiet ankom. Etter hvert fant de bilen i en grøft tvers over veien fra bensinstasjonen. Sannsynligvis hadde Ole glemt å sette på bremsene, og bilen tok seg en tur på egen hånd.
Naturligvis var dette flaut for Ole der og da. Han grøsset ved tanken på hva det kunne ha ført til. Men han måtte le godt da historien endte opp i avisen. Dette er en hendelse som vakte både latter og alvorlig ettertanke. Ole fikk seg en god lærepenge, som han selv sier.

Noe å lære
Som sykepleier lærer vi at vi kan le med pasienten, men ikke av. Å le av pasienten, uten at denne er med på moroa, vil være respektløst. Det strider imot vår yrkesetikk. For pasienten kan det oppleves sårende å bli ledd av. Humor må derfor anvendes med skjønn og empati. Mange vil derimot oppleve det som avstressende og avslappende om sykepleier tar seg selv lite høytidelig - og kan le av seg selv. Å le sammen med pasienten vil ofte gjøre vanskelige situasjoner lettere. "Det personalet som har humor tyr man til, de bryr seg... man ser hverandre i øynene når man ler." (2, s. 185) Også i personalgruppen blir dagen straks lettere og lysere der humoren får plass.
Vera M. Robinson er en sykepleieteoretiker som har vektlagt humorens betydning i sykepleie. Hun har tatt doktorgraden på humorfenomenet i sykepleien. Hun sier blant annet at humor er kontaktskapende, og reduserer sosial avstand. Den fremmer både det å gi hverandre støtte og det å ta imot støtte. Humor løser opp rigiditet og sosial struktur, uten å virke ødeleggende. Både å lære fra seg - og ta imot læring - øker der humoren er verdsatt. (3).
Egne erfaringer bekrefter dette. Erfaringsmessig ser vi at i arbeidsmiljø hvor humoren er verdsatt, der vil arbeidstakerne glede seg til å gå på arbeid. Humor skaper trivsel, men ikke humor alene. Naturligvis må der være andre ingredienser også i et trivselsmiljø. Smitteeffekten av humor er viktig.
Livskunst er å leve som humorist, sier Søren Kierkegaard. Han snakker da om den livskunsten en finner hos Sokrates (4). Det kreves en klargjøring av ens livsfilosofi, grunnleggende antagelser om det gode liv - og mot til å leve sin livsfilosofi. En humorist har "glimt" i øyet og ser med et vennlig, ofte overbærende smil, på andres strev og feil. Det gjør han også med seg selv. Han er selvuhøytidelig, tar ting alvorlig, men ikke høytidelig. Humoristen har evne til å se i et fugleperspektiv. Ærlighet, ekthet og spontanitet er også kjennetegn. Det handler også om uforutsigbarhet og livsvisdom.
Vi har her ikke spesifikt gått inn på "den humoristiske sansen" som også er et studium i seg selv. Hensikten med denne artikkelen er å skape interesse for fenomenet gjennom forsøksvis og forsiktig analyse av erfarte hendelser fra dagliglivet.

Litteratur:

1. Eckardt AR. Sitting in Earth and Laughing. A Handbook of Humor. New Brunswick, New Jersey: Transaction Publisher, 1992.

2. Tyrdal S. Humor og helse. Oslo: Kommuneforlaget AS, 2002.

3. Robinson V. HUMOR and the Health Professions, Second Edition. Thorofare: SLACK Incorporated, 1991.

4. Kierkegaard S. Bind 10: A. B. Drachmann, Gyldendal 1963