Kan gi kortere behandlingstid

Funnene viser at pasienter med alvorlig KOLS som er normalvektig eller undervektig, er utsatt for vektnedgang av varierende grad ved oppstartsfasen av NIVbehandling. Av den grunn vil de være ytterligere i fare for økt sykelighet, redusert livskvalitet og kortere levetid. Gruppen som var overvektig gikk lite ned i vekt ved NIV-behandling. Dette viser at det er nødvendig å screene ernæringsstatusen til pasienter med alvorlig KOLS som legges inn på sykehus, slik at vekttap og underernæring kan forebygges og pasientene opprettholder sin livskvalitet. Pasienter med alvorlig KOLS er allerede marginale respiratorisk, og en akutt forverring av sykdommen vil kreve det de har av krefter til økt respirasjonsarbeid på bekostning av ernæring, allerede i hjemmet. Så når de legges inn for behandling på sykehus er det stor sannsynlighet for at de allerede har et betydelig vekttap som ikke fanges opp. Derfor er det viktig at pasientens ernæringsstatus screenes for hver innleggelse, for å kunne følge med på vektutviklingen. Ernæring er et tema som stadig er i fokus, og man legger særlig vekt på at pasienten skal spise selv. Min erfaring er at pasienter med alvorlig KOLS som NIVbehandles, ofte er for dårlige til å spise. Da er det sykepleierens ansvar, eventuelt i samarbeid med ernæringsfysiolog og eller lege, å tilrettelegge for at pasienten får oppfylt sitt daglige kaloribehov, enteralt eller parenteralt, i den akutte fasen. Dette vil kunne bremse den katabole fasen som pasienten er i, og hindre et videre tap av respirasjonsmuskler. Det kan også korte ned på behandlingstiden for NIV. Min erfaring fra praksis er at tidlig oppstart med enteral eller parenteral ernæring til disse pasientene, ofte ikke er et tema. Det har vært lite kunnskap om ernæringens betydning og det faktiske ernæringsbehovet for denne pasientgruppen, noe artikkelforfatterne også påpeker. Jeg har hatt undervisning om dette temaet på min arbeidsplass. Det har ført til at sykepleierne er blitt mer bevisste på, og har fått mer kunnskap om, denne gruppens ernæringsbehov. Veien videre bør være å vurdere implementering av screeningverktøy for å kunne utarbeide gode systemer for målrettet behandling. Artikkelen henvender seg til alle som jobber med denne pasientgruppen på forskjellige nivåer, gjerne gjennom et tverrfaglig samarbeid. Stadig flere får diagnosen KOLS. Å begrense vektned- gang hos disse pasientene ved et bedre ernæringstilbud, er et tema som blir mer og mer relevant i fremover.