Uventet diagnostisk informasjon etter ultralyd i et ønsket svangerskap

Bakgrunn: Lov om bioteknologi har satt et skille mellom tilbud om fosterdiagnostikk og tilbud om rutinemessig ultralyd. Dette er et skille som er vanskelig å praktisere i den kliniske hverdagen. En konsekvens er at mistanke om utviklingsavvik i større grad blir et sentralt tema ved den ordinære ultralydundersøkelsen, men uten at kvinnen er bedre forberedt på å motta denne nye informasjonen.

Hensikt: Hensikten med denne avhandlingen er å frembringe kunnskap om de erfaringer kvinner har gjort når den rutinemessige ultralydundersøkelsen viser noe unormalt med fosteret.

Metode: Semistrukturerte livsverden intervju der hensikten er å beskrive og forstå den daglig levde verden fra kvinnenes perspektiv. 22 kvinner fra hele landet og med ulik bakgrunn og av ulik alder deltok. De ble intervjuet én gang, mellom to og 12 uker etter avsluttet svangerskap.

Resultat: De funnene som er presentert viser hvordan kvinner opplever og uttrykker eksistensiell sårbarhet i en situasjon hvor de møter uventet diagnostisk informasjon. Dette kommer til uttrykk som kaos i egne følelser. Flere kvinner beskriver hvordan de setter svangerskapet på vent og pendler mellom håp og resignasjon, en erfaring med gjennomgripende kroppslig eksistensiell smerte. Distanse til egen kropp og fosteret forsterker en følelse av meningsløshet og ambivalens. De elleve kvinnene som gikk gjennom et svangerskapsavbrudd, opplevde skyld og krenkelse når de selv måtte begrunne sitt handlingsvalg for en abortnemnd.

Konklusjon: Studien beskriver de erfaringene noen kvinner har gjort når ultralydundersøkelsen avdekker noe unormalt med barnet, og den eksistensielle sårbarhet som kan følge en krise som dette.