Leger advarer: Israel angriper Libanons helsevesen

For to år siden ble kirurgen Mohammed Ziara vitne til at Israel la Gazas helsevesen i grus. Nå er dette i ferd med å gjentas i Libanon, advarer han.

Israel angrep en lang rekke sykehus og ambulanser med kampfly og artilleri og tvang pasienter på flukt under den to år lange krigen på Gazastripen.

Gaza-palestineren Ziara og mange andre helsearbeidere, menneskerettighetsgrupper og sivile advarer nå om at det samme scenarioet er i ferd med å utspille seg i Libanon.

Israel har i vår igjen invadert Sør-Libanon. Hele landsbyer tømmes for folk som et ledd i kampen mot den mektige Hizbollah-bevegelsen, som både er en milits og et politisk parti med sterk innflytelse over Libanons sjiamuslimske befolkning.

For å beskrive sin strategi i Libanon-krigen, har Israel selv pekt på ødeleggelsene på Gazastripen etter det Hamas-ledede angrepet 7. oktober 2023.

Flygeblader med Gaza-budskap

Nylig slapp israelske kampfly flygeblader over Libanons hovedstad Beirut med følgende advarsel: «Etter stor suksess i Gaza, kommer en ny virkelighet til Libanon også».

– Jeg har opplevd dette før, sier palestineren Mohammed Ziara til nyhetsbyrået AP på et offentlig sykehus i den libanesiske havnebyen Saida.

– Jeg kan ikke dra tilbake til Gaza nå. Men jeg kan være her, i Libanon, sier Ziara, som er kirurg og spesialist på brannskader.

Israel har den siste tiden trappet opp angrepene mot libanesiske redningsmannskaper, paramedisinere og helsesentre, og tvunget sykehus til å evakuere, ifølge nyhetsbyrået AP.

Flyktet med familien

Slik de gjorde med Hamas i Gaza, anklager Israel nå Hizbollah for å skjule seg og operere fra sivile områder, samt bruke sykehus og ambulanser til militære formål.

– Jeg var beleiret på et sykehus, forteller Ziara om da han jobbet på det berømte Shifa-sykehuset i Gaza by under krigen.

Han klarte å flykte til Egypt sammen med familien, før han sluttet seg til den britiske organisasjonen Interburns. I 2024 ble Ziara sendt til Libanon for å bistå under den forrige krigen mellom Israel og Hizbollah.

– Jeg føler det som disse menneskene føler, sier palestineren.

Fakta

Angrep på Libanons helsevesen

Siden krigen mellom Hizbollah og Israel brøt ut igjen 2. mars, har minst 69 helsearbeidere blitt drept i israelske luftangrep, ifølge Libanons helsedepartement.
Israel ble fram til 8. april anklaget for å ha gjennomført over 160 angrep mot redningsmannskaper og ambulanser.
Seks sykehus og 49 klinikker er tvunget til å stenge som følge av angrep og trusler, ifølge departementet.
Også i 2024 advarte Verdens helseorganisasjon (WHO) om at Libanons helsevesen er hardt rammet av krigshandlingene.
Mellom oktober 2023 og fram til våpenhvilen trådte i kraft mellom Israel og Libanon i november 2024 ble 226 helsearbeidere og pasienter drept og 199 såret, ifølge tall fra WHOs uavhengige overvåkingssystem for angrep mot helseomsorg (SSA).

Kilder: Libanons helsedepartement, WHO, AP

Minst 69 helsearbeidere ble drept i israelske angrep i Libanon i løpet av de første fem ukene med krig, ifølge helsedepartementet. I et angrep 2. påskedag ble to ambulansearbeidere drept og en tredje alvorlig skadet. Helsedepartementet anklaget Israel for her å ha målrettet angrepet en gruppe redningsarbeidere som var på vakt.

Udokumenterte påstander

Det israelske militæret framholder at Hizbollahs bruk av helseinstitusjoner gjør dem til legitime militære mål i folkeretten. Israel har ikke lagt fram bevis for å underbygge påstandene.

Hizbollah nekter for at de gjennomfører militære aktiviteter i sivile områder. Selv om gruppens nærvær i boligområder er veldokumentert, har det ikke blitt uavhengig verifisert at de bruker sykehus til militære formål.

Saida-regjeringens krisesykehus, der Ziara jobber, ligger i den første byen rett nord for området som Israel har beordret evakuering av. Sårede kommer inn til sykehuset hver dag, opplyser direktør Mona Teryaki.

– Etterspørselen er så stor at vi ikke har nok sykepleiere, sier hun.

Redningsmannen ble drept

Kamal Fakih (27) hater når folk spør ham om hva som skjedde 17. mars. Det er ikke det at det gjør vondt å tenke på det israelske flyangrepet. Han husker ikke noe i det hele tatt. 27-åringen kom ikke til bevissthet før dagen etter angrepet. Da lå han på sykehuset i Saida med brann- og splintskader på kroppen.

Straks Fakihs tilstand ble stabil, prøvde han å få kontakt med redningsarbeideren som dro ham og vennen Hassan ut av de brennende ruinene. Han ville takke og høre sin redningsmann fortelle. Men før Fakih fikk kontaktinfoen, var paramedisineren Muhammad Tafili død.

Tafili og en kollega ble drept i et angrep i landsbyen Kfar Tebnit 28. mars, ifølge helsedepartementet.

Peker på Hizbollah

Samme dag ble sju andre helsearbeidere drept i israelske angrep mot ytterligere fire landsbyer, ifølge Verdens helseorganisasjon (WHO).

Blant de drepte var en lege som ble angrepet da han rykket ut for å hjelpe til etter et israelsk luftangrep som drepte tre journalister som jobbet for Hizbollah-vennlig TV.

Bilder fra hendelsen viser to angrep med kort tids mellomrom. Det første traff journalister som satt i bilen sin, det andre traff helsepersonell som strømmet til stedet for å redde liv.

Det israelske militæret anklaget to leger og to av de tre drepte journalistene for å tilhøre Hizbollah. Påstanden ryster observatørene som ble vitne til lignende forsøk fra Israel på å rettferdiggjøre drap på palestinske journalister og helsepersonell på Gazastripen.

Over 260 journalister og 1700 helsearbeidere ble drept i israelske angrep i Gaza, ifølge tall fra FNs nødhjelpskontor.

Fakta

Israels sjuende invasjon av Libanon

Israel har invadert nabolandet Libanon med bakkestyrker sju ganger siden 1978.

Den siste krigen i Libanon brøt ut 2. mars, da den sjiamuslimske Hizbollah-bevegelsens milits begynte å skyte raketter inn i Israel, to dager etter at USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Iran.
Hizbollah beskrev angrepene både som gjengjeldelse for drapet på sin allierte Irans øverste leder, og som forsvarshandlinger etter et år med israelske brudd på våpenhvilen som ble inngått i den forrige krigen i 2024.
Israel svarte med omfattende luftangrep over hele Libanon og en ny bakkeinvasjon i sør. Sivilbefolkningen i de invaderte områdene beordres til å flykte, og landsbyene deres raseres, noe Israel sier gjøres etter modell fra Gaza.
Israel har beordret evakuering av et område som hjelpeorganisasjoner anslår at utgjør 15 prosent av det lille landet. Over en million ble drevet på flukt nordover fra over 100 byer og landsbyer.
Forsvarsminister Israel Katz har varslet at okkupasjonen i Sør-Libanon, opp til Litani-elva som ligger 30 kilometer fra grensa, skal vedvare også etter en slutt på krigen.
Krigen har så langt har krevd rundt 1800 menneskeliv, blant dem over 130 barn, i Libanon. Rundt 5600 er såret, ifølge helsemyndighetene.
8. april, få timer etter at en våpenhvile ble inngått mellom USA, Israel og Iran, gikk Israel til massive luftangrep. Over 250 mennesker ble drept på en dag.
To sivile er drept i Israel av raketter avfyrt av Hizbollah, og elleve israelske soldater er drept i kamp i Sør-Libanon.
Minst ti libanesiske regjeringssoldater og tre FN-soldater fra Indonesia er også drept.

Kilder: AP, Libanons helsedepartement, NTB, The Conversation, Reuters, AFP, FN

Gaza-modellen

Selv om libanesiske helsearbeidere og journalister også ble drept i krigen mot Hizbollah i 2024, er det annerledes denne gangen. Det forteller Ramzi Kaiss, Libanon-forsker i den USA-baserte menneskerettsorganisasjonen Human Rights Watch.

Han peker på et alarmerende løfte fra Israels forsvarsminister Israel Katz før påske. Katz sa at Israel skal legge alle hus i området de har invadert Sør-Libanon i grus, for å beskytte sine grensebyer fra Hizbollah-raketter – i tråd med «modellen brukt i Rafah og Beit Hanoun». Dette er navnet på grensebyene som Israel har jevnet med jorda helt sør og nord i Gaza.

– Det er en ny form for skamløshet i det å erklære en intensjon om å begå ulovlige angrep, sier Kaiss.

– Det ser ut til at straffrihet har gjort det israelske militæret dristigere, fortsetter han.

Sykehus i skuddlinjen

Omfattende israelske evakueringsordrer har de siste ukene tvunget over 1 million libanesere på flukt nordover. Offisielt ble alle sivile i til sammen over 100 landsbyer og byer bedt om å forlate hjemmene sine. Men ordren fra det israelske militæret særlig rettet mot sjiamuslimer, samtidig som kristne og drusere fikk forsikringer om at de kunne bli værende, ifølge The New York Times.

Libanon ble kastet ut i krig igjen etter at den sjiamuslimske Hizbollah-militsen begynte å skyte raketter inn i Israel 2. mars. To dager tidligere hadde USA og Israel innledet sin angrepskrig mot Hizbollah-allierte Iran.

– Helsevesenet er på knærne, sier Ziara idet sykehuset i Saida blir mørklagt fram til reservegeneratorene er i drift ti minutter senere – et resultat av Libanons mangeårige strømkrise.

– Nå mangler sykehusene ved frontlinjen personale og forsyninger, sier han.

Sivile søker svar

Sivile libanesere forteller at israelske bomber ofte kommer uten forvarsel og rammer vilkårlig. Det styrker en følelse som er velkjent for palestinere i Gaza – at ingen steder er trygge.

Mohammad Qubaisi (53) forteller til AP at nabolaget hans sentralt i Beirut ikke fikk noen evakueringsråd før boligblokken hans ble angrepet 18. mars. Leiligheten hans i 7. etasje ble truffet. 53-åringen bar kona si fra de ulmende ruinene og ropte på sønnene. Eldstemann Adam svarte, men han kunne ikke høre Jad. Qubaisi løp tilbake og inn i den brennhete røyken for å lete etter 15-åringen. Da han våpenet på sykehus flere timer senere, hadde han andregrads forbrenninger i ansiktet, og han visste at sønnen var borte.

Det israelske militæret sier angrepet av rettet mot Hizbollah. Qubaisi bestrider dette.

– Dette er sivile bygninger, ikke militære mål. De angrep oss, og vi vet fortsatt ikke hvorfor, sier han fra sykehussenga i Saida.

– Vi sov trygt i vårt hjem – og se hva som skjedde med oss.