Hopp til hovedinnhold

Narvik sykehus fylles av krigsskadede. Fikser sykepleierne stresstesten?

bilde av UNN Narvik

Dette blir scenarioet i Narvik kommende torsdag: Artikkel 5 er utløst i NATO-samarbeidet. Norge er i krig. Fra Finland kommer det 100 krigsskadede soldater og sivile. Klarer sykehuset og helsepersonell i kommunen å takle dette?

Akkurat det skal Forsvarets sanitet, Helse Nord og Narvik kommune finne ut av under helseøvelsen torsdag 12. mars:

Klarer sykehuset og kommunen å takle en masseevakuering av sårede? Er sykepleierne godt nok trent i beredskap?

Toget med skadde ankommer Narvik stasjon via Ofotbanen klokken 08.30 torsdag morgen. Om bord er det 100 krigsskadde, som skal sendes videre inn i det kommunale helsesystemet og til UNN Narvik. Noen må videre med båt til andre sykehus i regionen og sørover.

De 100 skadde er i realiteten 100 levende markører. 

Den fysiske øvelsen er bare én dag, men man skal forestille seg at det samme scenario med like mange skadde gjentar seg dag etter dag i lang tid.

1. Det er krig i Finland

Her er scenarioet beskrevet i kart og infografikker.

bilde av evakueringsscenarioet

– Sykepleiere fra kommunale helsetjenester og flere avdelinger på sykehus skal være med på øvelsen. Forsvaret vil ha militære sykepleiere både på og utenfor sykehus, forteller Kristian Elden i Forsvarets sanitet. 

Dette er NATOs plan for evakuering av sårede og skadde i en krigssituasjon.

2. Det er fire linjer i evakueringskjeden

De har satt ulike tidspunkter fra skadestedet og definert hva som skal skje i de ulike sonene. Dette er kalt «roler». De har fire slike, som er beskrevet under i grafikken. 

bilde av evakueringsscenarioet

 

Slik beskriver Forsvarets sanitet de ulike nivåene

Role 1 representerer akuttmedisinske tiltak og stabilisering av pasienten. Normalt er det her lege, eksempelvis på en hjelpeplass.
Role 2 representerer evakueringen av pasienten til en sanitetsenhet eller et feltsykehus. Her kan skadebegrensende kirurgi utføres for å stabilisere pasienten.
Role 3 representerer evakueringen av pasienten til et større behandlingssenter, for eksempel et sivilt sykehus som oppfyller kravene eller et militært Role 3. Dette nivået gir muligheter for mer spesialisert medisinsk behandling og kirurgiske inngrep.
Role 4 representerer evakueringen av pasienten til et høyere nivå av helsetjenester, for eksempel et sivilt sykehus eller spesialiserte medisinske sentre utenfor det militære systemet.

3. De skadde kommer til Narvik

Øvelsen i Narvik torsdag 12. mars er definert som «Role 3»-område. Her skal både sivile og militære sykepleiere og leger og annet helsepersonell ta imot de krigsskadede fra Finland.

Disse må fordeles utover i kommunen og i nabokommunene, samt at noen skal videre til andre sykehus sørover. Slik beskriver Forsvarets sanitet øvelses-scenarioet:

bilde av narvik by

 

Derfor øver vi

– Styrket helseberedskap er en viktig del av totalforsvaret i hele landet, men strategisk er Nord-Norge et spesielt viktig område. Landsdelen har også spesielle utfordringer som Forsvaret og Helse Nord ser det som viktig å løse sammen, sier Marit Lind, administrerende direktør, Helse Nord RHF.

Petter Iversen er brigader og sjef for Forsvarets sanitet.

– Dagens sikkerhetspolitiske situasjon og et nytt risikobilde for artikkel 5-operasjoner på Nordkalotten, gjør at den militære sanitetsplanen og den sivile helseberedskapen må øves i en annen kontekst og på tvers av landegrenser, sier Iversen til Sykepleien.

– Dette krever nytenkning for å minimere militære og sivile helseproblemer i forbindelse med en eventuell krig.

Iversen påpeker i en pressemelding fra Forsvaret at erfaringene fra denne øvelsen blir viktig for videre planlegging av beredskapen.

I tillegg til å være sjef for Forsvarets sanitet, er Iversen også leder av Nato-komiteen Comeds, som består av sanitetssjefer fra Nato-landene. 

Han er også nestleder i utvalg for sivil-militært helseberedskapssamarbeid, som ledes av Helsedirektoratet.

– Hele Norge skal forsvare Norge

Elisabeth Aarsæther, direktør for Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) mener helseberedskapsøvelsen under Cold Response er en viktig del av totalforsvarsåret 2026:

– Samtidig må vi som samfunn klare å beskytte sivilbefolkningen og ivareta kritiske funksjoner som er nødvendige for å holde samfunnet i gang. Derfor er det viktig at vi sammen forbereder oss på sikkerhetspolitisk krise og krig, og dessuten øver på det. Ikke bare for Forsvaret, men også for det sivile samfunnet. 

– Hele Norge skal forsvare Norge, sier Aarsæther.

0 Kommentarer

Innsendte kommentarer kvalitetssikres før publisering. Kvalitetssikringen skjer i vanlig arbeidstid.

Ledige stillinger

Alle ledige stillinger
Kjøp annonse

Quiz

Annonse
Annonse