NARVIK (Sykepleien): Toget tuter idet det siger inn på stasjonen ved Narvik havn.

Scenarioet er alvorlig.

Finland har vært i krig i 30 dager. Nato-pakten er aktivert. 

Nå skal evakuering av krigsskadede til Narvik trenes på.

Helseberedskapen og evakueringslinjene stresstestes fra nordområdene og sørover i Norge og Europa.

Det er første gang på flere tiår at Forsvaret og sivilsamfunnet samarbeider på denne måten.

Respiratorpasient under evakuering

Toget stopper. Dørene åpner seg.

Sivilt og militært helsepersonell griper bårene de har gjort klare.

En pasient på respirator bæres først ut. Han fraktes gjennom triageringsteltet og videre til en ventende feltambulanse.

Stresstesten er i gang.

Respiratorpasienten er den første av 100 skadde. Og det er bare i dag.

I øvelsen er det lagt opp til at et nytt tog med like mange pasienter kommer i morgen. Og dagen etter. Og dagen etter.

I scenarioet vet ingen hvor lenge dette vil vare.

Skader basert på erfaring fra Ukraina

Pasientene på toget er allerede behandlet, men trenger mer helsehjelp.

Skadene har ulik alvorlighetsgrad og er basert på erfaringer fra krigen i Ukraina.

Nå evakueres de videre:

• 40 til UNN Narvik
• 40 til helsehuset i kommunen
• 10 til tannlegen
• 10 til Bodø med båt

Sykehuset: – Det ble noe venting

40 skadde soldater til akuttmottaket ved UNN Narvik er langt over normal kapasitet.

Pressen fikk ikke komme inn på sykehuset, fordi det også var ordinære pasienter der.

Per-Christian Johansen er kommunikasjonsrådgiver ved Universitetssykehuset i Nord-Norge (UNN). Han oppsummerer slik:

– Pågangen var betydelig høyere enn det vi har kapasitet til ved normal drift. Det ble noe venting ved akuttmottaket og ved andre sorteringsposter, men det var god flyt av pasientene.

Nå skal hver avdeling evaluere og se hva som kan forbedres.

Johansen peker likevel på noen punkter:

– Det som gikk igjen, var at det kunne vært bedre kommunikasjon mellom avdelinger og bedre oversikt over hverandres planverk, for å sikre bedre pasientflyt. For eksempel ved behov for blodprøver, røntgen og liknende, sier han.

– Det overordnede inntrykket er at det gikk veldig bra. Det hadde stor verdi å samarbeide med Forsvarets sanitet, som hadde sine folk som en del av mottaksteamene inne på sykehuset, forteller Johansen.

Helsehuset: – Kastet inn i triageringen

Sykepleier Magnus Woll står i korridoren på helsehuset med blikket festet på hovedinngangen. 

Snart kommer de første skadde pasientene inn dørene.

Han er i pappaperm og skulle egentlig bare observere.

Etter øvelsen gjør Woll seg noen refleksjoner:

– Vi trenger å øve og kjenne på stresset. De har virkelig dratt øvelsen så langt det lar seg gjøre. Det er veldig bra.

Han mener utdanningen som sykepleier gjør at man i utgangspunktet skal være klar for både kriser, katastrofer og krig.

– Dersom det blir krig, da må vi hjelpe til

– Når man tar sykepleierutdanning, vet man jo at dersom det blir krig, da må vi hjelpe til.

Til daglig er Woll enhetsleder for forebyggende helse. Han jobber med jordmødre, helsesykepleiere, fysioterapeuter og leger.

– Ved krig vil vi måtte prioritere annerledes for å frigjøre helsepersonell. Da må man regne med å få andre oppgaver, sier han.

– Fra mitt perspektiv var dette en veldig vellykket øvelse. Vi fikk testet kapasiteten og kunne faktisk tatt imot enda flere, sier Woll.

Woll får støtte av helse- og omsorgssjef Hilde Eriksen Laksaa:

– Kommunen har kapasitet til å håndtere mer enn det vi gjorde i dag. I scenarioet ville det jo komme nye tog i de påfølgende dagene, så etter hvert ville nok kommunens smertegrense komme. Men ikke i dag.

Hun oppsummerer:

– Det er krevende å sette seg i krigsmodus. Vi vil trenge tydeligere klarhet fra myndighetene for hva en kommune kan la være å produsere av tjenester i en krigssituasjon.