Natos vinterøvelse Cold Response starter på mandag. 

Som beredskapssjef i Narvik, den mest sentrale kommunen under øvelsen, har Ole Tobias Olsen store ting å holde i om dagen.

Rundt 25 000 soldater fra 14 Nato-land kommer til Nord-Norge for å øve. 

Svært mange av dem skal innom Narvik.

– Jeg har nok å gjøre, bekrefter han.

– Djevelen ligger i detaljene, det er fremdeles mindre ting som må på plass. Men jeg sover på natta.

– Største stresstest av krigsberedskap på flere tiår

Ole Tobias Olsen er sykepleier med erfaring fra Forsvaret, utenlandsoppdrag i Kabul og som leder av akuttmottaket ved UNN Narvik.

– Jeg koordinerer alt kommunen skal gjøre rundt øvelsen, og med alle samarbeidspartnere som øver på alliert mottak, sier han.

Olsen forteller om hva som venter lokalsamfunnet de neste dagene, og en av dagene krever spesielt mye:

– 12. mars. Den dagen gjør vi den største stresstesten av helsevesenets krigsberedskap på flere tiår, sier han. 

Under planlegging av denne øvelsen har bakgrunnen som sykepleier gitt en bedre situasjonsforståelse av hva som vil kreves av helsetjenesten under voldsomt press, understreker han.

Mye skjer samtidig denne dagen, og ikke alt er i Narvik:

Tromsø: I Tromsø øves mottak av en hurtigbåt med skadde fra fronten. De fleste av pasientene skal til UNN Tromsø.

Fjelldal: En buss kolliderer med en tankbil og skaper kjemisk forurensning. Her trenes triage og fordeling av pasienter mellom kommunehelsetjeneste og spesialisthelsetjeneste.

Narvik: Et stort antall sårede soldater kommer fra Finland til Narvik med tog. 

Helseøvelsen starter på skrivebordet

Alle aktørene starter å øve før 12. mars – men da virtuelt, som en skrivebordsøvelse.

– Det kommer en anmodning fra Nato til Norge om å bidra som vertsnasjon etter at artikkel 5 er utløst i Nato-traktaten. Finland er under angrep. Norske myndigheter gir så et oppdrag til Helse Nord og Statsforvalteren. 

– Med en gang vi får oppdraget, begynner vi planleggingen.

– Øvelsen starter fysisk onsdag morgen med at toget kjører den siste kilometeren inn på stasjonen like ved Narvik havn.

Pasientene skal behandles i Narvik og deretter evakueres videre sørover.

Fra toget i Narvik vil pasientene evakueres med både buss, hurtigbåt, ambulanser og militære ambulanser.

Mange av de sårede skal tas imot på UNN Narvik, noen skal til kommunehelsetjenesten og noen til tannlege.

100 skadede, dag etter dag

En stor del av øvelsen er å avgjøre hvilken pasient som skal hvor. De avgjørelsene vil i sin tur avdekke hvor det er størst behov for helsepersonell, medisiner og utstyr.

– Ved Helsehuset tester vi ut å doble sengekapasiteten ved legger to pasienter inn på enkeltrom. Vi har en hel etasje som ikke er tatt i bruk i vanlig drift enda, så her øver vi uten å måtte flytte på de som allerede er her. 

Alle øvelsene skjer samtidig som det er vanlig drift av helsetjenestene, både på sykehuset og i kommunehelsetjenesten.

Øvelsen foregår én dag, men i scenarioet må de være klare til å ta imot 100 nye pasienter allerede neste dag, og deretter hver dag i uoverskuelig framtid.

– Hovedpoenget med øvelsen er å identifisere de dilemmaene som oppstår når helsevesenet er under voldsomt press.

– Dette er en veldig bra øvelse fordi den berører mange elementer som det ikke finnes planverk for i dag. 

Sykehuset er nytt, og Ole Tobias var med i planleggingen av akuttmottaket, der han den gang var seksjonsleder.

– Vi etterspurte tilfluktsrom, men det har det ikke blitt. Det er et stort fjell rett ved siden av som kan gjøres noe med, sier han, og lar setningen henge i luften. 

Han mener det er mye å hente i å tenke beredskap slik man gjorde før. 

– Det er definitivt på tide å hente inn igjen gammel kunnskap, sier Ole Tobias Olsen.

Under bakkenivå på det gamle sykehuset var det innredet et katastrofesykehus.

– Om vi ser på sykehusene som ble bygget under den kalde krigen, der er det tenkt beredskap, med tilfluktsrom under sykehusene. De planene må vi hente frem og gjøre noe med. Vi planlegger nå for hendelser høyere opp på krisespekteret, i klartekst vil det si katastrofer og krig.

Men alt har ikke tålt tidens tann. 

– Krigsevakueringsplanene i nord, for eksempel, de må lages på nytt og tilpasses situasjonen nå.

Dypt inne i planleggingen

Ole Tobias har vært med på å utforme scenarioet som utspiller seg under den store vinterøvelsen. 

Den foregår ikke bare i Narvik, men flere steder i Nord-Norge. 

– Vi er fire aktører som har jobbet veldig tett for å få til dette. 

– Jeg har vært dypt inne i planleggingen, men ikke alene. Narvik kommune, HV 16, Forsvarets sanitet og Helse Nord har samarbeidet tett for å jobbe ut scenarioet.

Han er spent på hvordan gjennomføringen blir, og forventer at mye vil komme opp i dagen:

– Det å identifisere mangler i planverket har vært veldig viktig, slik at vi i etterkant kan jobbe oss gjennom manglene og systematisk tette hullene. 

Mener mye må avklares framover

Ole Tobias Olsen trekker frem flere problemstillinger som han mener må avklares i nærmeste fremtid.

Samarbeid:

– Under øvelsen skal vi fungere sammen som ett helsevesen. Her i Narvik er vi for eksempel omtrent 500 helsepersonell på sykehuset og cirka 750 i kommunen. Hvordan skal vi virke sammen i én sammenhengende helsetjeneste? Det er et dilemma man må finne ut av.

– Og selv om vi ikke må flytte på sykehjemspasienter i denne øvelsen, er det viktige spørsmål knyttet til akkurat det: Dersom et sykehjem må ta imot hardt skadde soldater for å avlaste sykehuset – hvor skal pasientene som allerede er der være? Hvem skal ta seg av dem? Hvor skal en pasient med et vanlig lårhalsbrudd sendes?

Prioritering:

Helsepersonell som står midt i en masseskade må handle og prioritere raskt. Samtidig forsvinner ikke pasientene de har til vanlig.

– I en krigssituasjon vil hovedfokus være å få skadde soldater raskest mulig tilbake til fronten. Dette vil kreve tøffe prioriteringer. Mandatet må være helt klart for helsepersonell som står i situasjonen. 

Behov for lovendringer:

Kommunene har i dag en lovpålagt plikt til å gi helsetjenester til innbyggerne. 

– Hvor det er behov for lovendringer og tilpasninger håper jeg vil komme tydelig frem i løpet av øvelsen.

Hva skal lagres lokalt:

Behov for medisinsk utstyr og medisiner er et annet tema han er opptatt av:

– I en krigssituasjon vil vi ikke vite hvor lenge helsetjenestene må holde ut. Derfor er det helt avgjørende at vi nå trener og avdekker hvor det stopper opp, hva vi må styrke, hva vi må avklare.

– Voldsomt antall besøkende

Selv har han tidvis en stand-in for seg selv i kriseledelsen i kommunen. Som koordinator for selve øvelsen har han rett og slett ikke tid til å være i sin daglige rolle fullt ut.

– En x-faktor er det voldsomme antallet besøkende. Det er mange aktører som vil møte ordføreren, meg, andre i ledelsen.

– Jeg har planlagt øvelser før, men ikke noe som er så stort som dette. Men det er en nødvendighet.

Drivkraften

Ole Tobias Olsen har et stort engasjement for helseberedskap. 

Han har fire år i Forsvaret og befalsutdanning. 

I 2004 og 2005 var han i Kabul, som lagfører for stormlag.

– Tiden i Forsvaret har vært definerende for hva jeg har ønsket å jobbe med. Jeg sluttet i Forsvaret da jeg kom hjem fra Afghanistan, og begynte på sykepleien i Narvik. 

Ferdigutdannet søkte han seg til akuttmottaket ved UNN Narvik. Der ble han etter hvert seksjonsleder.

– Jeg har også en master i helseledelse og har vært kommunalsjef for helse og velferd i Narvik kommune. 

I 2023 gikk han over til stillingen han har nå.

– Drivkraften min er å bygge beredskap, stein for stein.