Storøvelsen i gang. Dette har sanitetssoldat og spesialsykepleier Lars i sekken

Lars Martin Sandbakken jobber til vanlig som spesialsykepleier på UNN Tromsø. Denne uken er han sanitetssoldat i HVs innsatsstyrke under Cold Response.

RAMSUND (Sykepleien): Økt spenning og en langt mer urolig verden er bakteppet når soldater fra hele 14 nasjoner samler seg til Cold Response-øvelsen, en av årets viktigste øvelser for Forsvaret.

Den ledes av Norge og skal foregå i Norge og Finland i ti dager til ende.

En sykepleier på hvert lag

Lars Martin Sandbakken er ute i felt mellom Evenes flyplass og Ramsund. Det er iskaldt. Snøen laver ned og skjuler gjørma.

Her har innsatsstyrke Claymore i Heimvernsområde 16 (HV) slått leir.

– Vi ligger nær frontlinjen. Hvert lag har en sykepleier med seg ut. De sårede bringes hit, og vi tar hånd om dem fra hjelpeplassen vi har etablert.

Sandbakken hiver på seg sanitetssekken, arbeidsverktøyet han bruker i felt. Den er lett, men stappfull av utstyr.

En kikk ned i sekken til Sandbakken

– Sanitetssekken er satt opp for bruk i «Role 1», forteller Sandbakken.

Han har nok medisinsk utstyr til å hjelpe en eller to personer, anslår han.

Sandbakken viser villig frem alt han har av utstyr, både i sekken og i grunnutrustningen han har på kroppen.

bilde av sekken til sanitetssoldaten — LETT: Sanitetssekken er spesielt satt opp for bruk i «Role 1». Den veier rundt ti kilo. *Foto: Erik M. Sundt*
Les mer

Sandbakken gjennomførte førstegangstjeneste som sanitetssoldat og valgte å utdanne seg til sykepleier etter dette. På Universitetssykehuset Nord-Norge i Tromsø jobber han på infeksjonsmedisinsk sengepost.

Han har vært HV-soldat siden 2017.

Sanitetstroppen drifter en «Role 1»-hjelpeplass og har utstyr deretter under denne øvelsen.

– Vi tilstreber å være nært nok striden til å kunne opprettholde mål om tid til behandling.

Oppgaven er å få dem tilbake i strid

Sandbakken bærer hærens standardvåpen. Men han er sanitetssoldat. Han kan besvare ild, men angriper ikke en fiende.

– Hvis fienden overholder Genève-konvensjonen og reglene for krig, så skyter de ikke på sanitetssoldater, sier Sandbakken.

– Hva er din oppgave i krig?

– Det er å behandle skadde soldater, så de kan tilbakeføres til laget sitt. Eller stabilisere livstruende skader, så soldaten kan transporteres til høyere nivå for behandling.

Sandbakkens utsagn understrekes når han forklarer hva feltsaksen brukes til.

– Vi klipper opp rundt skader, så vi kan se huden og bedømme skaden. Men vi klipper så lite som mulig om soldaten kan gå tilbake i strid. Av og til er det bare et streifskudd. Det handler også om hypotermiforebygging, sier han.

Fakta

De ulike evakueringsnivåene for sårede

• Role 1 representerer akuttmedisinske tiltak og stabilisering av den skadde. Normalt er det her lege, eksempelvis på en hjelpeplass.
• Role 2 representerer evakueringen av den skadde til en sanitetsenhet eller et feltsykehus. Her kan skadebegrensende kirurgi utføres for å stabilisere den skadde.
• Role 3 representerer evakueringen av en skadde til et større behandlingssenter, for eksempel et sivilt sykehus som oppfyller kravene, eller et militært Role 3. Dette nivået gir muligheter for mer spesialisert medisinsk behandling og kirurgiske inngrep.
• Role 4 representerer evakueringen av den skadde til et høyere nivå av helsetjenester, for eksempel et sivilt sykehus eller spesialiserte medisinske sentre utenfor det militære systemet.

bilde av role-ene i natos evakueringsplan

* Taktisk evakuering med fly skjer vanligvis med et Hercules-fly. Slike oppdrag gjennomføres ofte fra områder der infrastrukturen er skadet. Strategisk evakuering med fly er som de som gjennomføres fra Ukraina i dag. Pasienter med krigsskader fraktes da til andre land, blant annet Norge. Helikopter brukes når luftrommet er trygt.

Kilde: Forsvarets sanitet