NARVIK (Sykepleien): I et underjordisk, bombesikkert og nedlagt katastrofesykehus midt i Narvik sentrum står sykepleiere og leger fra Helse Nord og Forsvarets sanitet skulder til skulder og opererer. Det er skuddskader, stikkskader, sår.

Bakteppet er den pågående militærøvelsen Cold Response i Nord-Norge og Nord-Finland.

Kjelleren i gamle Narvik sykehus er gjort om til et lite feltsykehus med akuttmottak, to operasjonsstuer og sengepost. I tillegg er det postoperativ avdeling, blant annet med to respiratorplasser.

Enkelt utstyr

Markører spiller sårede soldater som har kommet fra et skadested med missilnedslag.

På operasjonsbordet ligger griser i dyp anestesi. 

Se faktaboks lenger ned i saken.

I tre døgn har militært og sivilt helsepersonell øvd på krigskirurgi. Med enkelt utstyr har de fått mengdetrening i å stoppe blødninger, amputere lemmer, bandasjere og sy.

Lært mye

Til daglig jobber operasjonssykepleier Elin Nilsen på operasjonsavdelingen på UNN Narvik. 

Hun har vært med på kurset alle tre dagene og forteller at de har hatt teori, lært om det militære oppsettet og tankegangen. 

– Vi har øvd på mottak, prioritering, akutte amputasjoner for å redde liv. Og så har vi øvd mye på å operere akutte blødninger inne i buken.

Hun har kjent spesielt på det å dokumentere mens hun holder på.

– Det er en stor utfordring, for du er så fokusert på den livreddende jobben du står midt oppe i. 

– Jeg har gjort meg noen erfaringer og lært mye. Det er viktig å være mest mulig forberedt og samtidig klare seg med det man har.

Ny vri på gammelt kurs

Forsvaret har hatt kurs i krigskirurgi siden midten av 70-tallet, men det som skjer i Narvik, er nytt:

– Det er første gang i nyere tid at sivilt helsepersonell øver sammen med helsepersonell fra Forsvaret på denne måten, sier Marius Svanevik, overlege og kirurg i Forsvarets sanitet.

– En av de store forskjellene på dette kurset og det vi vanligvis har på Sessvollmoen, er at på Sessvollmoen trener vi opp helsepersonellet slik at de skal kunne ta imot slike skader på sykehusene sine. Her trener vi mer på samhandling mellom sivilt helsepersonell og helsepersonell fra Forsvaret i tilfelle konflikt og krig, sier han.

– Vi må improvisere

På militær side er akuttsykepleier Rebekka Lie. Hennes rolle på kurset er å bistå de sivile i akuttmottaket – eller ER (emergency room), som det heter denne dagen.

Hun står på beredskapskontrakt med Forsvaret og er kledd i grønt under kurset. Kontrakten innebærer at hun seks uker i året er inne på samtrening i Forsvaret og gjør ulike øvelser. 

Ellers i året jobber hun som akuttsykepleier på Skien interkommunale legevakt.

– Vi må rigge oss annerledes enn i det sivile, og vi har heller ikke tilgang på så mye utstyr som i det sivile. Vi må improvisere mer, slår hun fast.

Kan utvides til flere sykehus

Hvis evalueringen viser at dette er en god måte å øve sammen på, kan det være aktuelt å fortsette, slik at flere leger og sykepleiere får erfaring med å samarbeide med helsepersonell fra Forsvaret.

Forsvaret har bare rundt 1 prosent av det totale antallet helsepersonell i Norge.

– Den sivile helsetjenesten er den vi vil måtte bruke i en krig. Derfor er det viktig å øve, slik at også sivilt helsepersonell er trent på å håndtere skader som man heldigvis sjelden ser i fredstid, sier Petter Iversen, sjef for Forsvarets sanitet.